HSSOS10313 Sosialt arbeid som fag i teori og praksis (Vår 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 25
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Hoger Amin Karadaki
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid.
Absolutte forkunnskaper
Ingen
Undervisningssemester
2. semester (vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskaper
-
1. Kan forklare ulike psykologiske teorier
-
2. Forstår hvordan emosjonspsykologi som kan forklare selvoppfattelse og sosiale relasjoner
-
3. Forstår ulike psykologiske emners betydning for sosialt arbeid og relasjonen bruker-hjelper
-
4. Kan forklare profesjonell kompetanse
-
5. Kan forklare innholdet i begrepet faglig skjønn
-
6. Kan beskrive kunnskap om konflikt og konflikthåndtering
-
7. Kan beskrive ulike teoretiske perspektiver og modeller i sosialt arbeid
-
8. Kan forklare grunnleggende begreper og prosesser relatert til innvandrere og minoriteter
-
9. Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
Ferdigheter
-
10. Har grunnleggende trening i løsningsskapende samtaler og interkulturell kommunikasjon
-
11. Kan utføre nettverkskartlegging
Generell kompetanse
-
12. Viser innsikt i etikkens plass i utøvelsen av sosialt arbeid
-
13. Kan planlegge, gjennomføre og dokumentere et forskningsarbeid
-
14. Kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig
Innhold
-
Sentral psykologikunnskap og -teorier som er av betydning for sosialfaglig arbeid
-
Temaer fra emosjonspsykologien.
-
Kritisk tenkning og refleksjon av psykologiske temaer
-
Profesjonell kompetanse som kunnskap, ferdigheter og personlig kompetanse
-
Ulike innholdselementer ved faglig skjønn og skjønnsutøvelse.
-
Forståelse av konflikt og modell for håndtering av konflikter
-
Psykodynamiske-, interaksjonistiske-, læringsteoretiske-, konfliktteoretiske- og systemteoretiske modeller
-
Innvandringsstatus, kulturforskjeller og identitet.
-
Vitenskapsteori og ulike kunnskapssyn. Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.
-
Interkulturell kommunikasjonsteori og løsningsskapende samtale. Trening med enkeltpersoner i ferdighetsgrupper.
-
Individfokusert nettverksarbeid.
-
Etiske utfordringer og dilemmaer.
-
Planlegging og gjennomføring av egenforskning i basisgrupper. Presentasjon muntlig og skriftlig.
-
Muntlig og skriftlig gjennom deltakelse i undervisning, muntlige framlegg og skriftlige oppgaver. Bibliotek og ulike faglige databaser. Akademisk skriving.
Undervisnings- og læringsformer
Deler av undervisningen er felles med bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag og barnevern.
Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.
Veiledning:
Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning. Det er fem timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Veiledningstimene brukes slik:
-
1. time: erfaringer med gruppearbeid og gruppeprosess fra høstsemesteret.
-
2. og 3. time: studentene legger på rundgang fram resyméer knyttet til de psykologiske emnene. Samtale om dette i basisgruppa.
-
4. time: gruppetime knyttet til prosjektarbeid.
-
5. time: refleksjon rundt gruppeprosess og grupperoller.
Studentene må påregne basisgruppearbeid også utenom de veilede timene, for eksempel knyttet til prosjektarbeidet i emnet. Bibliotekundervisning inngår også.
Arbeidsomfang
Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.
Praksis
Det er ingen praksis i emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
Studentene legge fram resyméer knyttet til de psykologiske emnene i basisgruppen med basisveileder tilstede. Arbeidskravet er Godkjent når det er gjennomført. Basisveileder rapporterer gjennomføring til emneansvarlig.
-
Presentasjon i seminar av arbeidsmodell i sosialt arbeid på bakgrunn av ulike teoretiske perspektiver. Vurderes av seminarlektor i etterkant av seminaret. Ikke godkjent presentasjon medfører ett nytt forsøk i et annet seminar.
-
Innlevering av én individuell skriftlig oppgave på inntil 1500 ord. Tilbakemelding og vurdering av basisveileder. Ved ikke godkjent gis én anledning til omarbeidelse.
-
Én skriftlig basisgruppe forskningsoppgave. Ingen begrensning i antall ord. Oppgaven innleveres og presenteres i seminar. Oppgaven og seminarpresentasjonen vurderes av seminarledere. Ikke-godkjent medfører én mulighet for omarbeidelse og ny innlevering.
-
Det er 5 timer obligatorisk basisgruppeveiledning med basisveileder til stede. Det er krav om 80 % tilstedeværelse. Arbeidskravet vurderes til godkjent når tilstedeværelsen er innenfor grensen. Basisveileder rapporterer til emneansvarlig.
-
Gjennomført ferdighetstrening i kommunikasjon. Det er krav om aktiv deltakelse og 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening. Studenter som ikke har tilstrekkelig deltakelse eller tilstedeværelse under ferdighetstrening, må ta dette igjen. Det legges til rette for én ny gjennomføring av treningen.
