LF10FORF Forming fordypning (Høst 2007–Vår 2008)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet kan sammen med emne 2 velges som fordypningsstudium i førskolelærerutdanning, heltid og deltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet forutsetter ingen spesielle forhåndskunnskaper utover generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Undervisningssemester

Emnet går over to semestre i heltidsstudiets 3. studieår og deltidsstudiets 4. studieår.

Innhold

Delemne: Praktisk skapende arbeid innen bilde, skulptur og bruksform Emnets tre områder, bilde, skulptur og bruksform, er overordnet alle delemnene. Vektingen innen disse områdene vil variere etter de tema det arbeides med. I en viss grad kan studentene selv velge område for sitt arbeide. 1: Materialer, redskaper og teknikker - Materialers egenskaper, uttrykksmuligheter og bruk av redskaper innen tegning, maling, grafiske og koloristiske teknikker, elektronisk bildebehandling, harde materialer som tre og metall, fleksible materialer som leire og tekstile materialer - Innkjøp og organisering av materialer, sikkerhet og ansvarlighet på verkstedet - Økologisk tenkning og ressursbruk 2: Idé, prosess og produkt - Kreative arbeidsmåter - Samspill mellom idé, innhold og virkemiddel - Samspill mellom form, funksjon og uttrykk - Presentasjons- og utstillingsform 3: Estetiske virkemiddel og uttrykksmåter - Sentrale begreper innen form, farge og komposisjon - Estetiske elementer og funksjoner - Ulike uttrykksmåter som realistisk, ekspressivt og fabulerende, formalt og konstruktivt, funskjonelt og dekorativt uttrykk Delemne: Formingsteori Hovedemnet tar utgangspunkt i gjeldende lover og planer for pedagogisk virksomhet med barn. Teoretisk og filosofisk stoff blir sett i sammenheng med praksis. Praksis gir forståelse for faget sitt verd og egenart. 1: Forming og lek i barnehage, 1. klasse i småskoletrinnet, skolefritidsordning og andre relevante institusjoner der barn er brukergrupper (for eksempel kunstskoler, kunstinstitusjoner) - Idé, innhold og utvikling i faget, formingsfilosofi og pedagogiske retninger - Lek, kreativitet og skapende prosesser - Forming og lek i relasjon til barn med ulike behov - Barns formspråk i to- og tredimensjonale materialer - Ulike sjangere i det visuelle formspråk til barn, tradisjon og nyskaping Hovedemne: Kunst, formkultur og media Dette hovedemnet omfatter opplevelse, analyse og bruk av kunst og formkultur. Fagstoffet skal gi innsikt og forståelse for at skapende virksomhet foregår i en kulturell sammenheng. I arbeidet med hovedemnet legges vekt på kunnskap om forholdet mellom barns kulturelle ytringsformer og den kulturen de lever i. 1: Estetikk - Estetisk teori - Estetiske virkemidler - Persepsjon - Estetisk opplevelse, erfaring og bevissthet 2: Kunstbilde, skulptur og kunstformidling - Utvalgte kunstretninger, uttrykksformer og virkemidler - Folkekunst og kunst fra ulike kulturer - Ulike formidlingsmåter 3: Barns fysiske miljø - Barnekultur og leker - Arkitektur, det fysiske og visuelle miljøet barn lever i - Ulike formidlingsmåter Delemne: Utviklingsarbeid Som utgangspunkt for utviklingsarbeidet, skal studentene gjøre seg kjent med metoder knyttet til formingsfaglige problemstillinger. Arbeidet skal inneholde systematiske studier knyttet til materialtekniske eller uttrykksmessige problemstillinger. Studiene skal avsluttes i ett eller flere større arbeider i konkrete materialer samt faganalyse i skriftlig dokumentasjon. I arbeidet skal det også foreligge fagdidaktiske refleksjoner. 1: Innføring i forsknings- og utviklingsarbeid - Utviklingsarbeid i forming, aktuelle eksempler - Metoder - Dokumentasjonsformer 2: Gjennomføring av utviklingsarbeid - Problemstilling, avgrensing - Innsamling og bearbeiding av materiale i ulike former - Skriftlig dokumentasjon og andre dokumentasjonsformer

