LUPEL310 Lærers profesjonelle rolle og identitet (5-10) (Høst 2012)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn (240 studiepoeng). Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
-har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur.
-har kunnskap om samarbeidet med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling 
-har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
-har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
-har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
-har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole
-har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
-har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden

FERDIGHETER
Studenten
- kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
- kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
- kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
- kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
- kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
- kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
- har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Emnet fokuserer utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.

  • Læring
    •  Skolen som lærende organisasjon i en skole preget av mangfold
  • Organisasjon og samfunn
    • skolens samfunnsmandat: Skolen i et samfunns-, politisk- og organisasjonsperspektiv, demokrati og dannelse
    • endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
    • skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
  • Etikk
    • kunnskap om, forebygging og håndtering av konflikter i skolen
  • Samarbeid
    • planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingsamtaler med elever og foreldre
    • samarbeid med kollegaer og ulike instanser
  • Overganger i skolen
    • overgang mellom  barneskole og ungdomsskole og overgang mellom  ungdomsskole og videregående skole
  • Entreprenørskap  og innovative læreprosesser
  • Vitenskaplig forskningsmetode 
    • tolking av vitenskapelige tekster
    • innføring i kvantitativ  metode

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen.

læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Praksis

Det er tre uker praksis i høstsemesteret. Studentene leverer individuell praksisrrapportering. Tid for praksisperiode og frist for praksisrapportering framgår av  semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Deltakelse i seminarer
  2. Deltakelse på profesjonsdagene
  3. Individuell praksisrapportering
  4. Planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap
  5. Samle informasjon fra barne- og ungdomsskole(r) om hvordan skolene gjennomfører overganger. Skrive en tekst om arbeidet som gjøres og refleksjoner knyttet til dette (2000 ord)
  6. Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven

Arbeidskrav ene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av  faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen med varighet ca 30 minutter.
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med karakterreglene A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturlista oppdatert 15. juni 2012. Det tas forbehold om endringer før studiestart.

*Kompendium

Bratholm, B. (2003) Kan du veilede meg, lærer? Om veiledning og lærerrollen i grunnskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5-6 (11s)

Alberti-Espenes, J. (2012) Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal Akademiske (192s)

Berglyd, I.W. (2003) Skole - hjem samarbeid - avstand og nærhet. Bergen: fagbokforlaget. (108s)

Breilid N. og L.M. Lassen (2012) Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Stray, Janicke Heldal (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21s) *

Eriksen, T. B. (2011) Et internasjonalt blikk på skole og utdanning. Hva lærer studentene i praksis? Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 4: Internasjonalisering, skole og utdanning i andre land.) (60s) *

Glavin, K. og B. Erdal (2007) Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i Kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget (270s)

Lillejordet, S.& A. Tolo (2006) «Ledelse i en multikulturell skole». Norsk pedagogisk tidsskrift 02/2006 (10s)

Munthe, E. (2005) Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (12s)

Nerland, M. (2006) Vilkår for reflektert praksis i utdannings-institusjoner. Nordic Studies in Education. Nr. 1 (12s)

Nilsen, T. D & M. Sønneland (2010) Lyset i vest? - En analyse av grunnleggende forestillinger i læreplanens generelle del. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (11s)

Postholm, M. B.; P Haug; E. Munthe; R. J. Krumsvik (red.) (2012) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Røthing, Å. og S.H.B. Svendsen (2009) Seksualitet i skolen - perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen Akademiske. Kap. 9 *

Selvik, T. (2004) Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5 (14s)

Søreide, G. E. (2007) The public face of teacher id entity- narrative construction of teacher identity in policy documents .Journal of Education Policy. Vol. 22, No. 2 (17s)

Ulvik, M. (2007) Lærerutdanning som danning. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (12s)

Wittek, L. (2012) Læring i og mellom mennesker- en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (202 s)

Østrem, S. & B. Hanssen (2007) Det levende lærerarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (11s)

1180 s

Offentlige dokumenter og rapporter
Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa:
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Kunnskapsløftet, Grunnleggende norsk for språklige minoriteter
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=431050

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr 22 (2010 - 2011) Motivasjon - Mestring - Muligheter, Ungdomstrinnet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251  (lesedato 14.06.12)

Stortingsmelding nr18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487  (lesedato 14.06.12)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:47:58