HSMSP40419 Avansert vurderingskompetanse i sykepleie (Vår 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for helse og velferd
- Studiested:
- Studiested Fredrikstad og nærmere angitt praksissted.
- Emneansvarlig:
- Vigdis Abrahamsen Grøndahl
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom (120 studiepoeng).
Absolutte forkunnskaper
Bestått emne Avansert sykepleie ved kronisk sykdom 1 (15 stp.)
(HSMSP40117/40118)
Undervisningssemester
Kull 2018, deltid: 2. semester (vår)
Kull 2017, deltid: 4. semester (vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
-
har avansert kunnskap om systematisk klinisk vurdering og innhenting av opplysninger om helsestatus for å kunne vurdere og planlegge behovet for helsehjelp
-
har omfattende kunnskap om klinisk monitorering og oppfølging av behandlingseffekt
-
har avansert kunnskap om kompleksiteten i farmakologisk behandling ved kronisk sykdom
-
har inngående kunnskap om de vanligst forekommende former for akutt funksjonssvikt ved kronisk sykdom
Ferdigheter
Kandidaten kan
-
gjennomføre strukturerte kartlegginger og undersøkelser for å identifisere prosesser som er normale eller behandlings- og tiltakskrevende
-
beherske og demonstrere ferdigheter i palpasjon, perkusjon, inspeksjon og auskultasjon av pasienter med kronisk sykdom og akutt forverring
-
anvende ulike observasjons-, undersøkelses- og intervjumetoder for å kartlegge helsestatus
Generell kompetanse
Kandidaten
-
er selvstendige under kartleggings- og vurderingsprosesser innen eget ansvarsområde
-
kan anvende medisinsk teknisk utstyr forsvarlig
-
kan bidra til kunnskapsbasert praksis
Innhold
-
Systematisk kartlegging og klinisk vurdering
-
Farmakologi og legemiddelhåndtering
-
Pasientrapporterte utfallsmål
-
Multifarmasi og interaksjoner
-
Akutte tilstander
-
Funksjonssvikt
-
Sykdomslære og patofysiologi
-
Bruk av medisinsk teknisk utstyr i forebygging og behandling
Undervisnings- og læringsformer
Undervisning og læringsaktiviteter vil omfatte forelesninger av kunnskapsstoff, selvstudier, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, gruppearbeid med oppgaver og arbeidskrav og seminarer for presentasjon og diskusjon av gruppearbeid, samt veiledning og diskusjon mellom studentene og faglærer via elektronisk læringsplattform.
Arbeidsomfang
Emnet er beregnet til totalt 400 timers studieinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.
Praksis
90 timer praksisstudier, i akuttmottak/legevakt/helsehus/intermediæravdelinger/fastlegekontor, med fokus på utvikling av kartleggings- og vurderingskompetanse.
Deltidsstudenter gjennomfører praksisstudier som tilnærmet heltid.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
To simuleringer
Studenten må gjennomføre to simuleringer knyttet til studentens vurderingskompetanse i sykepleie.
-
Ett skriftlig arbeidskrav
Studenten må utarbeide en skriftlig oppgave på maks 1500 ord. Arbeidskravet utarbeides individuelt eller i gruppe, og presenteres i seminar.
-
Opponere på medstudenters arbeidskrav
Studenten må gjennomføre rollen som opponent på en muntlig presentasjon til medstudenters arbeidskrav under seminar.
Arbeidskrav kan bearbeides én gang. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 1,5 år.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell digital hjemmeeksamen.
Varighet 4 timer.
Alle hjelpemidler tillatt.
Karakterregel A-F.
Sensorordning
Interne sensorer.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
-
Muntlig evaluering underveis og ved slutten av emnet.
-
Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 05.12.2016.
Foster, J. G. & Prevost, S. S. (2012). Advanced Practice Nursing of Adults in Acute Care. FA Davies, Philadelphia. (Kap 1,2, 7-13, 15 og 17)
Hunt LM, Kreiner M, Brody H (2012). The changing face of chronic illness management in primary care: a qualitative study of underlying influences and unintended outcomes. Ann Fam Med. Sep-Oct;10 (5):452-60
Jarvis, C. (2016). Physical examination & health assessment. 7. utg. St. Louis, Missouri: Elsevier
Nordeng, H. & Spigset, O. (red) (2013). Legemidler og bruken av dem. 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk.
Norwegian Manchester Triage Group (2015). Akuttmedisinsk triage. Oslo: Gyldendal
Reeve BB, Wyrwich KW, Wu AW, Velikova G, Terwee CB, Snyder CF, Schwartz C, Revicki DA, Moinpour CM, McLeod LD, Lyons JC, Lenderking WR, Hinds PS, Hays RD, Greenhalgh J, Gershon R, Feeny D, Fayers PM, Cella D, Brundage M, Ahmed S, Aaronson NK, Butt Z (2012). ISOQOL recommends minimum standards for patient-reported outcome measures used in patient-centered outcomes and comparative effectiveness research. Qual Life Res. 2013 Oct;22 (8):1889-905