IRD30513 Interaksjonsdesign (Høst 2015)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 10
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for ingeniørfag
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Daniela Blauhut
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Valgemne i bachelorstudiet ingeniørfag:
- industriell design
- industriell design, Tress
Forkunnskapskrav utover opptakskrav
Studenten må ha bestått emnet Design intro og visuell kommunikasjon og ha levert mappe i emnene Designprosess og Designcase.
Undervisningssemester
5. semester (høst)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskaper:
Studenten skal ha
- god kunnskap om produktutviklingsprosessn og designmetodikk knyttet til menneske-maskin-interaksjon (MMI, HCI)
- god kunnskap om kvalitative forskningsmetoder og vitenskapsteori knyttet til HCI og brukersentrert design
- god kunnskap om ulike verktøy for utvikling av brukerorienterte MMI-løsninger
- god kunnskap om ergonomiske aspekter/virkemidler knyttet til MMI (syn, hørsel, berøring osv.)
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
- tilegne seg relevant kunnskap for MMI og omsette det til anvendelig informasjon i designprosessen
- utarbeide nytenkende konseptforslag tilpasset bruker, interaksjonsprosess/-sekvens og øvrig produktsystem
- utvikle enkle prototyper og teste dem på relevante brukere
- referere prosjektoppgavene til teori og bruke litteratur på en riktig måte
Generell kompetanse:
Studenten skal utvikle
- forståelse for betydningen av god interaksjon mellom mennesker og teknisk utstyr
- forståelse for betydningen av interaksjon med tanke på kommunikasjon, sikkerhet og effektivitet i bruksprosesser
Innhold
Emnet Interaksjonsdesign bygger videre på tidligere designemner. Studentene skal få innsikt i Menneske-Maskin-Interaksjon (HCI), som gjør dem i stand til å designe brukerorienterte produkter og systemer, som baseres på respekt og forståelse for brukeren, på grunnlag av kunnskap om samspill mellom mennesker og teknisk utstyr.
Studentene skal kunne analysere en problemstilling ved å evaluere produktegenskaper i forhold til bruker, bruksmåte og brukssituasjon og ved å anvende emnerelaterte metoder. På grunnlag av brukerundersøkelser og brukerinvolvering i designprosessen skal studentene trekke konklusjoner og utvikle løsningsforslag. De skal kunne presentere designkonseptene som utvikles gjennom prosjektarbeidet og dokumentere løsning og arbeidsprosess med relevante teknikker.
Emnet egner seg for prosjekter med fokus på skjerm-/displaybaserte løsninger og betjeningspanel, men er ikke begrenset til dette.
Emnet inneholder en praktisk gjennomføring av et designprosjekt fra en problemstilling til en designmodell/prototyp, med fordypning i interaksjonen mellom mennesker og produkter/teknisk utstyr.
Utviklingsprosessen har følgende faser:
- Problemidentifikasjon
- Informasjonsinnhenting
- Analyse
- Kravspesifisering
- Konseptutvikling
- Designutvikling og detaljering
- Testing
- Modellbygging
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen er organisert med introduksjonsforelesninger, gjesteforelesninger ved anledning, seminar/øvingsoppgaver, samt designprosjekt som gjennomføres som gruppearbeid og under veiledning fra faglærer.
Arbeidsformen skal være selvstendig, prosjektbasert og løsningsorientert. Det forventes aktiv deltagelse i øvelsene, midtveispresentasjon og diskusjoner, samt aktiv bruk av veiledningsmøter. Det forventes høy grad av deltagelse i forelesninger.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Arbeidskravene skal sikre god fremdrift i emnet og må leveres til oppgitte frister:
- fullførte øvingsoppgaver (antall og innhold definert i emnets undervisningsplan)
- midtveispresentasjon
- definerte aktiviteter av faglærer - f. eks. deltagelse i arrangement ved Institutt for energiteknikk (IFE)
- oppmøte og aktiv deltagelse i gruppearbeid
Arbeidskrav må være godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.
Eksamen
Emnet vurderes av en ekstern sensor og faglæreren (i unntakstilfeller kan sensoren være intern).
Emnet har to deleksamener; muntlig eksaminasjon og mappevurdering
Deleksamen 1: Muntlig gruppepresentasjon (ca 30 minutter). Karakterregel: bestått/ikke bestått. Muntlig presentasjon må være bestått før kandidaten kan fremstille seg til deleksamen 2.
Deleksamen 2: Mappevurdering. Avholdes senest 10 dager etter muntlig presentasjon. Mappen skal inneholde følgende:
- Designmodeller/prototype (fysisk eller skjermbasert, avhengig av prosjektoppgavene) og digital presentasjon gjennom poster eller/og små brosjyrer.
- Prosjektrapport som dokumentasjon av designprosessen, inklusive analysefase, krav til produktet/systemet, utviklingsfase og resultat, basert på brukerundersøkelse og brukerinvolvering.
Vurderingen av mappen omfatter:
- Prosjektprosessen
- Resultatet
- Rapporten
Det settes en helhetlig, individuell karakter på mappen etter karakterregel A-F.
Det gis én samlet karakter i emnet etter karakterregel A - F. Dersom kandidaten ikke får bestått på deleksamen 2, kan denne tas på nytt. Ved ny eksamen i deleksamen 2, må det leveres nye mappeelementer.
Det vil ikke være adgang til ny prøving før neste ordinære innlevering i emnet.
Evaluering av emnet
Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret, hvor metode for evaluering avtales mellom faglærer og studenter.
Skriftlig sluttevaluering av emnet.
Litteratur
Pensum: utvalg av kapitler fra:
- Preece, J., Rogers, Y., Sharp, H. Interaction Design, beyond human computer interaction, second edition, Wiley, 2007.
Anbefalinger:
- Buxton, B. Sketching user experiences, getting the design right and the right design, Elsevier, 2007.
- Saffer, D. Designing for interaction, creating smart applications and clever devices, New Riders, 2007.
- Zwick, C., Schmitz, B., Kühl, K. Designing for small screens, AVA Academia, 2005.
- Ylirisku, S. and Buur, J.: Designing with video. Springer, 2007
- Greenberg; S. et al.: Sketching user experiences. Elsevier/Morgan Kaufmann, 2012
- Lidwell, W., Holden, K., and Butler, J. Universal principles of design, Rockport Publishers, 2003.
Det forventes selvstendig litteraturundersøkelse og -bruk i tillegg. Prosjektrelevante kilder blir nevnt i undervisningen.