HSB3007 Medisinske laboratorieemner II (Medisinsk biokjemi og nukleærmedisin) (Høst 2010–Vår 2011)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
45
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for ingeniørfag
Emneansvarlig:
Gerd H. Breivik
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i bachelor i bioingeniørfag.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Alle tidligere emner i studiet må være bestått.

Undervisningssemester

5. og 6. semester (høst og vår).

Innhold

Laboratoriemedisin innen medisinsk biokjemi og nukleærmedisin.

Hovedvekten legges på bruken av laboratorieundersøkelser for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

  • Plasmaproteiner.
  • Enzymer.
  • Væske/elektrolyttbalanse. Syre/base-balanse, blodgasser.
  • Karbohydrat- og lipidmetabolismen.
  • Hormoner.
  • Legemidler og toksiske substanser.
  • Vitaminer, sporelementer.
  • Medfødte stoffskiftesykdommer.
  • Allergi.
  • Aktuelle analyser av komponenter ved sykdommer i lever/gallevei, nyre/urinvei og sentralnervesystem
  • Nukleærmedisinske undersøkelser.

Medisinsk laboratorieteknologi m/ kvalitetsutvikling og internkontroll innen medisinsk biokjemi, nukleærmedisin og automasjon.

  • Laboratorieteknisk arbeid
  • Hovedprinsipper for fargebindingsreaksjoner, enzymaktivitetsmålinger, enzymkatalyserte konsentrasjonsmålinger, elektrokjemiske metoder, osmometri, fremstilling og mikroskopisk vurdering av urinsediment, senkningsreaksjonen og immunkjemiske metoder med og uten markører. Tørrkjemi kontra våtkjemi.
  • Analysemetoders muligheter og begrensninger.
  • Prosedyrer i laboratoriet
  • Preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler. Intern kvalitetskontroll og ekstern kvalitetsvurdering. Vurdering av eget arbeid. Usikkerhet i måleresultat. Vurdering av analyseresultater i forhold til preanalytiske og analytiske variabler, og resultatenes medisinske sannsynlighet. Reelle problembeskrivelser med svarrapporter.
  • Automatiske analyseinstrumenter innen hematologi og hemostase: Hovedprinsipp for telling og differensiering av blodceller, måling av hemoglobin og bestemmelse av hematokrit / EVF, erytrocyttindekser og koagulasjonsfaktorer. Overvåking av elektroniske og mekaniske deler og analyseprosessens kvalitet.
  • Automasjon innen medisinsk biokjemi: Hovedprinsipper og hvordan disse er tilpasset automatiske instrumenter, overvåking av elektroniske og mekaniske deler og analyseprosessens kvalitet. Behandling av stort antall prøver.
  • Metodevalidering; Kartlegge en analysemetodes tilfeldige og systematiske feil (herunder interferens). Etablere referanseområde. Utforme prosedyre for intern kvalitetskontroll.
  • Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet. Godkjenningsordninger; Akkreditering.
  • Blodprøvetaking av pasienter.
  • Samhandling med pasienter og kollegaer.
  • Nukleærmedisinske undersøkelser; Tracerteknikker, deteksjonssystemer, scintigrafiske undersøkelser. Strålevern.
  • Bioingeniørens fagområde, laboratorienes plass i helsevesenet. Organisering av bioingeniørens arbeidsdag.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, litteraturstudier, laboratoriearbeid, praksis-studier i yrkesfeltet, veiledningssamtaler, gruppearbeid, individuell oppgaveløsning, diskusjoner, PBL-møter, prosjektarbeid og seminar.

Praksis

Laboratoriearbeid og blodprøvetaking internt i høgskolens laboratorier og ekstern praksis i medisinske laboratorier. Nærmere definert i undervisningsplanen for semesteret.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Laboratorieøvelser
  • Gruppearbeid
  • Muntlig presentasjon
  • Laboratorierapporter
  • Blodprøvetaking av pasienter i sykehus
  • Delta med innlegg og i diskusjon på seminarer
  • Tematester
  • Innleveringsoppgaver
  • Veilednings- og vurderingssamtaler.

Nærmere definerte krav fastsettes i undervisningsplanen for hvert semester.

Eksamen

5 timer skriftlig eksamen. Tillatt hjelpemidler: Godkjent kalkulator. Det benyttes bokstavkarakerer A - F.

Litteratur

616.0756 Ti
Burtis, Carl A. et al (2008). Tietz fundamentals of clinikal chemistry, xx, 952 s. (6th ed.) St.Louis Saunders Elsevier ISBN 0-7216-3865-2

616.0756 St
Steensland, Heidi (1992). Automasjon innen klinisk kjemi, 116 s. Oslo: Tano ISBN 82-518-3053-2

Støttelitteratur:

616.0756 Br
Brukerhåndbok i klinisk kjemi (2009) Petter Urdal, Atle Brun og Arne Åsberg (red.), 635 s. (4. utg.) Haugesund: Akademisk fagforl. ISBN 82-7868-053-1

616.0756 St
Klinisk biokjemi og fysiologi (2006). Oddvar Stokke og Tor-Arne Hagve (red.) 403 s ( 3. utg.) [i.e. 14. utg.] Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-35176-7

616.0756 La
Ganrot, P. O. Peter Nilsson-Ehle & Carl-Bertil Laurell (2003). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin, 723 s. (8. uppl.) Lund: Studentlitteratur ISBN 91-44-00766-3

616.07575 Ro
Rootwelt, Kjell (2005). Nukleærmedisin, 225 s. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-31118-8

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 02:39:33