IRF01118 Fysikk på realfagskurs (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Realfagkurs.

Absolutte forkunnskaper

Ingen forkunnskaper utover opptakskrav.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (Vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper:

Studenten

• har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag

• har kunnskap om sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, grunnleggende kjemi, elektrisistetslære og atom- og kjernefysikk

• kjenner til energibegrepet og energianvendelser i moderne samfunn, og kan bruke det i fysiske problemstillinger

• har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk

Ferdigheter:

Studenten

• kan regne på kraft og bevegelse i to dimensjoner og på termofysiske problemstillinger

• kan regne med størrelser i SI-systemet og beherske omregning mellom enheter

• kan navnsette stoffer i uorganisk kjemi og forstå grunnleggende kjemi

• kan tegne koblingsskjema og gjøre beregninger på enkle elektriske kretser

• kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten

• kan gjennomføre forsøksarbeid på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultater og skrive rapport

Generell kompetanse:

Studenten

• forstår betydningen av ikke-tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger

• forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap

• forstår betydningen av samarbeid og tverrfaglighet

Innhold

Studentene vil få en innføring i følgende tema:

• Størrelser og enheter, usikkerhet, arbeidsmetoder

• Grunnleggende kjemi

• Rettlinjet bevegelse

• Kraft og bevegelse i en og to dimensjoner

• Mekanisk energi

• Statikk,

• Mekanikk i væsker og gasser

• Termofysikk

• Gasslovene

• Elektrisitet

• Bølger

• Lysbølger

• Atomfysikk og kjernefysikk

• Periodisk system

• Oktettregel

• Bindingstyper

• Balansering av reaksjonsligninger

• Mol-beregninger

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen gjennomføres ved flere forskjellige læringsformer - forelesninger, prosjekt, gruppearbeid, øvingstimer, veiledning, laboratoriearbeid o.a. Studiet krever stor egeninnsats og høy grad av selvstudium. 

Arbeidsomfang

400-425 timer

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk deltagelse i undervisningen. Det kreves minst 85% registrert fremmøte i alle timeplanlagte aktiviteter

• Individuell deltagelse på minst 3 laboratorieforsøk

• Levere rapport for minst 3 forsøk i grupper

• Delta på minst 4 prøver med 2-timers varighet

Eksamen

Eksamen består av to komponenter: mappe og skriftlig eksamen.

Mappe med 4 prøver av 2-timers varighet, som teller 40%.

Individuell skriftlig skoleeksamen, 5 timer, som teller 60%.

Tillatte hjelpemidler på skriftlig eksamen: Tabell og formler i fysikk (Gyldendal) og kalkulator med grafisk display (kalkulator som kan regne symbolsk og/eller som kan kommunisere med andre enheter er ikke i tillatt).

 Det gis en samlet karakter i emnet, etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Kontinuasjonseksamen avholdes i august. Kun avsluttende skriftlig prøve (5 timer) kan avlegges på nytt ved kontinuasjonseksamen. Dette forutsetter at resten av mappen er vurdert til bestått.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret, hvor metode for evaluering avtales mellom faglærer(e) og studenter. Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Grimenes, A.A., Jerstad, P. Sletbak, B. (2016), Rom Stoff Tid Forkurs Grunnbok, Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-51135-7