HSSOS30311 Praksis 2: Sosialt arbeid i praksis (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått alle emner i 2. studieår.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har kunnskaper i:

• Praksisstedets plass i samfunnet gjennom kunnskap om samfunnsmandat, institusjonsmandat og det sosialfaglige mandatet.

• Hvordan velferdspolitiske føringer påvirker praksisstedets virksomhet og dets tjenestemottakere.

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i å:

• Anvende faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid, i utførelsen av praksisstedets virksomhet og gjennom å ta initiativ til faglige diskusjoner.

• Utføre ulike faglige oppgaver knyttet til praksisstedets virksomhet og dets tjenestemottakere. Dette innebærer å beherske relevante tjenester/virkemidler/metoder/planverktøy/digitale verktøy.

• Treffe begrunnede valg ved utøvelsen av faglig skjønn i situasjoner med tjenestemottakere, kolleger og/eller samarbeidspartnere.

• Gjennomføre samtaler og ulike kommunikasjonsformer med tjenestemottakere med tjenestemottakere hvor brukermedvirkning ivaretas. Ivareta brukermedvirkning.

• Reflektere over forholdet mellom praktisk fagutøvelse og teoretisk kunnskap gjennom å be om tilbakemeldinger på fagutøvelsen diskutere den ved hjelp av ulik teoretisk kunnskap. Justere fagutøvelsen på bakgrunn av veiledning.

Generell kompetanse

Studenten har generell kompetanse i å:

• Samarbeide selvstendig med praksisstedets samhandlingspartnere og kjenne til deres tjenester og virkemidler.

• Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser gjennom deltakelse i prosjekter og/eller utviklingsarbeider på praksisstedet eller hos praksisstedets samhandlingspartnere.

• Håndtere ulike etiske handlingsvalg og dilemmaer og knytte refleksjonene til etisk kunnskap.

• Drøfte forberedt fagstoff muntlig ovenfor en gruppe personer, så som en gruppe kolleger/tjenestemottakere/samarbeidspartnere eller andre.

• Formidle fagstoff skriftlig og systematisk gjennom praksisstedets ulike skriftlige dokumenter. Skriftlig akademisk praksisoppgave eller refleksjonsnotat.

Innhold

• Gjennom veiledet praksisundervisning opparbeider studenten kunnskap knyttet til praksisstedets virksomhet og dets mandat og plass i velferdsstaten.

• Studenten knytter teoretisk kunnskap til utøvelsen av sosialt arbeid og utvikler denne gjennom kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid av relevans for praksisstedet

• Studenten trener ferdigheter i faglige oppgaver knyttet til praksisstedets virksomhet og tjenestemottakere og gjennom samhandling med praksisstedets ansatte og samarbeidspartnere.

• Trening i og utvikling av kommunikasjons- og relasjonsferdigheter gjennom kontakt med praksisstedets tjenestemottakere.

• Gjennom praksis videreutvikler studenten sin refleksjon over etiske handlingsvalg og dilemmaer og sin kompetanse i muntlig og skriftlig formidling av fagstoff.

• Læringen skjer gjennom utøvelse av faglige oppgaver og faglig veiledning og tilbakemelding fra praksisveileder på praksisstedet.

Undervisnings- og læringsformer

Bachelor i sosialt arbeid har to praksisperioder. Dette er den andre. Praksis vil foregå på ulike arenaer. Det forventes at studenten har praksis knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen i én av periodene. Dette er likevel ikke til hinder for at studenten oppfordres til å ha andre praksisperiode i utlandet.

Høgskolens Praksisteam ivaretar utvikling og rekruttering av tilstrekkelige antall relevante praksisplasser. Tilgjengelige praksisplasser fordeles i et samarbeid mellom praksisteamet og emneansvarlig. Ved behov for tilrettelagt praksis, må det søkes til praksisteamet innenfor fastsatte frister. Kriteriene for tilrettelegging og fristene finnes på høgskolens hjemmeside: Praksisinformasjon HV. Her finnes også ulike bestemmelser om politiattest, taushetsplikt, vaksiner m.m.

