LUNOR10411 Språk, litteratur og didaktikk (5-10) (Høst 2012)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for lærerutdanning
- Emneansvarlig:
- Leif Erik Vold
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Norsk i grunnskolelærarutdanning 5-10 (60 studiepoeng).
Undervisningssemester
3. semester (høst).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
KUNNSKAP
Studenten
• har utvidet innsikt i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikle leseforståelse og lesestrategier, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har kunnskaper om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium
• har utvidede kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangrer i moderne medium og innsikt i hvordan elever fra 5. til 10. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan benytte dem i eget tekstarbeid
• har kunnskaper om ulike teoretiske perspektiver og retninger i arbeidet med å forstå litteratur
• har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster
• har kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon)
FERDIGHETER
Studenten
• kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og begrunne karakterene som blir satt
• kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng
• kan veilede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale
• kan sammenlikne tekster skrevet for ungdom og voksne med hensyn til innhold, form og funksjon
• kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversettelse) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
• kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene
• har innsikt i norskfaget ut fra forsking og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiver på faget
• kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i offentlige rom og samfunnet
• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse
• kan se faget i et større dannelsesperspektiv og undervisninga som en del av opplæringa i et aktivt deltakerdemokrati
Innhold
Norsk 104 er konsentrert om fire fagområder
- Lesing og leseopplæring med vekt på ungdomstrinnet
- Litteratur
- Sammensatte tekster
- Språk og tekst i ulike medium. Adaptasjon
Det vil bli arbeidet både teoretisk og skoleretta med alle emnene, i samsvar med måla for læringsutbytte. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet vil det bli lagt særskilt vekt på i arbeidet med alle fagområdene.
Det vil også bli lagt vekt på at studentene skal utvikle egen kompetanse i både skriftlige og muntlige sjangrer.
Undervisnings- og læringsformer
Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesininger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolebiblioteket om emner som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.
Praksis
Studentene følger praksisplanen for utdanninga. Erfaringer fra praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Én obligatorisk veiledning i samband med arbeidet med semesteroppgava.
Én skriftlig fagtekst om et oppgitt emne med tilknytning til svensk språk og litteratur. Omfang ca 4 sider.
Arbeidskravene må leveres innen oppgitt frist. For å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskravene være godkjente.
Eksamen
Emnet har to deleksamener:
Deleksamen 1: En semesteroppgave av fagartikkeltypen med et kritisk, reflekterende og analytisk innhold knyttet til en eller flere av tekstene i studiet. Det er knyttet en obligatorisk veiledning hos faglærer til denne oppgaven.
Deleksamen 2: En firetimers skoleeksamen der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff fra pensumet. Tillatte hjelpemidler beskrives i semesterplanen.
Målforma på de to deleksamnene er valgfri, men én av dem må være på nynorsk og én av dem på bokmål.
Ved vurdering teller de to deleksamnene likt, og begge må være bestått for å få karakter i emnet.
Det blir benyttet bokstavkarakterene A - F.
Ved ikke bestått på en av deleksamnene, kan kun den deleksamenen som ikke er bestått tas på nytt.
Vurderinga blir gjort av en ekstern og en intern sensor.
Evaluering av emnet
Fagansvarlig har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3). Dette vil skje gjennom en sluttvurdering i form av et spørreskjema, som kan bli supplert med muntlige tilbakemeldinger fra studentene.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 3. mars 2012
Hele verk:
Islendingesaga: Soga om Gisle Sursson
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken
Henrik Ibsen: Vildanden
Amalie Skram: Lucie
Knut Hamsun: Sult
August Strindberg: Fröken Julie (NB: svensk utgave!!!)
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor
Dag Solstad: Genanse og verdighet
Per Olof Enquist: Kapten Nemos bibliotek (NB: svensk utgave!!!)
Karen Blixen: Vintereventyr (NB: dansk utgave!!!)
I tillegg kommer kompendium fra seksjonen med dikt og noveller. Disse vil være tilgjengelege før semesteret starter.
Teori:
Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen: Å lese i alle fag, Universitetsforlaget
Anne-Kari Skardhamar: Kunsten å lese skjønnlitteratur, Universitetsforlaget 2007
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget
Liestøl/Fagerjord/Hannemyr: Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen; Cappelen Akademisk