HOVSOS10420 Metoder og arenaer i sosialt arbeid (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten:

• har kunnskap om ulike psykologiske teorier

• har kunnskap om hvordan helsemessige, sosiale og sosioøkonomiske utfordringer har konsekvenser for den enkelte og pårørende, og særskilt om barn som pårørende

• har kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot individer, familier, grupper og samfunn

• har kunnskap om hvordan sosial klasse, utenforskap, marginalisering og diskriminering påvirker folkehelse og levekår

• har kunnskap om forebygging og forstår samspillet mellom helseutfordringer og sosiale problemer på individ-, familie- og samfunnsnivå

• har innsikt i etiske problemstillinger og kan håndtere etiske dilemma i yrkesrollen og i møte med mennesker

• har kunnskap om grunnleggende begreper og prosesser relatert til innvandrere og minoriteter

• har kunnskap om forhold som bidrar til ulikhet, og kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutningstaking

• reflektere over risiko og konflikt og hvordan håndtere konflikt og redusere faren for uønskede hendelser

• anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i veiledning, motivasjon og systematisk endringsarbeid

Innhold

• Grunnleggende forståelse for hva metode er og metodisk sosialt arbeid

• Sentral psykologikunnskap og -teorier som er av betydning for sosialfaglig arbeid

• Innføring i ulike arenaer i sosialt arbeid.

• Anvende kunnskaper innen kommunikasjon, forebyggende arbeid, nettverkskartlegging og konflikthåndtering

• Sosialt arbeid på individ, gruppe, samfunnsnivå

• Empowerment-brukermedvirkning

• Motiverende intervju

• Flerkulturelt perspektiv i sosialt arbeid og interkulturell kommunikasjon

• Sosiogram og nettverkskartlegging

• Forebyggende arbeid

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

(Vurdering av oppnådd læringsutbytte skjer generelt gjennom studentens deltakelse i undervisningens ulike former, vurdering av de ulike arbeidskravene og gjennom eksamen.)

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Individuell skriftlig oppgave på inntil 2000 ord. Tilbakemelding gis av veileder.

• Gjennomført ferdighetstrening i kommunikasjon.

• Gjennomført 3 timer gruppeveiledning

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, muntlig eksamen

• Varighet: ca. 40 minutter.

• Ingen hjelpemidler tillatt.

• Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 28.01.2020 og gjennomgått 04.12.2020.

Dahl, Øyvind (2011). Møte mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8.

DeJong, P. og I. K. Berg (2005). Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-33932-5. (56 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)

• Kap 1: Fra problemløsning til løsingsskaping (s 11-23)

• Kap 2: Løsningsskaping: de grunnleggende ferdighetene (s 24-31)

• Kap 3: Kunsten å ikke vite (s 32-66)

Ellingsen, I. T. (red), I. Levin (red), B.Berg (red) og L.C. Kleppe (red) (2015): Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo – Universitetsforlaget (173 s)

• Kap 9: Sosialfaglig kompetanse

• Kap 10: Tverrprofesjonelt samarbeid i sosialt arbeid

• Kap 11: Skjønnsutøvelse i velferdsorganisasjoner

• Kap 12: Erfaringsbasert kunnskap og refleksiv praksis

• Kap 13: Evidensbasert sosialt arbeid

• Kap 14: Risikohåndtering i sosialt arbeid

• Kap 15: Sosiale forskjeller, avvik og samfunn

• Kap 16: velferd og migrasjon- sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn

• Kap 17: barnevernets utfordringer i møte med media

• Kap 18: velferdsteknologi i sosialt arbeid- muligheter og utfordringer

• Kap 19: internasjonalt sosialt arbeid i globaliserings tid

• Kap 20: utfordringer for sosialt arbeid i dag.

Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-41223-1.

• Kap 8: Kultur og kommunikasjon

• Kap 10: Familiens mange roller

• Kap 11: Kjønn, roller og autoritet

Gundersen, Knut og Moynahan, luke (2006): nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 8205302413

• Kap 1: Generelt om nettverksarbeid

• Kap 2: Individfokusert nettverksarbeid

• Kap 3: Nettverkskartlegging

• Kap 4: Nettverkets struktur

• Kap 7: Ulike deler av nettverket

Hutchinson, G. S. & S. Oltedal (2017). Praksisteorier i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (215 sider)

Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker, (178 s). (5. utg.). Oslo: Cappelen akademisk ISBN978-82-02-35014-7. Hele boka

Tøssebro, Jan (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: universitetsforlaget ISBN 9788215014227. Hele boka

 

Psykologi for sosialt arbeid

Askeland, G.A. (2011) Teorigrunnlaget for kritisk refleksjon, i Askeland, G.A. (red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Bennett, P. (2011). Abnormal and Clinical Psychology. Berkshire, GBR: McGraw-Hill Education ISBN 978-0-33523915-3 (Kapittel 1, 26 sider) finnes som e-bok

Broberg, A., Almquist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0305-5 (Kapittel 1, 9 sider)

Del Busso, L. (2013) Barnet som person i verden: opplevelse og forståelse i barnevernet. i Skærbæk, E. og Lillemoen, L. (Red.) Verdi og verdighet: etikk i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Fischer, A. H., & A. S. R. Manstead (2008). Social functions of emotion, I: M. Lewis, J. Haviland, & L. Feldman Barrett, ed. I: Handbook of emotions (3rd ed.). New York: Guilford Press ISBN 978-15-9385-650-2 finnes også som e-bok

Gausel, N. (2011). The importance of emotions in social work: Thematic directions from a national conference. European Journal of Social Work. Vol. 14, nr. 2, s. 287-291 DOI: 10.1080/13691457.2011.578347 (5 sider)

Gausel, N., & C. W. Leach (2011). Concern for self-image and social-image in the management of moral failure: Rethinking shame. European Journal of Social Psychology, Vol. 41, nr. 4, s. 468-478. DOI: 10.1002/ejsp.803 (11 sider)

Gulbrandsen, L.M. (2017 eller 2006) Oppvekst og Psykologisk Utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 5, 6, 7

Major, B., & L. O'Brien (2005). The social psychology of stigma. Annual Review of Psychology. Vol. 56, s. 393-421 DOI: 10.1146/annurev.psych.56.091103.070137