HSINT10219 Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Intensivsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått HSINT10119 Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie. Emnet omhandler intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Det forventes at studenten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har inngående kunnskap til å kunne identifisere og analysere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død

• har inngående kunnskap om aktuell forskning og fagutvikling innen intensivsykepleiefaget

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen og de mest anvendte metodene kvalitativ- og kvantitativ forskning

• har inngående kunnskap til å vurdere forsvarlig anvendelse av avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av intensivpasienter

• har avansert kunnskap til å kunne identifisere og forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag

• har inngående kunnskap om flerkulturell kompetanse i klinisk sykepleie

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende

Ferdigheter

• kan samhandle og kommunisere med mennesker som er alvorlig syke og døende

• kan analysere,kritisk vurdere og anvende forskning som er relevant for emnet

• kan utøve intensivsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase

• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie

• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie

• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

• kan identifisere akutt situasjoner og yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer, som blant annet assistert respirasjon, sirkulasjon, ernæring og nyreerstattende behandling

• kan kritisk vurdere og administrere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring hos intensivpasienten

• kan analysere og forholde seg kritisk til bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger

• kan utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet

• kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter

• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig

• kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon

• kan dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid

• kan analysere og anvende kunnskapen innen infeksjonsforebyggende arbeid

Generell kompetanse

• kan identifisere seg med sykepleiens teori- og verdigrunnlag som basis for utvikling av intensivsykepleie

• kan ta ansvar for å utøve intensivsykepleie i spenningsfeltet mellom medisinsk teknologi og omsorgsfunksjon

• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve intensivsykepleie, ledelse av eget fag og arbeid i team

• kan bidra til nytenkning som sikrer yrkeskompetanse i intensivsykepleie og viser evne og vilje til å bli veiledet

• kan kritisk analysere og vurdere nyervervet kunnskap i behandling av den akutt og kritisk syke intensivpasienten

Innhold

Sykepleiefaglige- og samfunnsvitenskapelige temaer:

• Opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom

• Kompetanse og fagutvikling

• Etikk, verdier og verdigrunnlag

• Vitenskapsteori og forskningsmetoder

• Intensivmedisin og behandling

• Intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde

  • - Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt

  • - Intensivsykepleierens problemløsende aspekt

Kunnskaper i emne 2 danner sammen med kunnskaper fra emne 1 grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier vil foregå ved intensivavdelinger og overvåkingsavdelinger i Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie til den noe ustabile og mer komplekse intensivpasienten. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av perioden i klinikken.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, hvor den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon ivaretas. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse.  Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av skriftlige arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema etikk, jus og kommunikasjon

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema smerte

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema kritisk vurdering av en forskningsbasert artikkel

Innlevering og godkjent:

• En (1) skriftlig oppgave innen intensivmedisin/intensivsykepleie (maks 1500 ord)

• En (1) oppgave om respiratorbehandling

• Kliniske studier: Studentens egen målsetting for kliniske studier

• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en klinisk situasjon (maks 1000 ord)

Test:

• Test i avansert hjerte-lungeredning (AHLR)

• Test i medisinsk teknisk utstyr

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på test får to (2) nye forsøk.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer).

Eksamen relateres til intensivmedisin, behandling og intensivsykepleie. Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel. Karakterregel A-F.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel bestått /ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Ekstern og intern sensor på begge deleksamener.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se under deleksamen 2.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogram. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 11.12.2019 (identisk med versjon 21.08.2019).

(ca. 2100 sider)

Berntzen, H., Bjork, I. T., & Woien, H. (2019). "Having the compass-drawing the map": Exploring nurses' management of pain and other discomforts during use of analgosedation in intensive care. Nurs Open, 6(2), 453-462. doi:10.1002/nop2.227 (10s)

Brochard, L. og Hedenstierna, G. (2016). Ten physiologic advances that improved treatment for ARDS. Intensive Care Medicine, 42: 814-816. (3 s.)

Brown, D. J. A., Brugger, H., Boyd, J., & Paal, P. (2012). Accidental Hypothermia. New England Journal of Medicine, 367(20), 1930-1938. doi:10.1056/NEJMra1114208 (8s)

Børslett E.H.A, Heilmann G, Lillemoen L og Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.(74s)

Claesson, J. et al (2015). Scandinavian clinical practice guidelines on mechanical ventilation in adults with the acute respiratory distress syndrome. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 59: 286-297(10 s.)

Clukey, L., Weyant, R.A., Roberts, M. og Henderson A. (2014). Discovery of unexpected pain in intubated and sedated patients. American Journal of Critical Care, 23: 216-20. (6 s.)

Davidson, J. E., Jones, C. og Bienvenu, O. J. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Critical Care Medicine, 40(2), 618 -624. (6 s.)

Devlin, J. W., Skrobik, Y., Gelinas, C., Needham, D. M., Slooter, A. J. C., Pandharipande, P. P., . . . Alhazzani, W. (2018). Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Management of Pain, Agitation/Sedation, Delirium, Immobility, and Sleep Disruption in Adult Patients in the ICU. Crit Care Med, 46(9), e825-e873. doi:10.1097/CCM.0000000000003299 (50s)

Engwall, M., Fridh, I., Johansson, L., Bergbom, I. og Lindahl, B. (2015). Lighting, sleep and circadian rhythm: an intervention study in the intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 325-335. (9 s.)

