LUPEL211 Den lærende elev i skole og samfunn (5-10) (Høst 2011–Vår 2012)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om mangfoldet i familieformer, barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
- har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
- har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
- har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
- har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
- har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
- har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet
- har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring
- har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

FERDIGHETER
Studenten
- kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
- kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer
- kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
- kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
- kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
- kan nyttiggjøre flerkulturell kompetanse i samarbeid med andre

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- har forståelse for mangfold i skole og samfunn og den betydningen det har for elevenes læring
- kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene sosialisering og samfunn, læring, didaktikk, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap.

Sosialisering og samfunn: Barn og unges oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn, sosialiseringsprosesser, elevrelasjoner, barne- og ungdomskultur, kjønnsidentitet, psykisk helse, barn og unge i vanskelige livssituasjoner og sosiale medier

Læring: Forutsetninger for læring knyttet til mangfold, variasjon og inkludering

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning i en skole preget av mangfold

Ledelse: Kommunikasjon/dialog, klasseledelse og ledelse av læringsarbeid

Etikk: Etiske dilemmaer knyttet til barn og unge i vanskelige livssituasjoner, barn og unges mentale helse samt barn og unges rettigheter

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving og intervju som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet

 

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon og styrking av profesjonen. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret. Studentene leverer obligatoriske praksisrapporter med praksisrefleksjon etter hver periode. Praksisrefleksjonen skal være en del av praksisrapporten knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporter framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse og refleksjonslogg fra profesjonsdagene (høst og vår)
2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonen skal knyttes til pedagogisk teori (høst og vår)
3. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102 (vår)

   a. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis
   b. Gjennomføre intervju ved praksisskolen
   c. Levere førsteutkast til fagtekst
   d. Delta i responsgruppe
   e. Presentere fagteksten for medstudenter

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer for at kandidaten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.  

Sluttvurdering:
Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på ca 3000 ord.

Eksamen vil bli vurdert av intern og ekstern sensor med karakter A - F. A er beste karakter og F er ikke bestått.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3)

Litteratur

Arnesen, Anne Lise 2004: Det pedagogiske nærvær – inkludering i møte med elevmangfold. Oslo: Abstrakt forlag. (280 s)

Lyngsnes, Kitt & Rismark, Marit 2007: Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4-8 (150 s)

Spernes, Kari (under utgivelse, 2011/2012): En flerkulturell skole - Teoretisk og praktisk veileder for lærerstudenter og lærere. Oslo: Gyldendal (Deler av manus vil bli kopiert dersom boka ikke foreligger til vårsemesteret) (ca.150 s)

Svanberg, Ray & Wille, Hans Petter (red.) 2009: La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 8 – 12 (136 s)

Postholm, May Britt; Haug, Peder; Munthe, Elaine; Krumsvik, Rune Johan (red.) 2011: Elevmangfold i skolen 5-10. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Postholm, May Britt & Jacobsen, Dag Ingvar 2011: Læreren med forskerblikk - Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget (136 s)