ITM20309 Medier, kultur og samfunn (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk og inngår i bachelorstudiet i digital medieproduksjon.

Undervisningssemester

Bachelorstudiet i digital medieproduksjon: 3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP

Kandidaten skal kunne

• gjøre rede for sentrale teorier i humanvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig medieforskning
• forklare og drøfte medienes makt og påvirkning i samfunnet
• beskrive og drøfte mediepolitikk i lys av ulike ideologiske perspektiv
• forklare og drøfte publikums mediebruk
• beskrive sentrale trekk i medieutvikling og -historie, og knytte dette til utvikling av nye, sosiale medier

FERDIGHETER

Kandidaten skal

• kunne formulere og drøfte problemstillinger av medievitenskapelig art
• gjennom kildebruk vise forståelse og kritisk anvendelse av teori i drøfting
• kunne bruke teori, teknikker og metode som tilfredsstiller arbeidskrav i emnet

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten skal ha blitt kjent med sentrale teorier som forsøker å forklare medienes samfunnsrolle. Teoriene handler både om hvordan mediene virker inn på den enkeltes liv og er en del av samfunns- og kulturutviklingen. Kandidaten skal ha utviklet en forståelse for ulike perspektiver på medienes tekster og ha lært å bruke relevant verktøy for å analysere dem.

Innhold

Studentene skal gjøre seg kjent med sentrale medievitenskapelige teorier og lære seg relevant verktøy for analyse av medienes makt og rolle på samfunns- og individnivå, medienes innhold og deres publikum. 

Teoriene handler både om hvordan mediene virker inn på den enkeltes liv og er en del av den overgripende samfunns- og kulturutviklingen. Studentene skal utvikle en forståelse for ulike perspektiver på medieinnhold og medievaner, og i lys av disse kunne analysere medienes rolle i dag. Emnet tar også opp hvordan etablerte medieinstitusjoner, -tekster og -vaner utfordres av ny teknologi og ny mediebruk.

Temaer som det fokuseres på:

• Medienes tekster og publikum
• Mediemakt, demokrati og offentlighet
• Medieutvikling
• Sosiale mediers betydning

Undervisnings- og læringsformer

Seminar, forelesninger, selvstudium og obligatoriske oppgaver.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studenten skal levere inn en skriftlig oppgave (1500-2000 ord) i løpet av semesteret. Problemstilling for oppgaven skal formuleres med utgangspunkt i hovedtemaene i emnet. Tema og frist for innlevering angis av emneansvarlig ved semesterstart.

Det blir gitt en ny innleveringsfrist dersom en ikke får godkjent oppgaven ved første innlevering. Studenten er selv ansvarlig for at innleveringen skjer på rett måte og til rett tid.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell 6-timers skriftlig eksamen. Det blir gitt bokstavkarakter etter skala A - F.
Tillatt hjelpemiddel: ingen.

Evaluering av emnet

Dette emnet evalueres på følgende måte:

-    Midtsemesterevaluering (frivillig)
-    Sluttevaluering (obligatorisk)

Den emneansvarlige lager en emnerapport på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og sine egne erfaringer med emnet. Emnerapporten behandles av studiekvalitetsutvalget ved avdeling for informasjonsteknologi.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 17. juni 2013.

Kompendium

Utdrag fra Engebretsen Martin (red.) (2010), Skrift/bilde/lyd; Analyse av sammensatte tekster, Oslo: Høyskoleforlaget, Innledning (fra side 17-28, 11 sider) og Nygard, Arne Olav «Kapittel 7 Design i digitale medium» (side 167-183, 16 sider)

Utdrag fra Eide, Martin, Leif Ove Larsen og Helle Sjøvaag (red) (2012), Nytt på nett og brett; journalistikk i forandring, Oslo: Universitetsforlaget, Omdal, Sven Egil, «På ryggen av en svart svane» (side 23-37, 14 sider) og Eide, Martin, «Faktasjekk som journalistisk nyorientering» (side 176-193, 17 sider)

Utdrag fra Mühleisen, Wencke (2003), Kjønn og sex på TV; Norske medier i postfeminismens tid, Oslo: Universitetsforlaget, «Kapittel 7 Femininisering i fjernsynsoffentligheten» (side 192-216, 24 sider)

Utdrag fra Enjolras, Bernard, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk (2013), Liker, liker ikke; #Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet Oslo: Cappelen Damm Akademisk, «2: Sosiale medier, samfunnsengasjement, deltakelse og offentlighet» (side 19-40, 21 sider)

Bøker

Gripsrud, Jostein (2011), 4. utg. Mediekultur, mediesamfunn, Oslo: Universitetsforlaget (357 sider)

Utdrag fra Orgeret, Kristin Skare (2012), Norske medier; journalistikk, politikk og kultur, Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget:

- Bastiansen, Henrik, G., «Kapittel 1. Massekommunikasjon på norsk» (38 sider)

- Oltedal, Audgunn og Andreas Ytterstad, «Journalistrollen og etikk. Om - spenninger i forståelsen av journalistrollen» (27 sider)

- Krumsvik, Arne H., «Medieteknologi og strategier for journalistikk» (17 sider)

- Rønning, Helge, «Den åpne samtalens rom. Om offentlighetsteorier» (17 sider)

- Storsul, Tanja «Mediepolitikk» (20 sider)

- Aalberg, Toril «Politisk kommunikasjon» (27 sider)

- Vold, Tonje «Kulturanalyse og 22. juli» (25 sider)

Utdrag fra denne boka benyttes også i Tekst og mening på vårsemesteret

I tillegg kommer nettressurser og enkelte tekster utdelt ifm. undervisning.