LU301NOR07 Norsk 301: Litteratur (Høst 2012)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Norsk 3 (30 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Studieenheten Norsk 3 krever at studentene har forkunnskaper i Norsk 1 + 2 eller tilsvarende. Man kan ta Norsk 3 samtidig med Norsk 2, men man vil ikke få utskrift av karakterene fra Norsk 3 før man har bestått Norsk 2.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studentene

• kan skrive en lengre fagartikkel om et bestemt litterært emne der man gjør bruk av litteraturteori
• kan bruke litteraturteori i lesing av litterære tekster
• kan delta i faglige samtaler om litterære teorier og tekster
• kan gå i dialog om egen skriving og kunne nyttiggjøre seg veiledning i forbindelse med oppgaveskriving

Innhold

Norsk 301 er et litterært emne som er bygd opp av tre deler:

• studium av litteraturvitskapelig teori og metode
• temastudium i litteratur
• individuell, selvvalgt oppgave i litteratur. Innholdet i denne oppgaven skal normalt være knyttet til innholdet i det litterære temastudiet.

Det faglige innholdet i dette emnet vil variere fra studieår til studieår, men er for tiden Henrik Ibsens forfattarskap med særlig vekt på dramaene etter 1877.

Undervisnings- og læringsformer

Egen aktivitet fra studentene si side står i fokus, og lærerne ved studiet fungerer som veilederer og rådgivere. Men studentene vil også møte nytt fagstoff gjennom forelesinger og seminar.

Studentene skal i løpet av studiet skrive en semesteroppgave i form av en fagartikkel på om lag 20 sider. Oppgaven skal leveres ved slutten av semesteret og fungerer som eksamenssvar. Studentene skal ha minst to obligatoriske veiledninger av faglærar i forbindelse med oppgaveskrivinga, og faglærer skal godkjenne temaet for oppgaven.

Praksis

Det er ikke knyttet praksis til dette emnet. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minst to veiledninger hos faglærer i forbindelse med oppgaveskriving
• Godkjent tema for semesteroppgave

Arbeidskravene må være godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Eksamen består av to deleksamener

a) Semesteroppgave (50 %).
Semesteroppgaven skal ha form som en fagartikkel, og er en hjemmeoppgave det blir arbeidd med gjennom hele semesteret. 

Formelle krav: Semesteroppgave skal ha et omfang på om lag 20 sider brødtekst. Målforma er bokmål. Emnet for fagartikkelen skal være knyttet til ett av emneområdene i Norsk 301.

b) Muntlig prøve (50 %).

Prøven er på totalt ca. 30 minutter, inkludert karakterfastsetting og tilbakemelding.

Ved eksaminasjonen kan kandidaten bli prøvd i alle deler av pensum.

Prøvene blir vurderte av en ekstern og en intern sensor.  Ved vurderinga vil det i tillegg til det faglige innholdet også bli lagt vekt på kvaliteten på de språklige ferdighetene. 

Dei to deleksamenene er likeverdige i vektinga og bygger på et felles kunnskapsgrunnlag. Karakterene i dei to deleksamenene i emnet blir til slutt slått sammen til én karakter. Prestasjonene blir vurderte etter en karakterskala fra A til F.

Dersom studenten ikke består en deleksamen, kan han/hun ta deleksamen på nytt.

Evaluering av emnet

Studentene får mulighet til å evaluere emnet hvert semester. Emneansvarlig har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av studentevalueringene.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 9. mars 2012.

A) Tekster:

10 verk av Henrik Ibsen med hovedvekt på skuespilla fra 1877 og seinere:

Et Dukkehjem

Gengangere

En Folkefiende

Rosmersholm

Fruen fra Havet

Hedda Gabler

Bygmester Solness

Lille Eyolf

John Gabriel Borkmann

Når vi døde våkner

B) Dramateori:

• Helleland, Wærp: Å lese drama, Universitetforlaget 2005
• Hemmer, Bjørn: Ibsen- kunstnerens vei, Vigmostad 2003
• Svend Christensen: Ibsen og teaterets konventioner (særlig kapitlene 'Højre - venstre', 'Blomsterne' og 'Belysningerne'); Gyldendalske boghandel Kbh., 1983. (Disse sidene blir lagt ut elektronisk)

C) Generell litteraturteori

• Mikhail Bakhtin: Epos og roman
• Roland Barthes: Lysten ved teksten, Solum 1998
• Victor Sjklovskij: "Kunsten som grep", I: Kittang, Atle: Moderne litteraturteori, Universitetsforlaget 1991 eller seinare
• Leif Erik Vold: Transtekstualitet hos Ibsen (i manuskript fra seksjonen)