HOVAKU10121 Grunnleggende akuttsykepleie (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Akuttsykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav.

Undervisningssemester

1. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi med relevans for utøvelsen av akuttsykepleie

• har inngående kunnskap om akuttsykepleiers funksjon, ansvar og arbeidsoppgaver

• har inngående kunnskap om å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag hos den stabile og mindre komplekse akuttpasienten

• har inngående kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang av legemidler ved behandling av akutt og kritisk sykdom

• har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for akuttsykepleie

• har inngående kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak

• har inngående kunnskap om pasientsikkerhet

• har bred kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

 

Ferdigheter

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

• kan anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie

• kan analysere og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig akuttsykepleie

• kan under veiledning analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av akuttsykepleie og iverksette tiltak for forebygge de mest vanlige komplikasjonene hos pasienten

• kan bruke relevante metoder for å observere, monitorere og klinisk vurdere akuttpasientens tilstand og behandlingsbehov

• kan under veiledning bruke relevant medisinsk teknisk utstyr innen akuttsykepleie

• kan gjennomføre dokumentasjon og rapport av utført akuttbehandling og akuttsykepleie

• kan, under veiledning, administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper

• kan gjennomføre praktisk og teoretisk problemløsning ved å analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor akuttsykepleie

• anvende kunnskap i patofysiologi og akuttmedisin til å observere og vurdere pasientens behov for akuttsykepleie

• kan bruke kunnskap i mikrobiologi og smittevern i sitt arbeid

• kan gjennomføre grunnleggende akuttsykepleie for å redusere stress, smerte og ubehag

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere og kommunisere akuttsykepleiefaglige vurderinger

• kan innhente kunnskap for å utvikle egen kompetanse

Innhold

• Grunnleggende akuttsykepleie

• Akuttsykepleierens ansvars- og funksjonsområde

• Anatomi, fysiologi og patofysiologi relevant for utøvelsen av akuttsykepleie

• Mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet

• Antibiotikaresistens og antibiotikabesparende tiltak

• Grunnleggende systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for akuttsykepleie

• Farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper

• Virkninger og bivirkninger av legemidler

• Akuttmedisin og behandling av pasienter med respiratoriske og sirkulatoriske problemer

• Generelle problemer og behov hos akutt, kritisk og kronisk syke pasienter

• Ivaretagelse av pasientens psykososiale og eksistensielle behov

• Organisering, rutiner og prosedyrer i akutt pasientmottak

• Grunnleggende rytmeforståelse

• Prioritering av pasienter og samtidighetskonflikter

• Kunnskapspyramiden, litteratursøk, kunnskapsbasert praksis

• Brukermedvirkning i helsetjenesten

• Retningslinjer for etisk refleksjon i praksis

• Akuttsykepleierens medmenneskelige aspekt

• Å være akutt kritisk syk

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet går over ett helt semester og er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Individuell skriftlig test i akuttmedikamenter, inkl. farmakokinetikk og dynamikk. Omfang: 3 timer

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Arbeidskravene må være godkjent for å få emnet bestått.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen.

Eksamen

Deleksamen 1:

• Skriftlig eksamen (5 timer).

• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

• Karakterregel A-F.

Deleksamen 2: 

• Vurderte kliniske studier.

• Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 30.11.2020.

Totalt 1900 sider.

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res, 6:7. (5s.)

Andersen B.M. (2016) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag. (90 sider)

• Antibakterielle midler og resistens. s. 44-50

• Smittevern for personell – arbeidstøy – uniformer. s. 65-67

• Tuberkulose – forebygging. s. 81-83

• Blodsmitte tiltak ved uhell. s. 84-89

• Håndhygiene og bruk av hansker. s. 93-97

• Beskyttelse av luftveier, munn og øyne. s. 105-114

• Isolasjon. s. 127-142

• Luftveisinfeksjoner. s. 210-223

• Stell av sårdren. s. 304-306

• Blodbaneinfeksjoner – kateterrelaterte. s. 327

• Perifert intravaskulært kateter. s. 328-333

• Sentralt intravaskulært kateter. s. 336-346

• Veneport. s. 351- 57

Blank, F. S., Tobin, J., Jaouen, M., Smithline, E., Tierney, H., Visintainer, P. (2014). A comparison of patient and nurses expectations regarding nursing care in the emergency department. J Emerg Nurs, 40(4), 317-322. (5 s.)

Breivik, S., & Tymi, A. (2013). Hva innebærer systematisk klinisk undersøkelse i sykepleie? Sykepleien Forskning(4), 324-332. doi:10.4220/sykepleienf.2013.0132 (9s.)

Brodal. Smertens nevrobiologi. (2005). Tidsskr Nor Legeforen, 125, 2370-2373. (3s.)

