HSANE10219 Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HSANE10119 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler handlingskompetanse og faglig forsvarlig anestesisykepleie til den stabile ASA I- og -II- pasienter. Emnet omhandler anestesisykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer.

Det forventes at studenten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har avansert kunnskap om hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner

• har avansert kunnskap om klargjøring, gjennomføring og avslutning av anestesi, og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter (ASA I og ASA II)

• har inngående kunnskap om ulike anestetika, indikasjon for bruk, effekt og bivirkninger

• har inngående kunnskap om vanlige anestesiteknikker og -former

• har inngående kunnskap om spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og anvendelse av ulike anestesiformer, -teknikker og -legemidler

• har inngående kunnskap om egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi

• har inngående kunnskap om traumemekanismer, traumeskåring, triage og transport av traumatiserte pasienter

• har inngående kunnskap til å kunne identifisere og analysere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død

• har inngående kunnskap om forskning og fagutvikling som foregår innen anestesisykepleiefaget

• har inngående kunnskap til å vurdere forsvarlig anvendelse av avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av operasjonspasienter

• har avansert kunnskap til å kunne identifisere og forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag

• har inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende

Ferdigheter

• kan samhandle og kommunisere med mennesker som er alvorlig syke og utsatt for stress

• kan analysere, kritisk vurdere og anvende forskning som er relevant for emnet

• kan utøve anestesisykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase

• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling

• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling

• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet selvstendig og som del av et team

• kan kritisk vurdere og administrere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring

• kan bruke og kontrollere medisinsk utstyr og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger

• kan utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet

• kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter

• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig

• kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon

• kan dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori om sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og -metoder

• viser progresjon i å observere, vurdere og forebygge komplikasjoner hos pasienter med behov for anestesi (ASA I og ASA II) og yter kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner sammen med spesialsykepleier/veileder

• samarbeider med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

• reflekterer kritisk i valgsituasjoner, viser ansvar og handler etisk og juridisk forsvarlig

• formidler respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser, og for ulike menneskelige reaksjoner ved behov for anestesi

• omsetter kunnskaper, ferdigheter og holdninger inn mot anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

• omprioriterer og handler raskt når situasjonen krever det

• kan identifisere seg med sykepleiens teori- og verdigrunnlag som basis for utvikling av anestesisykepleie

• kan ta ansvar for å utøve anestesisykepleie i spenningsfeltet mellom medisinsk teknologi og omsorgsfunksjon

• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve anestesisykepleie, ledelse av eget fag og arbeid i team

• kan bidra til nytenkning som sikrer yrkeskompetanse i anestesisykepleie og viser evne og vilje til å bli veiledet

Innhold

• Anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområde

  • - Anestesisykepleierens mellommenneskelige aspekt

  • - Anestesisykepleierens problemløsende aspekt

• Kompetanse og fagutvikling

• Etikk, verdier og verdigrunnlag

• Vitenskapsteori og forskningsmetoder

• Anestesisykepleie ved inngrep i mave/tarm

• Pasienter som skal opereres for urologiske lidelser

• Pasienter til endokrin kirurgi

• Pasienter med hjertesykdom

• Utfordringer ved dagkirurgi

Kunnskaper i emne 2 danner sammen med kunnskaper fra emne 1 grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes er basert på problembaserte læringsprinsipper, og vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe, klinisk veiledning og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier ved anestesiavdelinger. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig anestesisykepleie. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av perioden i klinikken.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse.  Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av skriftlige arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema etikk, jus og kommunikasjon

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema smerte

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema kritisk vurdering av en forskningsbasert artikkel

Innlevering og godkjenning av:

• To (2) skriftlige oppgaver. Studenten kan velge i følgende tema: Anestesisykepleie til den; hjertesyke-, sectio-, mage tarm-, urologi-, endokrinologi-, dagkirurgi pasient (á maks. 1500 ord)

• Kliniske studier: målsetting for kliniske studier

• Ett(1) refleksjonsnotat som skal ta utgangspunkt i en klinisk situasjon (maks. 1000 ord)

Test:

• Test i avansert hjerte-lungeredning (AHLR)

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på test får to (2) nye forsøk.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1:  Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Skoleeksamen består av: Kasuistikk-oppgave med spørsmål rettet mot de tema som er behandlet under «Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse».

Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel. Karakterregel A-F.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Intern og ekstern sensur på begge deleksamener.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se pkt. Eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 11.12.2019

Andersson, L. Johansson, I. & Österberg, S. A. (2012). Parents' experiences of their child's first anaesthetic in day surgery. British Journal of Nursing 21(20) s. 1204-1210.

Avidan, M. & Mashour, G. A. (2016). Awareness with recall following general anesthesia. UpToDate. Lastet ned 30.06.17 fra: https://www.uptodate.com  

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7 (5 sider)

Almutairi, A. F. (2015). Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing & Care, 04(06). (5 sider )

Aagaard, K., Laursen, B.S., Rasmussen, B.S., Sørensen, E.E., (2016) Interaction Between Nurse Anesthetists and Patients in a Highly Technological Environment. Journal of PeriAnesthesia Nursing pp1-11 (11 sider)

Andersson, L., Johansson, I., & Österberg, S. A. (2012). Parents’ experiences of their child’s first anaesthetic in day surgery. British Journal of Nursing, 21(20), 1204–1210. (6 sider)

ALNSF. (2016). Grunnlagsdokument for anestesisykepleie. Retrieved from https://www.alnsf.no/alnsf/grunnlagsdokument . (4 sider)

Bailey, P. (2015). Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults. UpToDate; mai. (tilgjengelig på helsebiblioteet.no) (7 sider)

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: A case study. International Journal of Nursing Studies, 46(1), 23–37. (4 sider)

Baulch, I. (2010) Assessment and management of pain in the paediatric patient. Nursing Standard, 25(10); 35-40. (6 sider)

Biddle, C. (2009) Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237 (9 sider)

Bjerkelund, C.E., Christensen, P., Dragsund, S., P Aadahl (2010) Hvordan oppnå fri luftvei? Tidsskrift for den norske Legeforening; 130:507 – 10 (4 sider)

Breivik,H., Norum,H. M. Regionalanalgesi – fordeler og ulemper. (2010) Tidsskrift for den norske Legeforening 130:392 – 7. (6 sider)

Brown, D. J. A., Brugger, H., Boyd, J., & Paal, P. (2012). Accidental Hypothermia. New England Journal of Medicine, 367(20), 1930-1938. doi:10.1056/NEJMra1114208 (8s)

Bodin.K,. Rungsun,. Verapong,V. ( 2019). Comparison of the accuracy of three early warning scores with SOFA score for predicting mortality in adult sepsis and septic shock patients admitted to intensive care unit. Heart & Lung. Volum 48, Issue 3, (3 sider)

Børslett E.H.A, Heilmann G, Lillemoen L og Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk. (4s)

Butterworth, J. F., Mackey, D. C., Wasnick, J. D., & Morgan, G. E. (2018). Morgan and Mikhail’s clinical anesthesiology. (Sixth edition). New York: McGraw-Hill Medical.( Kap 18,21,24,25,28,31,32,33,34,35,38,41,43) (220 sider)

Chilkoti G., Wadhwa, R., Saxena, AK (2015) Technological advances in perioperative monitoring: Current concepts and clinical perspectives. Journal of Anaesthesiology Clinical Pharmacology.31(1):14-24. (11 sider)

Carlsen E, Søjbjerg IL, Norsk kirurgisk forening. Psykososial preoperative forberedelse av barn og unge. Kirurgen. 2013;(2):119-123. (4 sider)

Chan, Z., Kan, C., Lee, P., Chan, I. & Lam, J. (2011). A systematic review of qualitative studies: Patients experiences of preoperative communication. Journal of Clinical Nursing, 21, 812-824 (13 sider)

Colwell, C., (2015) Initial evaluation and management of shock in adult trauma. UpToDate. februar. (tilgjengelig på helsebiblioteet.no) (7 sider)

Cooper, L., & Nossaman, B. (2013). Medication Errors in Anesthesia: A Review. International Anesthesiology Clinics, 51, 1-12. (12 sider)

Cook, T. M., Andrade, J., Bogod, D. G., Hitchman, J. M., Jonker, W. R., Lucas, N….Pandit, J. J. (2014). The 5th National Audit Project (NAP5) on accidental awareness during general anaesthesia: patient experiences, human factors, sedation, consent and medicolegal issues. Anaesthesia, 69, 1102-1116 (15 sider)

Copanitsanou, P. & Valkeapää, K. (2013) Effects of education of Paediatric patients undergoing elective surgical procedures on their anxiety – a systematic review. Journal of Clinical Nursing. 23(7-8):940-54 (15 sider)