Undervisnings- og læringsformer

a) Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår Utenom praksisperiodene, er emne 1 og 2 timeplanlagt til 10 undervisningstimer i uka fordelt på to ukedager i ca. 20 uker. Normen er at åtte timer er avsatt til verkstedsundervisning og to er avsatt til innføring i teori. Teoristoff kan gis som forelesninger, gruppedrøftinger og studentpresentasjoner av div. tema. Innholdet i teori blir koordinert med innholdet i det praktiske arbeid. Stoffet skal fungere både som inspirasjon og støtte til det praktiske arbeid og som utfyllende og reflekterende momenter til faget i pedagogiske sammenhenger. Biblioteket tilbyr opplæring og innføring i informasjonssøking tidlig i studieåret. b) Presisering - bruk av bibliotek Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av stoff til arbeidsoppgavene - bruk av IKT Studentene bør ta i bruk ulike typer dataverktøy som for eksempel å innhente informasjon på Internett, skanne, bearbeide bilder og bruke presentasjonsprogrammer som PowerPoint. Dataverktøy er nyttig som del og forberedelse til praktiske arbeid og når arbeid skal presenteres. - egenaktivitet I tillegg til organisert undervisning, ekskursjoner og veiledning, skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt gjennom selvstudier. Studentene skal følge med i formingsfaglig litteratur og aktuelle mediedebatter og diskusjoner i faget. Studentene har selv ansvar for å følge opp eget studium. - studietur og ekskursjoner I studiet inngår ekskursjoner til museer og kulturinstitusjoner. En studietur av en ukes varighet er obligatorisk. Opplegg og innhold lages i samarbeid med studentene. Teoristoff i forbindelse med reisemålet blir en del av pensum. - utgifter Studiet medfører noen egne utgifter til materialer. Til studietur må beregnes ca. kr. 3000,-.

Praksis

a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) Praksis kan gjennomføres i barnehage, skolefritidsordning og andre relevante institusjoner der barn er brukergrupper (f.eks. kunstskoler, kunstinstitusjoner). I praksisperioden skal studentene prøve ut emner fra fordypningsfaget. Innholdet i praksis planlegges av studenten i samarbeid med øvingslærer. Etter perioden skal det leveres praksisrapport til faglærere. b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert (ev hvordan teori og praksis er integrert) Omfanget på fordypningspraksis er to arbeidsuker. Perioden kan konsentreres i perioden, eller organiseres på annen måte i perioden.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

c) Arbeidskrav og hvor obligatoriske prøver og oppgaver er plassert i
utdanningsløpet

Gjennomført og godkjent fagdidaktisk oppgave	Innlevering siste uke før jul
Gjennomført og godkjent rapport fra fordypningspraksis	Uke 9
Ekskursjoner - minimum en dags besøk i gallerier eller hos kunstner	Fremkommer i semesterplan.
En ukes studietur, alternativt eget opplegg med innhold som må godkjennes av faglærer	Fremkommer i semesterplan

Eksamen

a) Underveisvurdering jf § 13 Eksamensforskriften (2004) Det vil på skriftlige oppgaver bli gitt skriftlig tilbakemelding fra faglærer.  Ved halvgått studieløp, blir studentene innkalt til individuell samtale med faglærer. I samtalen blir det gitt tilbakemelding og veiledning. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Eksamen består av en individuell skriftlig oppgave på 6 timer. Oppgaven skal ta utgangspunkt i det teoretiske og didaktiske innholdet i studiet. Prøven legges i begynnelsen av evalueringsperioden, for eksempel i begynnelsen av mai måned. Eksamen vurderes av både ekstern og intern sensor. Det gis karakter etter en skala fra A til F, der A er beste og E laveste ståkarakter. F er stryk.