Brunvand, L. (2017). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Callesen, T., Backer Mogensen, C., Brun Petersen, D., Antonsen, K. (2016). Den Akutte patient (3. utgave). København: Munksgaard. (330 s.)

Carlton, E. W., Khattab, A., Greaves, K. (2016). Beyond triage: the diagnostic accuracy of emergency department nursing staff risk assessment in patients with suspected acute coronary syndromes. Emerg Med J, 33, 99-104. (6 s.)

Einen, M., Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Engebretsen, S., Røise, O., Ribu, L. (2013). Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Laegeforen, 133(3), 285-289. (4 s.)

Folkehelseinstituttet. (2015). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens - veileder for helsepersonell. ( 2 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. ( 2 sider)

Giæver, P. (2015). Lungesykdommer. Kap 4, 5. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Finnerty, C.C., Mabvuure, N.T., Ali, A., Kozr, R.A. and Herndon, D.N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 37(1), 21-29. (8 s.)

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 s.)

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 s.)

Flin, R, Patey R. (2011). Non-technical skills for anaesthetists: developing and applying ANTS. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 25 (2), 215-27. (12 s.)

Giannoudis, P.V., Dinopoulos, H., Chalidis, B. og Hall, G.M. (2006). Surgical stress response. Injury, 37 (5), 3-9. (6 s.)

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus (20 s.)

Hudson, P., Ekholm, J., Johnson, M., Langdon, R. (2015). Early identification and management of the unstable adult patient in the emergency department. J Clin Nurs, 24, 3138-3146. (8 s.)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. (5.utgave). Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. (251 s.)

Kizza, I. B., & Muliira, J. K. (2015). Nurses' pain assessment practices with critically ill adult patients. Int Nurs Rev, 62(4), 573-582. doi:10.1111/inr.12218 (10s.)

Ludikhuize, J., Smorenburg, S.M., De Rooij, S.E., De Jonge, E. (2012). Identification of deteriorating patients on general wards; measurement of vital parameters and potential effectiveness of the Modified Early Warning Score. J Crit Care, 27(4), 424.e7–13 (6 s.)

Lusk, B., & Lash, A. (2005). The stress response, psychoneuroimmunology, and stress among ICU patients. Dimensions of Critical Care Nursing, 24(1), 25-31. (7s.)

Løge, I. og Hulting, J. (2015). Hypovolemisk sjokk. . I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 s.)

Løge, I. og Hulting, J. (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 s.)

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2019). Oxygen toxicity. UpToDate; mars. www.uptodate.com (8 s.)

Melien, Ø. et al (2015). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 s.)

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. (2010). Sentralnervesystemets mekanismer for smertehemming. Tidsskr Nor Legeforen,19, 130, 1921-1924. (3s.)

Piddock, L. (2012). The crisis of no new antibiotics – what is the way forward? The Lancet Infectious Disease, 12 (3), 249-253. (5 s.)

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Schøyen R. (2011) Mikroorganismer og sykdom Gyldendal Norsk Forlag ISBN 978-82-05-40562-2 (136s.)

• Kap. 3, 30-69 (39sider)

• Kap 5 Patogenitet og virulens, 90-99

• Kap. 8 Infeksjonsforsvaret og immunapparatet, 132-134

• kap 10 fra s 176 om biokjemiske mekanismer og resistens og resistensutvikling, 179-186

• Kap 11 Bakterier og bakterieinfeksjoner, 209-216

• Kap. 12 Virus og virusinfeksjoner, 294-353

• Kap. 18 Sykehusinfeksjoner, 423-436.

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1. (3.utgave). Bergen: Fagbokforlaget. (65s.)

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2. (2.utgave). Bergen: Fagbokforlaget. (340s.)

Stokland, O., Bendz B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. (3.utgave). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (113 s.)

Skjærpe, T. (2014) Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. http://manan.dk/wp-content/uploads/2014/10/skjaerpe_terje_ekg.pdf (35 s)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spillum, B. J. (2018). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok (5s.).

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 s.)

Thim, T., Krarup, N. H., Grove, E. L., Rohde, C. V., Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure (ABCDE) approach. Int J Gen Med, 5, 117-121. doi:10.2147/IJGM.S28478 (5s.)

Torrey, S.B. (2019). Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults. UpToDate; mars. www.uptodate.com (9 s.)

Varndell, W., Fry, M., Elliott, D. (2017). Exploring how nurses assess, monitor and manage acute pain for adult critically ill patients in the emergency department: protocol for a mixed methods study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 25(1), 75. doi:10.1186/s13049-017-0421-x (9s.)

Werner, M., Finnerup, NB & Arendt-Nielsen, L (red.) (2019) Smerter: baggrund, evidens og behandling. 4. udg. FADL's forlag.( 30s)

FHI Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/