HOVBVP10320 Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for bachelor i barnevern.

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har kunnskap om barns oppvekst og utvikling, med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• har kunnskap om samspill og utviklingsstøttende omsorg

• har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid

• har kunnskap om familie- og nettverksarbeid

• har kunnskap om barns digitale hverdagsliv

Ferdigheter

• kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg

• kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning

Generell kompetanse

• har innsikt i betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid

Innhold

• Psykologi og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge.

• Introduksjon av utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst

• Ulike tilnærminger og forståelsesrammer for hvordan forstå barns utvikling og behov.

• Ulike teorier og forskning om barns utvikling

• Introduksjon til lek, læring og danning

• Hvordan barn opplever seg selv, samspill med andre og omverden i en pedagogisk kontekst

• Innføring i individuelle og miljømessige risikofaktorer som kan påvirke barn og unges oppvekstvilkår.

• Sosialpedagogisk arbeid med individer og grupper.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger, seminarer og veiledning. Veiledning vil bli gitt i grupper. Hensikten med veiledning er å oppøve studentenes egen refleksjonsevne slik at de blir i stand til å fungere som bevisste og reflekterte profesjonsutøvere.

Det skal gjennomføres tre timer veiledning i gruppe i emnet.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for en samlet teoriundervisning på i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ikke veiledet praksis i dette emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse i obligatorisk gruppeveiledning. Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i gruppeveiledning.

• Individuell skriftlig oppgave etter oppgitt tema. Omfang maksimalt 1500 ord. Tilbakemelding gis av gruppeveileder. Oppgaven vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen, 48 timer (to døgn).

• Omfang: Maksimalt 1500 ord.

• Alle hjelpemidler er tillatt.

• Eksamen leveres digitalt. Det blir gjennomført obligatorisk plagiatkontroll.

• Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.12.2020

Anbefalt litteratur:

Banyard, P, Dillon, G., Norman, C. & Winder, B. (2019). Essential Psychology. UK: Sage Publications. Section B (Part 2 – kognitiv psykologi, Part 3 - biologisk psykologi) (248 s.)

Befring, E., Frønes, I. & Sørlie, M. (2010). Sårbare unge: nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 5, 6 og 7. (40 s.)

Bø, I. (2018). Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (311 s.)

Gausel, N. (2011). The importance of emotions in social work: Thematic directions from a national conference. European Journal of Social Work, 14/2, 287-291. (5 s.)

Gausel, N. & Leach, C. W. (2011). Concern for self-image and social-image in the management of moral failure: Rethinking shame. European Journal of Social Psychology, Vol.41(No. 4), 468-478 (10 s.)

Gjertsen, P-Å. (Red.). (2007). Forebyggende barnevern: samarbeid for barnets beste. Bergen: Fagbokforlaget. (231 s.)

Gulbrandsen, L.M. (Red.). (2017). Oppvekst og psykologisk utvikling. (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 og 6. (73 s.)

Hansen, H.Aa., Björktomta, S.B. & Svalastog, A.L. (2017). Digital society generates new challenges on Child Welfare Services. Croatian Medical Journal, 58(1), 80-83. doi: 10.3325/cmj.2017.58.80 (4 s.)

Hilmarsen, H. V. & Arnseth, H. C. (2017). Livet på Instagram. Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap. Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(1). (21 s.)

Larsen, E. (2018). Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut. (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 5. (69 s.)

Major, B. & O'Brien, L. (2005). The social psychology of stigma. Annual Review of Psychology, 56, 393-421. (28 s.)

Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i ny traumepsykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening 51/7. 530-536. (6 s.)

Staksrud, E. & Ólafsson, K. (2019). Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018. EU Kids Online og Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. (84 s.)

Steinnes, K. K., Teigen, H. F. & Bugge, A. B. (2019). Photoshop, fillers og falske glansbilder? En studie blant ungdom om kjønn, kropp og markedsføring i sosiale medier. SIFO-rapport nr. 3-2019. (84 s.)

Storø, J. (2008). Sosialpedagogisk praksis: det handler om hva du gjør. Oslo: Universitetsforlaget. (193 s.)

Studsrød, I., Paulsen, V., Kvaran, I. & Mevik, K. (Red.). (2019). Barnevernspedagog. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4. (12 s.)

 

Kompendium (bokkapitler):

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal. Kap. 2. (12 s.)

del Busso, L. (2013). Barnet som person i verden: opplevelse og forståelse i barnevernet. I E. Skærbæk og L. Lillemoen. (Red.) Verdi og verdighet: etikk i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 s.)

Kibsgaard, S. (2018). Den livsviktige leken. I V. Glaser, I. Størksen og M.B. Drugli (Red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. (S. 353-367). Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.)

Kvello, Ø. (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1. (17 s.)

Söderström, K. (2011). Tidlig intervensjon overfor små barn i psykososial risiko. I S. Straand (Red.). Samhandling som omsorg i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge. (S. 107-119). Oslo: Kommuneforlaget. (13 s.)