HSB2203 Medisinske laboratorieemner I (Patologi, mikrobiologi, hematologi og transfusjonsmedisin) (Vår 2009)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i bachelor i bioingeniørfag.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

 Alle emnene i 1., 2. og 3. semester i studiet må være bestått.

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Innhold

Laboratoriemedisin innen mikrobiologi, patologi, hematologi og transfusjonsmedisin. Hovedvekten legges på bruken av laboratorieundersøkelser for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

Medisinsk mikrobiologi:

• Bakterier, virus, sopp, parasitter og prioner av human patogen betydning.
• Historikk og klassifisering av aerobe, fakultative, mikroaerofile og anaerobe bakterier, virus, sopp og parasitter.
• Patogenese og mikroorganismers relasjon til sykdom. Smittemekanismer og kroppens forsvar mot mikroorganismer. Bekjempelse av patogene mikroorganismer. Vaksineutvikling.

Histopatologi og cytologi:

• Sykdommer i enkeltorganer / organsystemer. Kroppens forsvarsmekanismer.
• Mikroskopisk vurdering av sykelige forandringer i vev og celler, sett i relasjon til sykdommer i enkeltorganer / organsystemer og kroppens forsvarsmekanismer.

Hematologi:

• Det hematologiske organsystem med blodcellenes utvikling, funksjon og morfologi.
• Patologiske tilstander innen erytro-, myelo-, og trombopoiesen.
• Den normale hemostase og forstyrrelser i denne.

Transfusjonsmedisin:

• Blodtypesystemer og deres kliniske betydning.
• Immunologisk betingede blodsykdommer.
• Hemoterapi og transfusjonskomplikasjoner.

Medisinsk laboratorieteknologi med kvalitetsutvikling og internkontroll innen mikrobiologi, patologi, hematologi og transfusjonsmedisin.

• Prøvetaking og prøvemottak: Rekvirering, pasientforberedelser, utstyr, prøvetakingsteknikker, preparering/behandling, oppbevaring og forsendelse. Preanalytiske variabler; herunder identitetssikring. Hygiene og smitteforebygging.
• Blodprøvetaking av pasienter
• Prosedyrer i laboratoriet. Analysemetoders muligheter og begrensninger. Analytiske variabler. Intern og ekstern kvalitetskontroll. Vurdering av analyseresultater i forhold til preanalytiske og analytiske variabler, og resultatenes medisinske sannsynlighet.
• Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet
• Bioingeniørens fagområde, laboratorienes plass i helsevesenet og yrkesetiske problemstillinger.

Medisinsk mikrobiologi:

• Påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer. Medier. Fargeteori og farging med ulike teknikker.
• Dyrking av bakterier og sopp på ulike medier og med ulike dyrkingsbetingelser. Identifisering av mikroorganismer ved hjelp av morfologiske undersøkelser og biokjemiske, immunkjemiske og genteknologiske metoder.
• Antibiotikatesting og resistensbestemmelse med agardiffusjonsteknikk.
• Immunkjemiske metoder til påvisning av bakterie/virus/protosoer-antigen og antistoff.

Histopatologi og cytologi:

• Fiksering, fremføring, innstøping og snitting av vev
• Fargeteori og farging med ulike teknikker
• Enzym- og immunhistokjemiske teknikker
• Cervixcytologi med screeningteknikk
• Non- gynekologisk cytologi

Hematologi:

• Måling av hemoglobin og hematokrit/EVF, telling av blodceller og bestemmelse av koagulasjonsfaktorer. Beregning av erytrocyttindekser.
• Fremstilling og mikroskopisk vurdering av blodutstryk.
• Utforming av prosedyre for måling av analytt (metodebeskrivelse).

Transfusjonsmedisin:

• Blodtypeserologi; Hemagglutinasjon med ulike reaksjonsbetingelser og teknikker for å bestemme blodgruppeantigener og antistoffer ved pre- og posttransfusjonstesting, svangerskapstesting og autoimmune sykdommer.
• Blodkomponentfremstilling; Utvelging og tapping av blodgivere. Kommunikasjon mellom bioingeniør og blodgiver. Utstyr og teknikker for fremstilling av blodkomponenter. Behandling og oppbevaring av blodprodukter.
• Godkjenningsordninger; GMP (Good Manufacturing Practice).

