LUPEL212 Den lærende elev i skole og samfunn (5-10) (Høst 2012–Vår 2013)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Kari Iren Spernes
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn (240 studiepoeng). Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om mangfoldet i familieformer, barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
- har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
- har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
- har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
- har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
- har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
- har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet
- har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring
- har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

FERDIGHETER
Studenten
- kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
- kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer
- kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
- kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
- kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
- kan nyttiggjøre flerkulturell kompetanse i samarbeid med andre

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- har forståelse for mangfold i skole og samfunn og den betydningen det har for elevenes læring
- kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene sosialisering og samfunn, læring, didaktikk, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap.

Sosialisering og samfunn: Barn og unges oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn, sosialiseringsprosesser, elevrelasjoner, barne- og ungdomskultur, kjønnsidentitet, psykisk helse, barn og unge i vanskelige livssituasjoner og sosiale medier

Læring: Forutsetninger for læring knyttet til mangfold, variasjon og inkludering

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning i en skole preget av mangfold

Ledelse: Kommunikasjon/dialog, klasseledelse og ledelse av læringsarbeid

Etikk: Etiske dilemmaer knyttet til barn og unge i vanskelige livssituasjoner, barn og unges mentale helse samt barn og unges rettigheter

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving og intervju som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet

 

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon og styrking av profesjonen. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.


Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporter framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Deltakelse i seminarer
  2. Deltakelse på profesjonsdagene (høst og vår)
  3. Individuell praksisrapportering (høst og vår)
  4. Gruppearbeid der gruppa skal lage en quiz over temaene i emne 102, se mer informasjon i semesterplanen. 
  5. Basisgruppa skal sammen foreta intervju av lærere. Det skal utarbeides en problemstilling knyttet til sosialisering eller læring i en skole preget av mangfold. Refleksjoner rundt intervju som metode er eget punkt i praksisrapporten. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst)
  6. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102. Fagteksten skal være på  4000 ord (vår)
    a. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis
    b. Gjennomføre intervju ved praksisskolen
    c. Levere førsteutkast til fagtekst
    d. Delta i responsgruppe
    e. Presentere fagteksten for medstudenter
    f. Teksten skal leveres til angitt tid 

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.  

Eksamen

Eksamen består av to deleksamner:
Deleksamen 1: Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på  4000 ord (se arbeidskrav 6). Fagteksten vil bli vurdert av intern og ekstern sensor med karakter A - F. A er beste karakter og F er ikke bestått.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen tar utgangspunkt i spørsmål fra quizene (arbeidskrav 4). Ingen hjelpemidler tillatt. Intern sensor med karakter bestått/ikke bestått.

Det gis en samlet karakter for emnet. Begge deleksamnene må være bestått for å få karakter i emnet. Dersom en av deleksamnene ikke er bestått kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3)

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdater 14. september 2012.

Arnesen, Anne Lise (2004) Det pedagogiske nærvær – inkludering i møte med elevmangfold. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 5- 8 (130 s)

Befring, Edvard og Duesund, Liv (2012) «Relasjonsvasker. Psykososial problematferd» I: Befring, Edvard og Tangen, Reidun (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk ()

Bugge, Renate Grønvold (2008) Når krisen rammer barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget (124 s)

Erstad, Ola (2007) Den femte grunnleggende ferdighet – noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, no. 91 s.43-55 (12 s)

Haugen, Richard (red.) (2010) Barn og unges læringsmiljø – med vekt på lærevansker. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap. 1-4 (115 s)

Nome, Dag Øystein (2011) Skolen – mellom ungdom og sosiale medier. Norsk pedagogisk tidsskrift, no. 95 s.70-78 (8 s)

Postholm, May Britt; Haug, Peder; Munthe, Elaine; Krumsvik, Rune Johan (red.) 2011: Elevmangfold i skolen 5-10. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Postholm, May Britt & Jacobsen, Dag Ingvar 2011: Læreren med forskerblikk - Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget (136 s)

Spernes, Kari (2012) Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal (230)

Svanberg, Ray & Wille, Hans Petter (red.) 2009: La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 8, 10 og 11(86 s)

Totalt antall sider: ca. 1060

Offentlige dokumenter og rapporter

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010: Det magiske øyeblikket – Hvordan komme i kontakt med ungdom som sliter. Veiledningshefte og film fra barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (kan også bestilles uten kostnad)
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2010/Veiledningshefte_Det_Magiske_oyeblikket.pdf

Gávnos, samisk innhold i Kunnskapsløfte – et ressurshefte for lærere
http://www.udir.no/Brosjyrer/Samisk-innhold-i-Kunnskapsloftet--et-ressurshefte-for-larere-i-grunnopplaringen/

Kunnskapsløftet, Grunnleggende norsk for språklige minoriteter
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=431050

Kunnskapsløftet, Morsmål for språklige minoriteter
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=432536

Kunnskapsløftet, Veiledning og kartleggingsverktøy for Grunnleggende norsk
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/_Veiledning---lokalt-lareplanarbeid/Kartleggingsverktoy-og-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/

Likeverdig oppæring i praksis! (2007-2009) Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/planer/2007/likeverdig-opplaring-i-praksis.html?id=450598

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7.html?id=606151

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom
http://www.udir.no/Rundskriv/Rundskriv-2009/Udir-7-2009-Rett-til-videregaende-opplaring-for-minoritetsspraklig-ungdom/

Temahefte; Om språklig og kulturelt mangfold (for barnehagen, men nyttig å kjenne til)
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290160-temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf

Temahefte; Om samisk kultur (for barnehagen, men nyttig å kjenne til)
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf

Redd barna. Hvordan står det til med barns rettigheter i Norge? Hva FNs barnekomite mener Norge bør gjøre for å oppfylle barns rettigheter.
www.reddbarna.no/?hmfile=2X7I0ffOD8gp56uPxwf2_w==

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:47:57