HSSHV40418 Vitenskapsteori og metode (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng), f.o.m. kull 2018.

Anbefalte forkunnskaper

• Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget
• Samordning 2: Organisasjon og ledelse
• Samordning 3: Forskningsbasert praksis

Undervisningssemester

4. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har

• omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse

Studenten kan

• designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger

Innhold

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet. Undervisnings-/læringsform
er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium.

Det kan gjennomføressamundervisning med andre masterprogram, men enkelte dager vil også være masterspesifikke.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl.
timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og
eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Ingen

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen
Varighet: 14 dager.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 10.12.2019

Andrews, T. og Vassenden, A. (2007). Snøballen som ikke ruller. Utvalgsproblemer i kvalitativ forskning. Sosiologisk tidsskrift, 15(02), 151-163

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (44 sider). Forutsettes lest på nett: https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf#page=1&zoom=auto,-259,655

Fekjær, Silje B. (2016). Statistikk i praksis. Gyldendal akademisk (112 sider)

Johannessen, L., Rafoss, T.W og Rasmussen, E.B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget. (Kap. 3-10. 270 sider)

Kvale, S. og Brinkman, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal akademisk (380 sider)

Tjora, A. (2018). Viten skapt. Kvalitativ analyse og teoriutvikling. Cappelen Damm Akademisk (100 sider)

Til sammen ca. 900 sider

 

Tilleggslitteratur:

Elo, S. og Kyngäs, H. (2009). The Qualitative content analysis Process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-115

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 44(2), 120-129

Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder. Fagbokforlaget (220 sider)

Thornquist, E. (2015). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori – for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget (244 sider)