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid, praksisstudier i yrkesfeltet, diskusjoner, veiledningssamtaler, seminarer og muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid.

Praksis

Laboratoriearbeid og blodprøvetaking internt i høgskolens laboratorier og ekstern praksis i medisinske laboratorier. Nærmere definert i undervisningsplanen for semesteret.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Laboratorieøvelser
• Seminardeltakelse. Kriterier for godkjent deltakelse beskrives nærmere i undervisningsplanen for emnet.
• Blodprøvetaking

Eksamen

Muntlig eksamen
I løpet av semesteret utarbeider studentene en mappe for hvert av de tre fagområdene mikrobiologi, patologi og transfusjonsmedisin/hematologi. Mappen skal inneholde arbeider i forhold til definerte læringsmål for hvert fagområde og fremlegges ved eksamen. Nærmere definerte krav til arbeidene fastsettes i undervisningsplanen for hvert semester.

To dager før eksamen blir det trukket hvilket fagområde og hvilke to læringsmål som studenten skal høres i. Det foretas individuell trekning for hver student.

Det avholdes muntlig eksamen der studenten skal ha med egen utarbeidet mappe for fagområdet. Studenten kan støtte seg til arbeidene i mappen under eksaminasjonen.

Eksamen foregår på følgende måte:

Muntlig presentasjon av ett av de to uttrukne læringsmål med påfølgende eksaminasjon. I tillegg eksamineres studenten i ytterligere to av fagområdets læringsmål valgt av faglærer.

Det benyttes karakterregel A - F.

Litteratur

Mikrobiologi:

616.01 Me
Degré, Miklos (2000). Medisinsk mikrobiologi, 739 s. (2. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-00-45056-2

579 To
Tortora, Gerard J. Berdell R. Funke & Christine L. Case (2007). Microbiology: an introduction, 958 s. (9th ed.). San Francisco, Calif. : Pearson/Bemjamin Cummnings ISBN 0-321-39602-2

Støttelitteratur:

616.01 Sc
Schøyen, Rolf & Joh O. Josephsen (2002). Mikroorganismer og sykdom: lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell, 480 s. (8. utg., 2. oppl. 2004)  Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-28059-2

Patologi:

616.07 Da
Damjanov, Ivan (2006). Pathology for the health professions, 543 s. (3 rd ed.) St. Louis: Elsevier Saunders ISBN 1-4160-0031-3

616.07583 Fo
Fossum, Britta & Anne Lein-Mathisen (2003). Histopatologisk teknikk for bioingeniørstudenter ved HIØ : etter original fra HiO, 70 s. (revidert utgave)  Fredrikstad : Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag.

616.07582 Fo
Fossum, Britta M. (2002). Kompendium i gynekologisk cytologi, 46 s. Oslo: Høgskolen i Oslo ISBN 82-579-4177-8

Støttelitteratur:
616.07 Be
Bertelsen, Bjørn Inge (2000). Patologi : menneskets sykdommer, 194 s. Oslo : Gyldendal akademisk ISBN 82-00-45193-3

Hematologi og transfusjonsmedisin:

615.39 Im
Immunohematology: principles and practice (1998). Edited by Eva D. Quinley; with 19 contributors, xxiv, 466 s. (2nd ed.) Philadelphia: Lippincot ISBN 0-397-55469-9

Flesland, Øystein (2006). Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 73 s. (5.utg.) Oslo: Sosial og helsedirektoratet. Også gratis på: www.shdir.no

616.15 Ka
Karle, Hans & Henrik S. Birgens (2002). Hæmatologi : basisbog, 303 s. (5. udg.) København: Munksgaard ISBN 87-628-0242-9

616.07561 Bl
Husøy, Astrid-Mette (2005). Blodprøvetaking i praksis, 120 s. Oslo: Akribe ISBN 82-7950-099-5

Lærebok i transfusjonsmedisin vurderes.

615.6 So
Solheim, Bjarte G. & Erik Thorsby (2007). Klinisk blodtransfusjon, 52 s. (13. utg.) Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet ISBN 82-90611-09-0

615.6 Ve
Flesland, Øystein (2004). Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 1b.(flere pag.) Oslo  : Sosial- og helsedirektoratet. Også gratis på www.shdir.no