Crawley, SM & Dalton, AJ (2015) Predicting the difficult airway. Contin Educ Anaesth Crit Care Pain 15(5): 253-257 (5 sider)

Cuesta, J.M. og Singer, M. (2012). The stress response and critical illness: a review. Critical Care (3 sider)

Deiner, S. & Silverstein, J. (2012) long-term outcomes in elderly surgical patients. Mount Sinai journal of Medicine 79. 95-106 (12 sider)

Dinsmore, J. (2013) Traumatic brain injury: an evidence-based review of management. Continuing Education Anaesthesia Critical Care Pain 13(6): 189-195 (7 sider)

Djaiani, G., Silverton, N.,Fedorko, L., Carroll, J., Styra, R., Rao, V. & Katznelson, R. Dexmedetomidine versus Propofol sedation reduces delirium after cardiac surgery Anesthesiology. 2016; 124(2) 362-8. (6 sider)

Edmark, L., Auner, U., Enlund., Ostberg, E., &Hedenstierna, G. (2011) Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta Anaesthesiolgica Scandinavia 55: 75-81 (7 sider)

Engebretsen, S., Røise, O. og Ribu, L. (2013). Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskrift for Den norske legeforening, 133(3), 285-289. (5 sider)

Eriksen, T. H., & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (20 sider)

Fasting S. (2010) Risiko ved anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5(130); 498-502. (5 sider)

Feinleib J. Postoperative nausea and vomiting. https://www.uptodate.com/ contents/ postoperative-nausea-and-vomiting? Published 2018. (3 sider)

Flin,R., Patey,R.,Glavin,R.& Maran,,G. (2003) Anaesthesist’ non-technical skills. British J Anaesth, 105(1), 38-44 (6 sider)

Fredheim, O. M. S. et.al. (2010) Behandling av akutte smerter under legemiddelassistert rehabilitering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 7(130); 738-40 (3 sider)

Franck, L. S., Wray, J., Gay, C., Dearmun, A. K., Lee, K., & Cooper, B. A. (2015). Predictors of parent post-traumatic stress symptoms after child hospitalization on general pediatric wards : a prospective cohort study. International Journal of Nursing Studies, 52(1), 10–21. (10 sider)

Futier, E., Constatin, J-M., Pelosi, P., Chanques, G., Massone, A., Petit, A., Kwiatkowski, F., Bazin, J-E., & Jaber, S. (2011) Noninvasive ventilation and alveolar recruitment maneuver improve respiratory function during and after intubation of morbidly obese patients. Anesthesiology 114: 1354-63 (10 sider)

Gan, J. T., Diemunsch, S. P., Habib, A. A., Kovac, C. A., Kranke, D. P., Meyer, A. T., Tramèr, R. M. (2014). Consensus Guidelines for the Management of Postoperative Nausea and Vomiting. Anesthesia & Analgesia, 118 (1), 85-113 (29 sider)

Grixti, A., Sadri, M. & Watts, M. T. (2013). Corneal Protection during General Anesthesia for Nonocular Surgery. The Ocular Surface, 11(2), 109-118. (10 sider)

Guttormsen, A. B. m.fl. (2010) Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5 (130); 503-6 (18 sider)

Hartland, B. L., Newell, T. J., & Damico, N. (2015). Alveolar recruitment maneuvers under general anesthesia: a systematic review of the literature. Respiratory Care, 60(4), 609-620 (13 sider)

Hedenstierna, G. (2012). Oxygen and anesthesia: what lung do we deliver to the postoperative ward?: Oxygen and anesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica,56(6), 675-685 (11 sider)

Heier,T. (2010) Muskelrelakserende midler. Tidsskrift for Den norske legeforening; 130:398- 401 (3 sider)

Hjort, P. F. (2000) Uheldige hendelser i helsetjenesten – forebygging og håndtering. Tidsskrift for Den norske legeforeningen, 120, 3184-9 (5 sider)

Horosz B, (2013) Inadvertent intraoperative hypothermia. Anaesthesiol Intensive Ther.;45 (1):38-43. (15 sider)

Holm-Knudsen, R.J., Rasmussen,L.S. (2009) Paediatric airway management: basic aspects. Acta Anaesthesiolgica Scandinavia 53: 1–9 (10 sider)

Hull, L., Arora, S., Kassab, E., Kneebone, R. & Sevdalis, N. (2011) Assessment of stress and teamwork in the operating room: an exploratory study. The American Journal of Surgery. 201(1); 24–30 (7 sider)

