LBPEL211 Den lærende elev i skole og samfunn (1-7) (Høst 2012–Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Undervisning og vurdering vektlegges sterkest i vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om mangfoldet i familieformer, barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster.
• har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

FERDIGHETER
Studenten

• kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
• kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
• kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter for å gjøre dem i stand til å møtes skolens og samfunnets utfordringer.
• kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• kan vurdere elevenes måloppnåelse.
• kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
• kan nyttiggjøre flerkulturell kompetanse i samarbeid med andre.

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• har forståelse for skolens og samfunnets mangfold og den betydningen det har for elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene samfunn, sosialisering, læring, didaktikk, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap;

Sosialisering og samfunn: Barn og unges oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn, sosialiseringsprosesser, barne og ungdomskultur, elevrelasjoner, kjønnsidentitet, psykisk helse, barn i vanskelige livssituasjoner og sosiale medier.

Læring: Forutsetninger for læring knyttet til mangfold, variasjon og inkludering.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning for en skole preget av mangfold.

Ledelse: Kommunikasjon/dialog, klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.

Etikk: Etiske dilemmaer knyttet til barn og unge i vanskelige livssituasjoner, barn og unges mentale helse samt barn og unges rettigheter.

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, intervju som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon og styrking av profesjonen. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret.

Praksisrefleksjoner etter hver periode skal være en del av praksisrapporteringen knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse på profesjonsdagene (høst og vår).
2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonen skal knyttes til pedagogisk teori (høst og vår).
3. Deltakelse i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102 (vår):

1. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis
2. Gjennomføre intervju ved praksisskole
3. Levere førsteutkast til fagtekst
4. Delta i responsgruppe
5. Presentere fagteksten for medstudenter

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Eksamen

Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på ca 3000 ord.

Eksamen vil bli vurdert av intern og ekstern sensor med karakter A - F. A er beste karakter og F er 'ikke bestått'.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 13. september 2012.

Bjørnestad, Elisabet, Ragnheidur Karlsdottir. (2011) Ja, for vi kan mytji vi. En kasusstudie av 1. klassingers bruk av egosentrisk tale. Skriftserien klasseromsforskning nr. 10. Oslo: Tapir Akademisk forlag (96 sider)

Rimehaug Weydahl, Sissel og Ellinor Brune Hareide (2006) Første skoleår en metode- og idébok for læreren. Oslo: Cappelen (197 sider)

Postholm, May Britt og Dag Ingvar Jacobsen (2011) Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Oslo: Høgskoleforlaget. Kap 6, 8 og 10. (50 sider)

Spernes, Kari (2011) Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. (243 sider)

Postholm, May Brit, Elaine Munthe, Peder Haug og Rune Johan Krumsvik (red.) (2011) Elevmangfold i skolen (1-7) Hele boken unntatt kap 10 (212 sider)

Svanberg, Ray og Hans Petter Willw 2009 La stå ! Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 8 og kap 11 (54 sider.)

Gjelsten, Gudmund og Asbjørn Simonnes (2007) Skole og media - Kommunikasjon og pedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3, 4, 5, 6, 7 og 10 (141 sider)

Schultz, Jon-Håkon, An-Magritt Hauge og Harald Støre (2008) Ingen ut av rekka går. Tilpasset opplæring for Shaza og Kristian. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1 (Del 2 er pensum PEL 103) 110 sider

Høihilder, Eli Kari (red) (2008) Elevvurdering – En metodebok for lærere. Oslo: Pedlex. Norsk skoleinformasjon. 102 sider

Vedeler, Liv (2007) Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget (117 sider)

Redd barna. Hvordan står det til med barns rettigheter i Norge? Hva FNs barnekomite mener Norge bør gjøre for å oppfylle barns rettigheter. Ligger som pdf fil på nettet. (33 sider)

(1243 sider til sammen)

Offentlige dokumenter:
Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa:
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr. 30 2003-2004 Kultur for læring
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433

Stortingsmelding nr 18 2010-2011 Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med særlige behov.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

Veileder om formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2005/formidling-av-opplysninger-og-samarbeid-.html?id=88169