HSAVF30314 Ledelse, innovasjon og samhandling (Vår 2021)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Pål Ellingsen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag.
Absolutte forkunnskaper
Alle emner i første og annet studieår.
Undervisningssemester
6. semester (vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
-
Kan forklare og gjøre rede for ulike perspektiv på organisasjon og ledelse.
-
Kjenner til forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosesser innen organisasjon og ledelse.
Ferdigheter
-
Kan gjenkjenne og identifisere sammenhengen mellom organisasjon og ledelse, innovasjon og samhandling med arbeidsgivere, brukere, frivillige og kunder.
-
Kan anvende relevant teori og kommunikasjonsverktøy med vekt på coachende ledelse.
-
Kan gjenkjenne forskjellen på å være sjef og leder og kunne sette det inn i en relevant teoretisk sammenheng for velferdsvitere.
Generell kompetanse
-
Viser evne og vilje til kritisk tenkning rundt egen rolle og funksjon i et arbeidsmiljø.
-
Kan utføre skriftlige arbeider i tråd med gjeldende retningslinjer.
-
Kan formidle og uttrykke fagstoff muntlig.
Innhold
-
Organisasjonsteori med vekt på instrumentelle og institusjonelle perspektiv på organisasjonen.
-
Teori med vekt på ulike perspektiv på ledelse i ledelsesforskningen opp gjennom historien og frem til i dag. Ledelse av kunnskapsorganisasjoner.
-
Refleksjon og dialog rundt organisasjon og ledelsesfaglig teori og problemstillinger som synliggjør sammenhengen mellom aktiviteten internt i organisasjonen og hvordan den ledes, og eksterne effekter for brukere/kunder og andre berørte parter.
-
Ledelse og brukerorientering, etikk og kommunikasjon, innovasjon.
-
Ferdighetstrening i kommunikasjon og coachende lederstil.
-
Refleksjon og dialog rundt egen rolle og funksjon i arbeidsmiljøet både i skriftlig og muntlig sammenheng.
-
Arbeide kunnskapsbasert, og bruke kunnskapskilder fra flere land enn Norge.
Undervisnings- og læringsformer
-
Undervisningen er organisert i forelesninger, studentaktive seminarer og prosjektarbeid.
-
Underveis i emnet skal studentene skrive tre oppgaver, både individuelt og i gruppe. Dette er grunnlag for eksamen. Studentene får en kort tilbakemelding i seminar, eller på læringsplattformen, og oppgavene kan bearbeides før endelig innlevering til eksamen (se pkt. Eksamen).
Veiledning:
-
Emneansvarlig er tilgjengelig for veiledning 2 timer hver uke til fastsatt tid gjennom hele emnet. Veiledning kan foregå på ulike måter, for eksempel på veileders kontor, via mail, telefon, eller andre digitale verktøy, som lync, adobe, skype, m.m.
-
Undervisningen har som mål å hjelpe studentene til å forstå læringsutbyttene, men hver student er selv ansvarlig for å lære tilstrekkelig til å kunne besvare spørsmål som bygger på læringsutbyttene til eksamen.
Arbeidsomfang
400 timer
Praksis
Det er ikke praksis i emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
Deltakelse i obligatorisk undervisning, fagspesifikk gruppe og presentasjonsseminar. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i undervisning. Det er krav om 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening. Selvrapportering av tilstedeværelse på læringsplattform innen gitt frist.
Eksamen
Individuell mappevurdering
Eksamensmappen leveres til fastsatt frist og skal inneholde:
- To individuelle oppgaver, hver på maks 1500 ord
- En gruppeoppgave på maks 2000 ord.
Gruppeoppgaven kan bearbeides individuelt før innlevering. Én av oppgavene blir trukket ut for sluttvurdering, høgskolen velger hvilken oppgave som skal vurderes.
Karakterregel bestått / ikke bestått.
Sensorordning
Interne sensorer.
Vilkår for ny/utsatt eksamen
Kandidater som får Ikke bestått, kan levere omarbeidet oppgave til ny/utsatt eksamen samme studieår. Neste frist for innlevering av omarbeidet oppgave er neste ordinære eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
-
Skriftlig sluttevaluering
-
Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time
Litteratur
Litterturlista er sist oppdatert 04.12.2020
Amundsen, O., Gressgård, L.J., Hansen. K., & Aasen, T.M. (2011). Medarbeiderdrevet innovasjon - en kunnskapsstatus. Søkelys på arbeidslivet, 28 (3), 212-231.
Arnulf, J. K. (2012). Hva er ledelse. Oslo: Universitetsforlaget.
Barth, T., Børtveit, T., & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Berg. M.E. & Ribe, E. (2013): Coaching –Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel. 2,6,8,9 og 10.
Christensen, T., Lægreid, P., Roness, P.G. & Røvik, K.A. (2015). Organisasjonsteori. For offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.
Ellingsen, P. (2013). Brukerorientert ledelse i offentlig sektor. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ellingsen, P., Hafting, Tore, & Ranglund, Ole Jørgen (2019). Vold og trusler om vold i førstelinjen. Om lederskap og et trygt arbeidsmiljø. Fagbladet samfunn & Økonomi, nr. 1/2 s. 25-40..
Ellingsen, P., Eriksson, R.O., & Røn, M. (2018). Tall er ikke bare økonomi. En studie av ledelse og produksjonsstyring i NAV. Tidsskrift for velferdsforskning. Volum 21(1). s 4-17.
Eriksson, R.O., & Ellingsen, P. (2020). Symbolic rationality in the public sector. Journal of Organizational Change Management. Volum 33(5) s. 979-991.
Fernandez, S., Cho, Y.J. & Perry, J.L. (2010). Exploring the link between integrated leadership and public sector performance. The Leadership Quarterly 21. Page 308-323.
Hansen, G. V. (2009): Et fleksibelt blikk på avtalen om inkluderende arbeidsliv, i Karlsson & Claussen (2009) Den sköra balansen: arbetslivet och flexibilitetens tvetydigheter, i skriftserien Arbetsliv i Omvandling Växjö Universitet
IRIS & NTNU (2011). Håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon. Oslo: Nærings- og handelsdepartementet.
Jacobsen, D.I. & Thorsvik, J. (2019). Hvordan organisasjoner fungerer (5. utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 4, 10, 11 og 12.
Karlsen, Jan Terje (2017). Prosjektledelse: fra initiering til gevinstrealisering (4. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4, 5 og 6.9.
Kirkebøen, G. (2007). Skjevheter i fagfolks skjønn – hvordan kan beslutningstaking forbedres? Concept rapport Nr. 17, kapittel 9. Trondheim: NTNU.
Pollock, A.M. & Price, D. (2013). OPS i helsevesenet. Storbritannias erfaringer, lærdommer for Norge. Rapport nr. 3. Oslo: Manifest, senter for samfunnsanalyse.