-
Det er krav om 80 % tilstedeværelse i ordinær oppsatt undervisning (forelesninger, seminarer mm). Selvrapportering av tilstedeværelse innen gitt frist. Arbeidskravet vurderes til Godkjent når det rapporteres innen frist, når tilstedeværelsen er på 80 % eller mer. Feilrapportert tilstedeværelse kan bli vurdert som fusk. Tilstedeværelsen vurderes av basisveileder som rapporterer til emneansvarlig.
Eksamen
Muntlig individuell eksamen
Varighet ca 30 minutter. Eksamen tar utgangspunkt i et utlevert case.
Karakterregel: A-F
Sensorordning
Intern og ekstern sensor.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
-
Skriftlig sluttevaluering
-
Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 19.12.2018
Brottveit, G. (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder: Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal Akademiske (181 Sider)
Øyvind, Dahl (2011). Møte mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 3, 4, 5, 6, 7.
DeJong, P. og I. K. Berg (2005). Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-33932-5. (56 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)
-
Kap 1: Fra problemløsning til løsingsskaping (s 11-23)
-
Kap 2: Løsningsskaping: de grunnleggende ferdighetene (s 24-31)
-
Kap 3: Kunsten å ikke vite (s 32-66)
Ellingsen, I. T. (red), I. Levin (red), B.Berg (red) og L.C. Kleppe (red) (2015): Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo - Universitetsforlaget (173 s).
-
Kap 9: Sosialfaglig kompetanse
-
Kap 10: Tverrprofesjonelt samarbeid i sosialt arbeid
-
Kap 11: Skjønnsutøvelse i velferdsorganisasjoner
-
Kap 12: Erfaringsbasert kunnskap og refleksiv praksis
-
Kap 13: Evidensbasert sosialt arbeid
-
Kap 14: Risikohåndtering i sosialt arbeid
-
Kap 15: Sosiale forskjeller, avvik og samfunn
-
Kap 16: velferd og migrasjon- sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn
-
Kap 17: barnevernets utfordringer i møte med media
-
Kap 18: velferdsteknologi i sosialt arbeid- muligheter og utfordringer
-
Kap 19: internasjonalt sosialt arbeid i globaliserings tid
-
Kap 20: utfordringer for sosialt arbeid i dag.
Engebrigtsen Ada. I: tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? Myter og realiteter om utenlandske tiggere i Oslo, NOVA- Rapport NR 2-12 http://www.hioa.no/asset/5541/1/5541_1.pdf
Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-41223-1.
-
Kap 8: Kultur og kommunikasjon
-
Kap 10: Familiens mange roller
-
Kap 11: Kjønn, roller og autoritet
Gundersen, Knut og Moynahan, luke (2006): nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 8205302413
-
Kap 1: Generelt om nettverksarbeid
-
Kap 2: Individfokusert nettverksarbeid
-
Kap 3: Nettverkskartlegging
-
Kap 4: Nettverkets struktur
-
Kap 7: Ulike deler av nettverket
Hanssen, H. (red.) (2010): Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. (24 s.) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11). Kap. 1: Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid. (s. 21-45).
Hutchinson, G. S. & S. Oltedal (2007). Praksisteorier i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (215 sider)
Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker, (178 s). (4. utg.). Oslo: Cappelen akademisk ISBN978-82-02-35014-7. Hele boka
Tøssebro, Jan (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: universitetsforlaget ISBN 9788215014227. Hele boka
Psykologi for sosialt arbeid, barnevern og arbeids- og velferdsfag
Askeland, G.A. (2011) Teorigrunnlaget for kritisk refleksjon, i Askeland, G.A. (red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Banyard, P, Davies, M., Winder, B. and Norman, C. (2015 eller 2010) Essential Psychology. UK: Sage Publications.
Bennett, P. (2011). Abnormal and Clinical Psychology. Berkshire, GBR: McGraw-Hill Education ISBN 978-0-33523915-3 (Kapittel 1, 26 sider) finnes som e-bok
Broberg, A., Almquist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0305-5 (Kapittel 1, 9 sider)
Del Busso, L. (2013) Barnet som person i verden: opplevelse og forståelse i barnevernet. i Skærbæk, E. og Lillemoen, L. (Red.) Verdi og verdighet: etikk i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Fischer, A. H., & A. S. R. Manstead (2008). Social functions of emotion, I: M. Lewis, J. Haviland, & L. Feldman Barrett, ed. I: Handbook of emotions (3rd ed.). New York: Guilford Press ISBN 978-15-9385-650-2 finnes også som e-bok
Gausel, N. (2011). The importance of emotions in social work: Thematic directions from a national conference. European Journal of Social Work. Vol. 14, nr. 2, s. 287-291 DOI: 10.1080/13691457.2011.578347 (5 sider)
Gausel, N., & C. W. Leach (2011). Concern for self-image and social-image in the management of moral failure: Rethinking shame. European Journal of Social Psychology, Vol. 41, nr. 4, s. 468-478. DOI: 10.1002/ejsp.803 (11 sider)
Gulbrandsen, L.M. (2017 eller 2006) Oppvekst og Psykologisk Utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 5, 6, 7
Major, B., & L. O'Brien (2005). The social psychology of stigma. Annual Review of Psychology. Vol. 56, s. 393-421 DOI: 10.1146/annurev.psych.56.091103.070137