Høymork, S. C. (2010) Måling av narkosedybde. Tidsskrift for Den norske legeforening, 6(130); 633-7 (5 sider)

Hølge-Hazelton, B., Timm, H., Graugaard, C., Boisen, K., & Sperling, C. (2016). “Perhaps I will die young.” Fears and worries regarding disease and death among Danish adolescents and young adults with cancer. A mixed method study. Supportive Care in Cancer, 24(11), 4727–4737. (10 sider)

Ingvaldsen, B. (2019). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (6. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus. Kapittel 8: Initial behandling ved brannskader. (10 sider)

Ishizawa, Y. (2011) General anesthetic gases and the global environment. Anesthesia and Analgesia, 112(1); 213-7 (5 sider)

Jensen, A.G., Callesen, T., Hagemo, J.S., Hreinsson, K., Lund,V., Nordmark,J. (2010) Scandinavian clinical practice guidelines on general anaesthesia for emergency situations (Review). Acta Anaesthesiologica Scandinavia; 54: 922–950 (28 sider)

Katz, D., Jonathan (2014). Noise in the Operating Room. Anesthesiology, 121(4), p.894-898 (5 sider)

Keidan, I., Sidi, A., Ben-Menachem, E., Tene, Y., & Berkenstadt, H. (2014). Inconsistency between simultaneous blood pressure measurements in the arm, forearm, and leg in anesthetized children. Journal of clinical anesthesia, 26(1), 52‐57. (5 sider)

Khan, N. A., Ghali, W. A. & Cagliero, E. (2016). Perioperative management of blood glucose in adults with diabetes mellitus. UpToDate. (3 sider). Lastet ned 14.11.16 fra www.uptodate.com  

Krediet, A.C., Kalkmand, C.J., Bonten, M.J., Gigengack, A.C.M., Barach, P. (2011). Hand-hygiene practices in the operating theatre: an observational Study. British Journal of Anaesthesia, 107(4), 553–8 (5 sider)

Krupic, F., Eisler, T., Sköldenberg, O. & Fatahi, N. (2015). Experience of anaesthesia nurses of perioperative communication in hip fracture patients withdementia. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2016; 30: 99-107 (8 sider)

Liu, Y., Li, X-J., Liang, Y. & Kang, Y. (2019). Pharmacological prevention of postoperative delirium: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Evidence-Based complementary and alternative medicine. Volume 2019, (2 sider)

Laake, J.H. (2016). Sepsis – 3 – ny definisjon med bismak? Tidskriftet den norske legeforening. (2 sider)

Leggaard, M. & Valeberg, B. T. (2016). Kapittel 6 Vurdering av postoperativ smerte. I: S. Helseth, M. Leegaard & F. Nortvedt (red.) Livskvalitet og smerte. Oslo: Gyldendal akademisk. (10 sider)

Lemmens, H. J. M. (2010) Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current Opinion in Anesthesiology, 23; 485-91 (7 sider)

Lewis, SR et al. Colloids versus crystalloids for fluid resuscitation in criticallyill people (Review) I Cochrane Database Syst Rev. 2018 Aug 3;8: (30 sider)

Leonardsen, A-Ch. L. (2015) Tverrfaglig samarbeid i operasjonsteamet. Nordisk Sygeplejeforskning, 4(02), pp.218-227 (10 sider)

Lennmarken, C. & Sydsjo, G. (2010). Psychological consequences of intraoperative awareness. I G. A. Mashour (Red.). Consciousness, Awareness, and Anesthesia. Cambridge: Cambridge University 188-204 (17 sider)

Lippert, F. K. et.al. (2010) European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81(19); 1445-51 (7 sider)

Liebenhagen, A. & Forsberg, A. (2013). The Courage to Surrender - Placing One's Life in the Hands of the Other. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28(5), 271-282. (12 sider)

Martin, D.S. (2015) Oxygen therapy and anaesthesia: too much of a good thing? Anaesthesia, 70, 511–527 (17 sider)

Mavridou, P., Dimitriou, V., Manataki, A., Arnaoutoglou, E. & Papadopoulos, G. (2013) Patient’s anxiety and fear of anesthesia: effect of gender, age, education, and previous experience of anesthesia. A survey of 400 patients. Journal of Anesthesia Vol. 27 (1); 104-108 (5 sider)

Molven, O. (2019) Helse og jus. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS 9.utg (50s)

