LUMMI40111 Mangfold og inkludering som politikk og forskningsfelt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv (Høst 2012)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Mangfold og inkludering i pedagogisk virksomhet (120 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studentene har

• avansert kunnskap om sentrale institusjoner og politiske dokumenter om mangfold og inkludering i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk
• har innsikt i ulike fagtradisjoner og forskningsfelt (spesialpedagogikk, flerkulturalitet, kjønn, etnisitet, sosioøkonomiske og sosiokulturelle forskjeller, interseksjonalitet) og hvilken rolle ulike mangfoldsdimensjoner fokus spiller for mangfoldsinkluderingspolitikk og pedagogisk praksis
?

Ferdigheter
Studentene kan

• analysere kritisk sentrale begreper og teorier om inkludering og mangfold i utdanning og samfunn og deres konsekvenser i pedagogisk virksomhet
• analysere politiske, juridiske og etiske sider ved mangfold og inkludering i profesjonsutøvelse i ulike pedagogiske virksomheter

Generell kompetanse

• Studenten har inngående kjennskap til norsk og internasjonal utdanningspolitikk og reformer som angår mangfold og inkludering
• Studenten kan vurdere integrerings- og utdanningspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske, institusjonelle og relasjonelle perspektiver.

Innhold

Det vil bli arbeidet med følgende tema:

• Mangfold og inkludering som kunnskaps- og forskningsfelt i nasjonal og internasjonal forskning
• Menneskerettigheter i internasjonale erklæringer og konvensjoner og sentrale internasjonale (utdannings) politiske dokumenter som angår ulike mangfoldsdimensjoner (kjønn, redusert funksjonsevne, minoritetsspråklig bakgrunn, etnisitet, kulturell bakgrunn) 
• Norsk utdanningspolitikk og reformer som angår mangfold og inkludering
• Norge i dag: nøkkeltall og perspektiver
• Integrerings- og inkluderingspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske, institusjonelle og relasjonelle perspektiver
• Mangfold og identiteter på grunnlag av kjønn, redusert funksjonsevne, sosial, språklig, religiøs og kulturell bakgrunn

Undervisnings- og læringsformer

Veksling mellom forelesninger, seminar, refleksjoner individuelt og gruppevis, erfaringsutveksling og diskusjoner i plenum.

Praksis

Ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk deltakelse på forelesninger og seminar (80 %)
• Deltakelse i basisgruppearbeid dokumenteres ved logg
• Individuell framleggelse av problemstilling til analyse og forberedt refleksjon over medstudenters framlegg

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Gruppepresentasjon ut fra oppgitt problemstilling. To dagers forberedelse. Intern sensur. Individuell vurdering. Karakterregel: Bestått/Ikke bestått.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

 

Litteratur

Litteraturliste sist oppdatert 29.6.2012. Det tas forbehold om endringer før studiestart.

Anbefalt litteratur av omfang på ca. 1000 sider.

Allan, J. (2008): The politics of inclusion. I: Allan. Rethinking inclusive education. The philosophers of difference in practice. Dordrect: Springer (s. 153-164). I kompendium.

Arnesen, A.-L. (red.) (2012). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget (kapittel 2, 3 og 12). Bestilt i bokhandelen.

Arnesen, A.-L., Mietola, R. og Lahelma, E. (2008). «Language of inclusion and diversity: policy discourses and social practices in Finnish and Norwegian schools». International Journal of Inclusive Education vol 11 nr 1 s. 97-110. Hentes på nettet.

Bae, B. (2010). "Realizing children's right to participate in early childhood settings: some critical issues in a Norwegian context", Early Years, Vol. 30, No. 3, October 2010, 205-218. Hentes på nettet.

Bakken, A. (2009). Kan skolen kompensere for elevenes sosiale bakgrunn? Utdanning 2009 (22s). I kompendium.

Bangstad, Sindre (2012). «Multikulturalismen og dens kritikere». I Bente P. Bø (red): Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser. Oslo: Abstrakt (s. 21-45). I kompendium.

Carlsson & Nilholm (2004). «Demokrati och inkludering. En begrepsdiskusjon.» I Utbildning och demokrati, vol 13, nr 2 s. 77-95. Hentes fra nettet.

De los Reyes P & D Mulinari (2005). Intersektionalitet. Stockholm: Liber (129 s). Bestilt i bokhandelen.

Egelund, N., Haug, P. og B. Persson (2006). Inkluderande pedagogik i skandinaviskt perspektiv. Stockholm: Lieber (utvalgte kapitler). Bestilt i bokhandelen.

Eriksen, L. L. (2008). «Verdifellesskap eller uenighetsfellesskap? Håndtering av uenighet i klasserommet». I: O. Leirvik og Å. Røthing (red.): Verdier. Oslo: Universitetsforlaget (s. 120-138). I kompendium.

Eriksen, T. H. (1999). Kulturterrorismen: Et oppgjør med tanken om kulturell renhet. Oslo: Spartacus (80 sider). Bestilt i bokhandelen.

Eriksen, T. H. (2007). «Mangfold versus forskjellighet». I Fuglerud og Eriksen (red.): Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo: Pax (s. 111-130). I kompendium.

Frønes, I. og H. Strømme (2010). Risiko og marginalisering. Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Oslo: Gyldendal, Akademisk (13-35). I kompendium.

Grönvik, L. & Söder, M. (red) (2008) Bara funktionshindrad? Funktionshinder och intersektionalitet. Malmö: Gleerups (9-24). I kompendium.

Gullestad, M. (2002). Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 5 og 9). Bestilt i bokhandelen.

Honneth, A. (2008). Kampen om anerkjennelse. Om de sosiale konflikters moralske grammatikk. Oslo: Pax (utvalgte kapitler). Bestilt i bokhandelen.

Kjeldstadli, K. (2008). Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering, Oslo: Pax Forlag (kap. 5, 6 og 8). Bestilt i bokhandelen.

Kymlika, W. (2010). "The rise and the fall of multiculturalism? New debates on inclusion and accommodation in diverse societies". I Vertovec. S & Susanne Wessendorf (red.): The Multiculturalism Backlash. European Discourses, Policies and Practices. London: Routhledge (s. 32-50). I kompendium.

Kylmicka, W. og Norman (1994). «Return of the Citizen» (s. 353-381). Hentes fra nettet.

Lidén, H., Lien, M. og H. Vike (2001). Likhetens paradokser. Antropologiske undersøkelser i det moderne Norge. Oslo: Universitetsforlaget (s. 11-85). Bestilt i bokhandelen.

Ljunggren (2011). «Utbildning – mellan individ, nation och samhälle». I: Utbildning och demokrati, vol 20, nr 3 s. 7-28. I kompendium.

Løvlie (2011). «Politisk danning etter 22 juli.» I: Utbildning och demokrati, vol 20, nr 3 s. 51-65. I kompendium.

Mohanty, C.T. 1984: "Under Western Eyes: Feminist Scholarship and Colonoial Discourses" i: On Humanism and the University I: The Discourse of Humanism Vol. 12, nr 3: 333–358. Durham: Duke University Press. Hentes fra nettet.

Røthing, Å. og S. H. B. Svendsen (2009) Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen akademisk forlag (Kap. 2, 3 og 7). Bestilt i bokhandelen.

Taylor, C. (1994). Multiculturalism. Examining the Politics of Recognition, Edited and Introduced by Amy Gutman, Princeton, New Jersey: Princeton University Press (s. 25-73). Bestilt i bokhandelen.

Vlachou, A. (2004) Education and inclusive policy-making: implications for research and practice, International Journal of Inclusive Education, 8(1), 3–21. Hentes fra nettet.