LPDPED11 Pedagogikk (Høst 2011–Vår 2013)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 30
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for lærerutdanning
- Studiested:
- Halden
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- 2 år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid.
Undervisningssemester
1. - 4. semester (høst-vår-høst-vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskaper:
Kandidaten:
- Har forskningsbasert kunnskap om læreplanteori og undervisningsplanlegging
- Har kunnskap om pedagogisk sosiologi; unge menneskers liv i sosiale og kulturelle sammenhenger
- Har kunnskap om sentrale trekk i dannings- og utdanningshistorien, med særlig vekt på enhetsskolens utvikling
- Har kunnskap om skolens rolle i utvikling av elevers selvbilde og motivasjon
- Har kunnskap om grunnleggende, profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
- Har kunnskap om betydningen av arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag
- Har kunnskap om utdanning og opplæring i andre land
Ferdigheter:
Kandidaten:
- Kan planlegge, lede og vurdere læringsarbeidet for mangfoldet av elever
- Har evnen til å søke og anvende forskningsbasert kunnskap i møte med pedagogiske utfordringer og problemer i praksisfeltet
- Er i stand til å bruke fagkunnskap i pedagogikk for å sette i gang innovative læreprosesser for elevene og utvikle skolen som lærende organisasjon i samarbeid med kollegaer
- Kan reflektere over og ta i bruk pedagogisk og didaktisk kunnskap i undervisning og veiledning
Generell kompetanse:
Kandidaten:
- Kan forholde seg kritisk til etiske problemstillinger knyttet til pedagogisk forskning, samt håndtere etiske dilemma i praksisfeltet
- Kan tilrettelegge for demokratiutvikling og dialog i et solidarisk læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
Innhold
1. og 2. semester
Studentene jobber med følgende emner:
- Introduksjon til pedagogisk sosiologi med særskilt vekt på ungdomskultur og læring. Skolen som sosialiseringsarena - frafall og drop-out
- Innføring i ulike læringstradisjoner med hovedvekt på behavioristisk, kognitiv/konstruktivistisk og sosiokulturell læringspsykologi
- Introduksjon til pedagogisk idéhistorie og reformpedagogikk
- Læreplanteori og undervisningsplanlegging
- Skolebasert forskning, utviklingsarbeid og innovasjon
3. og 4. semestet
Studentene jobber med følgende emner:
- Sentrale trekk i dannings- og utdanningshistorien, med særlig vekt på utviklingen av den norske enhetsskolen
- Mangfold, variasjon og inkludering i skolen skolens rolle i utvikling av elevenes motivasjon og mestring
- skolens rolle i utvikling av elevenes motivasjon og mestring
- Grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemma knyttet til undervisning og læring
- Skolens og lærerens rolle knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag.
- Skolekultur og skolen som lærende organisasjon
- Utdanning og opplæring globalt
Undervisnings- og læringsformer
Læringsformene vil basere seg på variasjon mellom forelesning, diskusjoner, gruppearbeid og øvelser. Studentene organiseres i basisgrupper på 5 - 7 studenter med fast basisgruppeveileder, om mulig for hele studieperioden.
Praksis
Praksis i 12 uker i fagene studentene har i fag-/yrkesdidaktikk, fordelt på hovedsaklig to perioder inngår som en viktig del av emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Obligatorisk frammøte.
Følgende arbeidskrav skal ut over dette være:
1) Gruppeoppgave (3 - 5 studenter) om observasjon/beskrivelse av elev-/læringsmiljø. Dette kan være laget som en photostory med kommentarer i forbindelse med skoleovertakelse, eller som en ren observasjon av undervisning i en valgt klasse. Denne oppgaven utføres tidlig i studiet.
2) Passeringsprøve etter halvgått studium (mai/juni): Individuell 6 timers prøve under eksamensbetingelser. Ingen hjelpemidler tillatt. Prøven forutsetter godkjenning for å kunne fortsette studiet. Det gis anlegning til å ta prøven en gang til ved ikke godkjent.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Underveisvurdering:
Studentene skal få tilbakemeldinger underveis i studiet knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen for pedagogikk.
Underveisvurderingene kan gis muntlig eller skriftlig, i samlet studentgruppe, i basisgrupper/faggrupper eller individuelt.
Sluttevurdering:
Denne eksamen er todelt:
a) Skriftlig utviklingsoppgave (teller 50 % av samlet karakter).
Studentene skal skrive en utviklingsoppgave over et begrunnet tema/problemstilling som skal godkjennes av veileder. Omfanget på oppgaven skal være på 4500 - 5000 ord. Ekstern sensur. Karakter A - F. Denne delen av pedagogikkeksamen skal stå for en dybdeforståelse.
b) Muntlig eksamen, 30 minutter (teller 50 % av samlet karakter):
Her skal studenten vise breddeforståelse ut fra studiets målområder. Ekstern senur. Karakter A - F. Muntlig eksamen gjennomføres sent i eksamensperioden.
Det gis én samlet karakter som fremkommer på vitnemålet.
Evaluering av emnet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).
Litteratur
Litteraturlisten er sist oppdatert 14. september 2011.
Felleslitteratur: Se studieplan.
Kompendium i pedagogikk utarbeides.
Tillegg kan komme:
- Bergem, Trygve 2011: Læreren i etikkens motlys. Gyldendal Akademisk
- Bjørndal, Cato R.P. 2005 : Det vurderende øye. Gyldendal Akademisk
- Dale, E..L. og Wærness, J.I. 2003: Differensiering og tilpasning i grunnopplæringa: rom for alle - blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen.
- Ekeberg, Torill Rønsen & Holmberg, Jorun Buli 2009: Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. Universitetsforlaget.
- Høihilder, Eli Kari (red) 2011: Vurdering for ungdomstrinnet og videregående opplæring. Pedlex
- Imsen, Gunn 2009: Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. Universitetsforlaget
- Ludvigsen, S. 2000: Informasjons- og kommunikasjonsteori, læring og klasserommet. I: 'Ny teknologi - nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk. ITU-rapport nr. 8, 2000. (14 sider). http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_08.pdf
- Ludvigsen, S. 2000: Læring av og med teknologi. I: 'Ny teknologi - nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk. ITU-rapport nr. 8, 2000. (17 sider)
http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_08.pdf - Løw, Ole 2009 : Pædagogisk vejledning. Facilitering av læring i pædagogiske kontekster. Akademisk Forlag. København.
- Plauborg m.fl. 2010: Læreren som leder. Klasseledelse i folkeskole og gymnasium. Hans Reitzel Forlag. København.
- Riksaasen (red) 2010: Læreren i skolen og samfunnet. Tapir Akademisk Forlag.
- Skaalvik og Skaalvik 2005:Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring.Universitetsforlaget
- Utdanningsdirektoratet 2007: Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Kap 1 - 8, (60 sider)http://utdanningsdirektoratet.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf
Nyttige lenker: - Stortingsmelding 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og utdanningen. Utdannings- og forskningsdpartementet.
http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf - Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf - NOU 2010: 7:Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet.
http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf - NOU 2009: 18: Rett til læring. Kunnskapsdepartementet.
http://www.regjeringen.no/pages/2213608/PDFS/NOU200920090018000DDDPDFS.pdf - Meld.St.22 (2010-2011): Motivasjon - Mestring - Muligheter
http://www.regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf