LBNF10211 Kropp og helse, økologi og uteskole (1-7) (Vår 2012)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Remmen, Halden
Emneansvarlig:
Rune Aae
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk i valgfaget Naturfag I i grunnskolelærerutdanningen 1-7.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen påkrevde forkunnskaper, men Naturfag 102 bygger i noen grad på temaer fra emnet Naturfag 101.

Undervisningssemester

Emnet går over ett semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskapsmål:

Studenten

  • har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer fra ulike naturtyper.
  • har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold.
  • har kjennskap til vanlige vær og klimaelementer og lokale værfenomener og lokalklimatiske forhold.
  • har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler.
  • har kunnskap om naturvitenskapelig metode, forskerspiren og undersøkende naturfagsundervisning.
  • har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesiell fokus på sansene.
  • har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil.
  • har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen 

Ferdighetsmål:

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag.
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning utendørs som fremmer elevenes undring, naturglede og ansvarsfølelse.
  • har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger.
  • kan drøfte problemstillinger i naturfagsundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø.
  • kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen.
  • kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevenes læring.
  • kan anvende naturfaglig kunnskap i samtale med elevene om naturen og naturfaglige fenomener.
  • kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevenes undring og læring i naturfag.
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tiltak.
  • kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter.
  • kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglig og flerfaglige sammenhenger.
  • kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Generelle mål:

Studenten

  • har innsikt i hvordan gjeldende læreplan og lærebøker for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisningen.
  • har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer.
  • kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon.
  • kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag.
  • kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Innhold

Emnet baseres primært på naturen som læringsarena. Studentene arbeider med oppgaver alene, parvis eller i basisgrupper, uten eller sammen med veileder, og også sammen med andre naturfag/utefagsstudenter. Studentene er delt i basisgrupper som vil bli benyttet der det er naturlig. Parallelt vil teoristoff presenteres som forelesninger eller ved laboratorieforsøk og demonstrasjoner i klasserom.Det legges opp til tre overnattingsturer som studentene selv må påkoste:

  • mars: overnatting i lavvo. På denne turen har man særlig fokus på temaer som vinterøkologi, spor og sportegn, samisk kultur.
  • april: i skjul på orremyra med fokus på orrhanespill/lek, bever, amfibier, fuglesang.
  • mai: padletur rundt Tjärnö i Sverige med to overnattinger hvor saltvannsøkologi vektlegges, livet langs fjæra, snegl og muslinger, fisk, tang og tare, vårblomstring, mer fuglesang, noe insekter

Undervisnings- og læringsformer

Studentene er organisert i basisgrupper i grunnskolelærer-utdanningen 1-7.  Det blir lagt vekt på at studentene skal møte varierte arbeidsformer; ekskursjoner, feltarbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og individuelt arbeid. I studiet legges det stor vekt på å gi studentene trygghet i å bruke naturen som læringsarena i naturfag og andre fag. En stor del av undervisningen vil derfor foregå utendørs til alle årstider. I løpet av studiet må studentene regne med 10-12 dager hjemmefra i forbindelse med overnattingsturer i naturen.

Praksis

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i Studieplan for grunnskolelærerutdanningn 1-7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Emnet har seks arbeidskrav:

  • En individuell oppgave knyttet til 'Forskerspiren'. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.
  • Godkjent mappe i fysikk som inneholder temaer om egenprodusert undervisningsopplegg knyttet til elektrisitet eller mekanikk (kan testes ut på elever i praksisperioden), et teknologiprosjekt etter nærmere retningslinjer og et opplegg fra Vitensenteret i Sarpsborg.
  • Etterarbeid fra lavvoturen i gruppe, med svar på oppgaver og vektlagte temaer.
  • Referat etter turen på orremyra med temaene vektlagt der.
  • Etterarbeid fra padleturen i gruppe, med tilhørende arbeidsoppgaver og temaer.
  • Deltagelse på to dagsopplegg med skilek og lek i snø og livredning

Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen

Eksamen

Ved godkjente arbeidskrav kan studenten fremstille seg til en muntlig, individuell eksaminasjon med enkelte praktiske ferdigheter som del av eksamen. Eksamen varer normalt 30 min.

Det benyttes bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårligste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikke bestått.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at de deltar i evaluering av studiene. Dette emnet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten på undervisningen.

Studentene gis anledning til anonymt å gi tilbakemelding på studietilbudet med dens innhold.

Litteratur

Endelig oppdatert litteraturliste vil foreligge innen semesterstar.

Følgende kompendier foreligger i PDF format og er aktuelle i emnet:

Stjernehimmelen
Vær og klima
Livet i dammer og tjern
Ferskvann
Livet i fjæra
Fugler
Skogøkologi
Jordøkologi
Lek og læring i naturen
Biologisk mangfold
Kjemi
Mekanikk
Elektrisitet

Rachel Carson 1952: Ta vare på undringen (Essay oversatt av RN)

I tillegg til dette tenker vi benyttet følgende smånøkler:

Nordbakke Roy: Bestemmelsesnøkkel for spor og sportegn, Aschehoug 2001
Nordbakke Roy: Bestemmelsesnøkkel for smådyr i ferskvann, Aschehoug 2000
Nordbakke Roy: Bestemmelsesnøkkel for busker og trær, Aschehoug 2001
Nordbakke Roy: Bestemmelsesnøkkel for smådyr på land, Aschehoug 2002
Nordbakke Roy: Bestemmelsesnøkkel for tang og tare, Aschehoug 2002
Nordbakke Roy: Bestemmelsesnøkkel for smådyr i saltvann, Aschehoug 2000

Humanbiologi (samme lærebok som for GLU-2, NF102):

- Dietrichs, Spen, Petter Hurlen & Kari C.Toverud 2002 (eller nyere). Den forunderlige kroppen. - Universitetsforlaget. 112 s.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:47:59