Fontaine, D., & Morton, P. (2018). Critical care nursing : A holistic approach (11th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (kap. 26, 27, 30, 32, 33, 34, 41, 52, 54) (170s)

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Oslo: Medinova, Rikshospitalet. 3. utg. (135 s)

Gulbrandsen, T., & Stubberud, D. (2020). Intensivsykepleie (4. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (800s)

Haugdahl, H.S. og Storli, S. (2012). «In a way, you have to pull the patient out of state…»: the competency of ventilator weaning. Nursing Inquiry, 19(3): 238-246. (8 s.)

Haugdahl, H.S. et al (2015). Underestimation of patient breathlessness by nurses and physicians during a spontaneous breathing trial. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 192(12): 1440-1448. (8 s.)

Haugdahl, H., Dahlberg, H., Klepstad, P. og Storli, S.L. (2017). The breath of life. Patients`experiences of breathing during and after mechanical ventilation. Intensive and Critical Care Nursing, 40: 85-93. (8 s.)

Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Hovind I.L (2011) Anestesisykepleie. 2. utgave. Oslo: Akribe AS (kap 11,12) (35s)

Johnsgaard, T. og Reime, M.H. (2007) Sentrale venekatetre (Video). Høgskulen i Vestlandet. Hentet fra: https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/2481652

Khwannimit, B., Bhurayanontachai, R., & Vattanavanit, V. (2019). Comparison of the accuracy of three early warning scores with SOFA score for predicting mortality in adult sepsis and septic shock patients admitted to intensive care unit. Heart Lung, 48(3), 240-244. (4s)

Koulouras, V., Papathanakos, G., Papathanasiou, A. og Nakos, G. (2016). Efficacy of prone position in acute respiratory distress syndrome patients: a pathophysiology-based review. World Journal of Critical Care Medicine, 5(2): 121-136. (11 s.)

Lankisch, P. G., Apte, M., & Banks, P. A. (2015). Acute pancreatitis. Lancet, 386(9988), 85-96. doi:10.1016/s0140-6736(14)60649-8 (9s)

Lind, R., Liland, H. I., Brinchmann, B. S., & Akeren, I. (2018). He survived thanks to a non-sedation protocol: Nurses' reflections about caring for critically ill, non-sedated and mechanically ventilated patients. Intensive Crit Care Nurs, 47, 54-61. doi:10.1016/j.iccn.2018.04.006 (7s)

Marchaim, D. og Kaye, K. (2019). Infections and antimicrobial resistance in the intensive care unit: epidemiology and prevention. UpToDate (18 s.)

Moen, E. K., & Naden, D. (2015). Intensive care patients' perceptions of how their dignity is maintained: A phenomenological study. Intensive Crit Care Nurs, 31(5), 285-293. doi:10.1016/j.iccn.2015.03.003 (8s)

Molven, O. (2019) Helse og jus. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS 9.utg (50 s)

Mortensen, C. B., Kjaer, M. N., & Egerod, I. (2019). Caring for non-sedated mechanically ventilated patients in ICU: A qualitative study comparing perspectives of expert and competent nurses. Intensive and critical care nursing,52, 35-41. (6s)

Nikolau, N.I. et al (2015). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 Section 8. Initial management of acute coronary syndromes. Resuscitation, 95: 264-277. (14 s)

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. Hentet fra: https://www.google.com/search?client=firefox-b d&q=Retningslinjer+for+intensivvirksomhet+i+Norge . (34s)

Panackel, C., Thomas, R., Sebastian, B., & Mathai, S. K. (2015). Recent advances in management of acute liver failure. Indian J Crit Care Med, 19(1), 27-33. doi:10.4103/0972-5229.148636 (6s)

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient

Rhodes, A. et al (2017). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of sepsis and septic shock: 2016. Critical Care Medicine, 45(3): 486-552. (53 s.)

Rothrock, S. G., Cassidy, D. D., Bienvenu, D., Heine, E., Guetschow, B., Briscoe, J. G., . . . Devaux, M. (2018). Derivation of a screen to identify severe sepsis and septic shock in the Emergency Department-BOMBARD vs. SIRS and qSOFA. Am J Emerg Med. doi:10.1016/j.ajem.2018.09.023 (8s)

Singer, P., Blaser, A. R., Berger, M. M., Alhazzani, W., Calder, P. C., Casaer, M. P., . . . Bischoff, S. C. (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr, 38(1), 48-79. doi:10.1016/j.clnu.2018.08.037 (30s)

Selim, A. A., & Ely, E. W. (2017). Delirium the under-recognised syndrome: survey of healthcare professionals' awareness and practice in the intensive care units. J Clin Nurs, 26(5-6), 813-824. doi:10.1111/jocn.13517 (11s)

Spesialisthelsetjenesteloven (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten (LOV-1999-07-02-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61?q=spesialisthelsetjenesten

Stokland, O. og Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 1,2,3 (218 s.)

Stubberud, D. G. (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 1,2,3,5,6) (100 s.)

Vincent, J. L., Shehabi, Y., Walsh, T. S., Pandharipande, P. P., Ball, J. A., Spronk, P., . . . Takala, J. (2016). Comfort and patient-centred care without excessive sedation: the eCASH concept. Intensive Care Med, 42(6), 962-971. doi:10.1007/s00134-016-4297-4 (9s)

Werner, M. U., Finnerup, N. B., & Arendt-Nielsen, L. (Eds.) (2019). Smerter: Baggrund, Evidens og Behandling. (4. ed.) FADL's Forlag. Del II-kap1,2,3,4,5,6,8; Del III- 1,2,3 ; Del V- 1,2; Del VI- 6,8 (180s)