HOVSOS10320 Samfunnsvitenskap og kunnskapsproduksjon (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten:

• kjenner til fagets vitenskapsteoretiske posisjoner, kunnskapsutvikling og profesjonens samfunnsansvar

• kjenner til samfunnsvitenskapelig metode og dens muligheter og begrensninger

• har kunnskap om teoretiske perspektiver i sosialt arbeid og kan gjøre rede for relevansen av erfarings- og brukerkunnskap

• har kunnskap om sammenhengen mellom kunnskapsproduksjon, velferdspolitiske mål og virkemidler, ulike velferdsmodeller og sosialt arbeids praksis.

• kjenner til et utvalg av forsknings- og utviklingsarbeid relevant for sosialt arbeid, nasjonalt og internasjonalt.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan reflektere kritisk over relasjonen mellom kunnskap og profesjonsutøvelse

• kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenestene

• kan vurdere vitenskapelig kunnskap og politiske rammebetingelser i en praktisk sammenheng

• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling etter vitenskapelige prinsipper for kunnskapsproduksjon

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan samarbeide i gruppe for å gjennomføre ulike oppgaver

• kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig.

• kan benytte seg av bibliotekets tjenester og databaser

• kjenner til hvilke krav som stilles til vitenskapelig formidling

Innhold

• Innføring i samfunnsvitenskapelig tenkning

• Kritisk refleksjon i forhold til relasjonen mellom kunnskap og praksis.

• Hvordan ulike analytiske tilnærminger i sosialt arbeid konstrueres

• Hvordan velferdspolitikk, kunnskapsproduksjon og ulike former for makt legger føringer for hvordan sosialt arbeid utføres i praksis.

• Normalitet, sosial ulikhet og avvik

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gruppeoppgave og presentasjon. Gruppa gjennomfører et kort feltarbeid eller annen datainnsamling som skal svare på en oppgitt problemstilling. Resultatene presenteres i seminar.

• Gjennomført 3 timer gruppeveiledning

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig oppgave

Omfang: maksimalt 2000 ord.

Karakterregel: A-F

Interne sensorer

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.12.2020

Artikler og bokkapitler i kompendium:

Artikler:

Franklin, D. L. (1986). Mary Richmond and Jane Addams: From Moral Certainty to Rational Inquiry in Social Work Practice. Social Service Review, 60(4), 504-525.

Hansen, G. V., Fugletveit, R., & Arvesen, P. (2019). Arbeid som recovery-strategi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 16(2), 80-89. doi:10.18261/issn.1504-3010-2019-02-03

Heitmann, T. (2017). Social work in the public services in Brazil - disclosing ruling relations in a local context. Journal of Comparative Social Work, 12(2), 23.

Kiik, R., & Tysnes, I. B. (2015). Forlenget barndom og forlenget foreldreskap. Fontene Forskning, 8(1), 4-16.

Lundberg Kjetil, G., & Syltevik Liv, J. (2016). Everyday interaction at the front-line: The case of the Norwegian all-in-one bureaucracy. Journal of Organizational Ethnography, 5(2), 152-166. doi:10.1108/JOE-12-2015-0026

Riis-Johansen, M. O., Halvorsen, K., Andenæs, E., & Hammerstad, G. T. (2018). Interaksjon med brukere i Nav. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(3), 227-240. doi:10.18261/issn.2464-3076-2018-03-03 ER

Rugkåsa, Marianne. 2011. "Velferdsambisiøsitet – sivilisering og normalisering: Statlig velferdspolitikks betydning for forming av borgeres subjektivitet." Norsk antropologisk tidsskrift 22 (3-04):245-2

Sudmann, T. T. (2015). Mikroaggresjon og ikke-undertrykkende praksis i demensomsorgen. Michael, 12, 237–251.

Øye, C. (2010). Omsorgens vilkår: Om gaver og tjenester som del av relasjonsdannelse i institusjonspsykiatrien når brukermedvirkning skal vektlegges. Michael Journal(2), 218-233.

 

Kapitler fra bøker:

Aakvaag, G. C. (2008a). Michel Foucault: Opplysning og innesperring. I Moderne sosiologisk teori (ss. 296-329). Oslo: Abstrakt forlag.

Aakvaag, G. C. (2008b). Pierre Bourdieu: En konflikteoretisk syntese. I Moderne sosiologisk teori (ss. 148-171). Oslo: Abstrakt forlag.

Slagstad, R. (2008). Profesjoner og kunnskapsregimer. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (ss. 54-68). Oslo: Universitetsforl.

Grimen, H. (2008). Profesjoner og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (ss. 71-86). Oslo: Universitetsforl.

Widerberg, K. (2018). ‘Med samtalen som utgangspunkt. Om veivalg og kunnskapsmuligheter ved intervjuing’. I: Dag Album, Marianne Nordli Hansen og Karin Widerberg, red. Metodene våre – Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 219-235.

Goode, E. (2016). An introduction to deviance. I Deviant behavior (11th ed., ss. 1-26): Routledge.

 

Bøker:

Jenssen, D., Kjørstad, M., Seim, S., & Tufte, P. A. (2020). Vitenskapsteori for sosial- og helsefag (1. utgave.). Oslo: Gyldendal.

Repstad, P. (2014). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere (3. utg.). Oslo: Universitetsforl.

Tjora, A. H. (2018). Introduksjon, Kapittel 1-4. I Hva er fellesskap (Vol. 63, ss. 7-86). Oslo: Universitetsforl.

Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2019). Profesjonene- velferdsstatens iverksettere og portvakter. I Innføring i helse- og sosialpolitikk (7. utgave., ss. 109-127). Oslo: Universitetsforlaget.