Litteratur

Amundsen, Brit Ring: Strek og form 1995 Tell forlag as BFD 1995: Rammeplan for barnehagen Barsotti, Anna: Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia 1998 Pedagogisk forum Carlsen, Kari og Samulsen, Arne Marius: Inntrykk og uttrykk - estetiske fagområder i barnehagen 1992 Ad Notam Gyldendal Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder - formidling av billedkunst til barn og ungdom, Norsk kulturråd, Oslo 1999 Glambek, Ingeborg: Om kunst de siste 200 år 1995 Universitetsforlaget, Oslo Gullberg, Vivian Hernar: Barns bildeskaping - utvikling og forutsetninger Høgskolen Stord/Haugesund 1995 s. 9 - 127 Haabesland, Anny Å. og Ragnhild E. Vavik: Kunst og håndverk - hva og hvorfor 2000, Fagbokforlaget s. 14 - 123 og s.236 - 300 KUF 1996: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) May, Rollo: Mot til å skape Aventura forlag, Oslo 1994 Moen, Ingunn B.: Formgiving, tegning, form, farge 1995 Oslo: Yrkesopplæring Moyles, Janet R. (red): Slipp leken inn i skolen 1996 Ad Notam Gyldendal kap. 7: Å få leken til å fungere i klasserommet. (ca. 12 s.) kap. 9 Læring gjennom lek og bilde. (ca. 10 s.) Nilsen, Vestre, Askim: Barns uterom - lek og samvær Universitetsforlaget , Oslo 1996 s. 27 - 33, 60 - 74, 135 - 158 Paulsen, Brit: Billedkunst og kunnskap 1996 Cappelen Akademiske forlag. Paulsen, Brit: Det skjønne 1994 Ad Notam Gyldendal Samuelsen, Arne Marius: Formidling av kunst til barn og unge Oslo, 2003 Universitetsforlaget Trageton, Arne: Verkstadpedagogikk 6-10 år 1992 Stord lærarhøgskule Toft, Solveig: Studiehefte - et studieopplegg knyttet til litteraturen i førskolelærerstudiet, forming fordypning Kompendium Div. andre kompendier Du bør også følge med i tidsskriftene: Form og Pedagogisk Forum I tillegg anbefaler vi å lese/følge med i aviser, blader, hefter og bøker fra aktuelle emner. Utfyllende litteratur Aspeli, Widar og Klausine Røtnes (red.): Den magiske barnehagen, kulturelle muligheter 1998 Pedagogisk Forum, Oslo Bagnall, Brian: Tegne-male, et komplett kurs 1988 Teknologisk Forlag A/S, Oslo Bawden, Juliet: Applikasjoner 1994 Forsythia Berg, Knut (red): Norges malerkunst Bind 1 og 2.1993 Oslo Brinchmann/ Hansen: Prosjekt- og problembasert læring 1993 UniversitetsforlagetDæhlin, Erik: Norsk samtidskunst. 1990 Oslo (spes. utvvalde verk, ca. 20 sider) Edwards, Betty: Å tegne er å se 1987 Grøndahl & Søn Forlag a.s, Oslo Egeland, Sigrid og Hoff, Svein Are: Barns utemiljø - veileder om offentlige krav og retningslinjer Kommuneforlaget AS, Oslo 1998 Førland, Tor Egil: Drøft Lærebok i oppgaveskriving. 1996 Ad Notam Gyldendal Gombrich, E.H: Kunstens historie 1990 Nordisk Forlag A/S, København (finnes også i norsk utgave: «Verdenskunsten») Gotfredsen, Lise: Bildets formspråk 1987 Oslo: Universitetsforlaget Heggstad, Kari Mjaalend, Ida M. Knudsen og Arne Trageton: Fokus på lek 1994, Høgskolen Stord/Haugesund Høef, Ove Arbo og Hjort, Helga: Barkebåt og kongleku - tradisjonelle barneleker med ville vekster Universitetsforlaget, Oslo 1991 Håberg, Kirsten Røvig: Kunst og kulturhistorie 1995 Yrkesopplæringen ANS (utvalgte sider) Haabesland, Anny Å. og Ragnhild E. Vavik: Forming - påvirkning og forandring 1991 Stord lærarhøgskule Itten, Johannes: Farvekunstens elementer 1983 København Juul, Ingri og Edith Skjeggestad: Mønsterbygging 1992 Yrkeslitteratur as Koppers, P. De Winter W: Barn lærer å tegne (Stapel, J. Oslo: Yrkeslitteratur) Hovedbok og temahefter («rom», «farge», «lys») Mykle, Bjørg: Dukkenes magi. 1993 Pax (støttelitt. på drama) Nordenfalk, Katta: Barns bilder och solen lyste blå. 1996, Berghs Förlag AB i samarbeid med Moderna Museet. Skjeggestad, Edith: Broderi. 1996 Tell forlag as Skoglund, Elisabet: Leken och konsten. 1993 Bergs Forlag AB, Stockholm. Skoglund, Elisabet: Lusten att skapa. 1990, Bergs Forlag AB, Stockholm. Statens helsetilsyn -veiledningsserie 3 - 98: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Svaboe, Bodil: Stofftrykk.1995 Tell forlag as Teigen, Tom: Frihåndstegning. 1992 Ad Notam Gyldendal A/S Villadsen, Ole: Børn Billeder Billedkunst. 1993 Gyldendal Undervisning