LUPEL111 Tilrettelegging for elevens læring og utvikling (5-10) (Høst 2012–Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn (240 studiepoeng). Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. 

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
- har kunnskap om læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever
- har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
- har kunnskap om bruk av digitale verktøy
- har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
- har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
- har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
- har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
- kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
- kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
- kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
- kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
- kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev
- kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
- kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene; læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk, og vitenskapelig forskningsmetode.

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06)

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid       

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse for forskningens betydning for praksisfeltet

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret. Studentene leverer obligatoriske praksisrapporter med praksisrefleksjon etter hver periode. Praksisrefleksjonene skal være en del av praksisrapporten knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporter framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskrav i høstsemesteret:

1. Deltakelse i seminarer
2. Deltakelse på profesjonsdagen
3. Individuell praksisrapportering
4. Basisgruppa skal sammen observere læringsarbeid i klasserommet og presentere funn og refleksjoner rundt disse for de andre i studentgruppa.
5. Gruppearbeid der gruppa skal lage en Quiz over grunnleggende begreper i PEL. Quizene besvares i gruppene
6. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale fagområder innenfor PEL 101
   A) Levere problemstilling til fagtekst

Arbeidskrav i vårsemesteret:

1. Deltakelse i seminarer
2. Deltakelse på profesjonsdagen
3. individuell praksisrapportering
4. Individuell observasjon av læringsarbeid i klasserommet og presentere funn og refleksjoner rundt disse for de andre i studentgruppa.
5. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale fagområder innenfor PEL 101 
   A) Levere førsteutkast til fagtekst
   B) Delta i responsgruppe
   C) Presentere fagteksten for medstudenter

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Eksamen

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter (høst). Eksamen vil bli vurdert av én intern og én ekstern sensor med karakterregel A - F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Deleksamen 2: Individuell fagtekst omfang ca. 3000 ord (vår). Fagteksten vil bli vurdert av to interne sensor med karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Det gis én samlet karakter i emnet.

Dersom en av deleksamenene ikke bestås, kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturlista sist oppdatert 15. juni 212. Med forbehold om endringer før studiestart.

Adalsteinsdottir, K. (2004) Teachers' Behaviour and Practices in the Classrooms. Scandinavian Journal of educational Research, Vol. 48, No. 1 (21s) http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/0031383032000149869 (lesedato 14.06.12)

Aldenmyr, S. I.; A. Paulin & K.G. Zetterqvist (2009) Profesjonsetikk for lærere. Oslo: Gyldendal akademisk (150 s)

Dæhlen, Marianne; Smette, Ingrid & Strandbu, Åse 2011: Ungdomsskoleelevers meninger om skolemotivasjon - En fokusgruppestudie. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 4/2011 (98 s)
http://nova.no/asset/4538/1/4538_1.pdf (lesedato 14.06.12)

Karseth, B. & B. U. Engelsen (2007) Læreplan for Kunnskapsløftet - et endret kunnskapssyn? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5 (9 s)

Klette, K. (2007): Bruk av arbeidsplaner i skolen - et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 4 (14 s)

Kristensen, M. (2009): Noen anbefalinger for god klasseledelse. Bedre skole. Nr. 4 (7 s)

Lyngsnes, K. & M. Rismark (2007) Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske (180 s)

Svanberg, Ray & Wille, Hans Petter (red.) 2009: La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-7 (195 s)

Postholm, M.B.; P. Haug; E. Munthe; R.J. Krumsvik (red.) (2011) Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Postholm, M.B. & D.I. Jacobsen (2011) Læreren med forskerblikk - Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget (136 s)

Slemmen, T. (2008) Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr.1 (11 s)

Throndse, I. (2011) Lærerens tilbakemeldinger og elevenes motivasjon. Nordic Studies in Education. Nr.3 (11 s)

Totalt antall sider 832

Offentlige dokumenter:
Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa:
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

St. Meld. St. 22 (2010 - 2011): Motivasjon - Mestring - Muligheter, Ungdomstrinnet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251 (lesedato 11.06.11)