Studenten har en praksisveileder på praksisstedet. Det kreves en forberedt veiledningstime pr. uke i tillegg til fortløpende veiledning i ulike situasjoner. Studenten har også en av høgskolens ansatte som skoleveileder. Skoleveileders ansvar er knyttet til godkjenning av skriftlige arbeider og deltakelse i halvtidsevaluering av studenten.

Utover veiledning er læreformen i praksis at studenten i størst mulig grad, ut fra egen kompetanse, praksisstedets egenart og hvor langt studenten har kommet i studiet, deltar aktivt i praksisstedets virksomhet.

Praksisdokument: Ut fra de beskrevne læringsutbyttene med tilhørende innholdsbeskrivelser, utarbeider studenten sammen med praksisveileder et praksisdokument som viser hvilke læringsmål studenten setter knyttet til de ulike læringsutbyttebeskrivelsen, hvilke aktiviteter studenten gjør for å nå disse målene og en begrunnelse. Dette dokumentet innleveres til skoleveileder ved fastsatt frist og danner grunnlaget for en vurdering eventuell veiledning av læringsmulighetene på praksisstedet. Det kan stilles krav om utbedring og ny innlevering av studentens læringsmål dersom de ikke oppfyller læringsutbyttebeskrivelsene.  Studentens læringsmål vil bli vurdert halvveis i praksisperioden og avslutningsvis i forhold til IT-Ikke tilfredsstillende, T-Tilfredsstillende og MB-Meget bra oppnåelse.

En løpende vurdering av studentens skikkethet, etter forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i Universitets- og høgskoleloven av 2005, §§ 4-10), skjer også halvveis og avslutningsvis.

Arbeidsomfang

Studenten skal være tilstede på praksisstedet minimum 30 timer pr. uke. Resten av arbeidsuken (totalt 40 timer pr uke) settes av til selvstudier, bl.a. til arbeid med praksisoppgave(r) og teori. Ved turnusarbeid gjelder en gjennomsnittlig tilstedeværelse gjennom praksisperioden på 30 timer pr uke.

Ved praksis i utlandet forlenges praksisperioden til et minimum på 13 uker.

Praksis

12 uker praksis - 13 uker ved utenlandspraksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Ukentlig veiledning med praksisveileder må være gjennomført

• Godkjent tilstedeværelse: Fravær må være innenfor godkjente grenser.

• Kvaliteten på utførelsen av praksisarbeidet må være godkjent av praksisveileder og skoleveileder gjennom en sluttevaluering

• Skriftlig individuelt arbeidskrav i form av teoretisk skriftlig oppgave relatert til praksisstedets virksomhet på inntil 3000 ord, eller som en samling av utarbeidede saksdokumenter med tilhørende refleksjonsnotat, uten ordbegrensning. Arbeidskravet godkjennes av skoleveileder. Dersom skriftlig arbeidskrav inneholder opplysninger som kan knyttes til tjenestemottakere, skal retningslinjer for behandling av personopplysninger følges. Arbeidskravet skal være i tråd med høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving, jf. bibliotekets sider.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan omarbeides en (1) gang. Ikke innlevert arbeidskrav anses som ikke godkjent. Studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt.

Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlig praksisarbeidskrav, se undervisningsplanen.

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.

Eksamen

Praksisemnet vurderes til Bestått/Ikke bestått. For å få praksisemnet vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til "ikke bestått", må alle arbeidskrav gjennomføres og godkjennes på nytt. 

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Praksis emnehefte, generell del.

Sensorordning

Skoleveileder er intern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått praksis må praksisperioden tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:- Skriftlig sluttevaluering- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.06.2016

Høilund, P og S Juul (2015): Anerkendelse og dømmekraft i socialt arbejde. København: Hans Reitzels Forlag. Hele boka. (190 s)

Kirkebøen, G (2007): Skjevheter i fagfolks skjønn - hvordan kan beslutningstaking forbedres? NTNU Concept rapport nr 17 kap 9. Lenke legges ut i Fronter.

Kirkebøen, G (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? (27-44) og Molander, A(2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. (44-55). I: Molander, A og J-C Smeby (red) (2013): Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget. (28 s).