IRBIO10120 Grunnlag for bioingeniørfaget (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Bachelorstudium i bioingeniørfag

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten 

• har kunnskap om korrekt bruk og behandling av automatpipetter, sentrifuger, vekter og annet generelt laboratorieutstyrhar

• kunnskap om grunnleggende analyseprinsipper og analyseteknikker relevant for bioingeniørfaget, som f.eks mikroskopi, fotometri, elektrokjemiske målemetoder og bakteriologisk dyrkning

• har kunnskap om analytisk kvalitetskontroll og vurdering av denne

• har kunnskap om korrekt prøvetaking og -behandling av blod og urin

• har grunnleggende kunnskap om ulike systemer, regler og lovverk relevant for bioingeniørfaglig arbeid 

• har grunnleggende kunnskap om etikk, kommunikasjon og modeller for etisk refleksjon

• har innsikt i rollene til ulike helseprofesjoner i helsevesenet, med vekt på bioingeniørprofesjonens rolle i et historisk og et fremtidsrettet perspektiv

• kjenner til smittekjeder og hvordan disse kan brytes

• kjenner til hvordan bioingeniører kan bidra til god folkehelse og inkludering

Ferdigheter

Studenten

• kan forstå og utføre grunnleggende laboratoriearbeid etter skrevne prosedyrer, samt skrive enkle prosedyrer selv

• har grunnleggende ferdigheter i vurdering av analyseresultater og kontrollresultater 

• kan utføre oppstart og enkelt vedlikehold på analyseinstrumenter som benyttes i emnet

• kan utføre vedlikehold og kontroll av pipetter

• kan skrive laboratorierapporter ved hjelp av databehandlingsverktøy

• kan utføre venøs og kapillær blodprøvetaking av voksne, samt bidra til trygghet og forutsigbarhet i prøvetakingssituasjonen

• kan benytte en etisk refleksjonsmodell ved drøfting av etiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende kompetanse til å tolke en bestilling og formidle korrekte prøvesvar på norsk

• kan reflektere over relevante yrkesetiske og faglige problemstillinger, utveksle synspunkter og bidra til samarbeid.

• kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning

Læringsutbyttebeskrivelsene spesifiseres nærmere i emnets undervisningsplan. 

Innhold

Emnet er satt sammen av følgende fagområder: 

• Bioingeniørens yrkesrolle, kommunikasjon og samhandling. 

• Grunnleggende laboratorieteknikker (sentrifugering, pipettering, veiing etc), biomedisinske analyseprinsipper og analyseteknikker som mikroskopi, fotometri, elektrokjemiske metoder og enkel bakteriologisk dyrkning, samt kvalitetssikring. 

• Venøs og kapillær blodprøvetaking.  

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises gjennom forelesninger, rapportskriving og ulike former for studentaktiv undervisning, nærmere spesifisert i emnets undervisningsplan.   

Arbeidsomfang

250-300 timer 

Praksis

Totalt to uker intern praksis (laboratorieøvelser) og en uke ekstern praksis (primærhelsetjeneste/poliklinikk). 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

•  Deltakelse på obligatoriske læringsaktiviteter,  definert i emnets undervisningsplan. 

• Godkjent intern praksis (laboratorieøvelser), etter gitte kriterier. 

• 2-4 godkjente laboratorierapporter, etter gitte kriterier. 

• 1-2 godkjente skriftlige (digitale) tester, etter gitte kriterier. 

• Oppmøte og godkjent gjennomføring av ekstern praksis. 

Ikke godkjente skriftlige arbeidskrav kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering to (2) ganger før ordinær eksamen. 

Ved godkjent fravær fra obligatoriske læringsaktiviteter, inkludert laboratorieøvelser, gjøres det en vurdering av emneansvarlig lærer om det er mulig å ta igjen manglende arbeidskrav. 

Godkjente arbeidskrav er gyldig til og med påfølgende studieår. 

Eksamen

Eksamen består av to deleksamener som teller likt.

Deleksamen 1:       Individuell, praktisk eksamen opptil 3 timer. 

Deleksamen 2:       Individuell innlevering av praksisrapport, maks 2000 ord.

For begge deleksamener benyttes karakterregel Bestått/ikke bestått. 

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer 

Deleksamen 2: To interne sensorer

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved resultat ikke bestått på en av deleksamenene kan studenten ta opp igjen den deleksamen som ikke er bestått.

Konteeksamen gjennomføres tidlig i påfølgende semester. Mer informasjon finner du her

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret, hvor metode for evaluering avtales mellom faglærer(e) og studenter.

Skriftlig, anonym sluttevaluering. Resultatene behandles iht høgskolens kvalitetssystem, https://www.hiof.no/om/utdanningskvalitet/systemdokumentasjon/.  

Litteratur

Siste oppdatert 28. mai 2020, med forbehold om endringer.

Bishop M.L., Fody E.P. og Schoeff L.E. (2017). Clinical Chemistry. Principles, Techniques and Correlations (8. utg). Philadelphia: Lippincott, Williams and Wilkins (utvalgte kapitler)

Husøy, A.M. (red.) (2018). Blodprøvetaking i praksis (3 utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Braseth, T.A., Røsvik, A.S.,Satinovic, M., Aadland, E. (2018). Profesjonsetikk for bioingeniører og radiografer. Oslo: Det norske samlaget

Eide H. og Eide T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner (3. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk (utvalgte kapitler)

NITO/Bioingeniørfaglig institutt. (2013).  Etikk for bioingeniører (2.utg). Oslo: NITO/BFI

Alternativ litteratur:

Bolann, B. (2009). Riktig svar på biokjemiske analyser - en innføring i analytisk kvalitetsovervåking. Oslo: Vigmostad og Bjørke.

Harris D.C. (2015). Quantitative Chemical Analysis (9. utg). London: Macmillan Higher Education 

Rifai N. (2018). Tietz fundamentals of Clinical Chemistry and Molecular diagnostics (8. utg). Philadelphia: Saunders.