Myels, P, et al. BMJ Open (2017). Restrictiv versus liberal fluid therapy in major abdominal surgery. (16 sider)

Møller, T. P., Madsen, M.D., Fuhrmann, L. & Østergaard, D. (2013) Postoperative handover: characteristics and considerations on improvement. A systematic review. European Journal of Anaesthesiology, 30; 229-242. (13 sider)

Nilsson, U. (2008) The anxiety and pain-reducing effects of music interventions: a systematic review. AORN Journal, 87(4);780-807 (28 sider)

Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2016). Norsk standard for anestesi. www.alnsf.no (8 sider)

Nightingale, C. E., Margerson, M. P., Shearer, E., Redman, J. W., Lucas, D. N., Cousins, J. M., . . . Griffiths, R. (2015). Peri-operative management of the obese surgical patient 2015. Anesthesia, 70, 859-876. (18 sider)

NRR Retningslinjer for Avansert HLR: hentet 30.06.17. http://nrr.org/images/pdf/AHLR_pa_voksne_Norske_retningslinjer_2015.pdf

Rusch,D., Eberhart,H.J.L., Wallenborn, J., Kranke, P. (2010) Nausea and Vomiting After Surgery Under General Anesthesia. Deutsches Arzteblatt International 107(42): 733–741. (6 sider)

Ræder, J. og Høymork, S. (2010) Moderne farmakologiske prinsipper for intravenøs anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 6(130); 628-32 (5 sider)

Smith, A.F., & Mishra, K. (2010) Interaction between anaesthetists, their patients and the anaesthesia team. British Journal of Anaesthesia, 105 (1): 60-8 (9 sider)

Sessler, D.I., Olmsted, R.N., & Kuelpmann, R. (2011) Forced-air warming does not worsen air quality in laminar flow operating rooms. Anesthesia & Analgesia 113(6); 1416-1421 (6 sider)

Silvergleid, A. J. (2016). Immunologic blood transfusion reactions. UpToDate. (3 sider)

Smetana, G. W. (2016). Strategies to reduce postoperative pulmonary complications in adults. UpToDate. (3 sider)

Sundstrøm, T., Wester, K., Enger, M., Melhuus, K., Ingebrigtsen, T., Romner, B., & Undén, J., (2013) Nye retningslinjer for hodeskader. Tidsskrift for Den norske Legeforening; 133: 2342 – 3 (2 sider)

Sellevold, O.F.M., Stenseth,R. (2010) Ikke-kardial kirurgi hos hjertesyke pasienter. Tidsskrift for Den norske legeforening 130: 623 – 7 (4 sider)

Smeland, A. H. og Reinertsen, H. (2012). Postoperativ smertevurdering og behandling av barn. Kirurgen, 1, 58-62 (5 sider)

Smith, I. et.al (2011) Perioperative fasting in adults and children: guidelines from the European Society of Anaesthesiology. European Journal of Anaesthesiology, 28(8); 556-69 (14 sider)

Smeland AH, Reinertsen H, Norsk kirurgisk forening. Postoperativ smertevurdering og behandling av barn. Kirurgen. 2012;(1):58-62. (4 sider)

Smith I, Kranke P, Murat I, et al. Perioperative fasting in adults and children: guidelines from the European Society of Anaesthesiology. European Journal Of Anaesthesiology. 2011;28(8):556-569. (3 sider)

Szpilman D, Bierens JJLM, Handley AJ, Orlowski JP. Drowning. The New England Journal of Medicine. 2012;366(22):2102-2110. (8 sider)

Sundqvist, A-S. & Carlsson, A.A. (2014) Holding the patient's life in my hands: Swedish registered nurse anaesthetists' perspective of advocacy. Scandinavian journal of caring sciences, 28(2), pp.281-8 (8 sider)

Torossian, A., Bräuer, A., Höcker, J., Bein, B., Wulf, H. & Horn, EP. (2015) Clinical practice guideline: Preventing inadvertent perioperative hypothermia. Dtsch Arztebl Int; 112: 166–72 (7 sider)

Tusman, G., & Böhm, S. H. (2010). Prevention and reversal of lung collapse during the intra-operative period. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 24(2), 183-197 (14 sider)

Veel,T., Bugge,J . F., Kirkebøen,K. A., Pleym,H. (2010) Anestesi ved åpen hjertekirurgi hos voksne. Tidsskrift for Den norske Legeforening; 130:618 – 22 (4 sider)

Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. (2012). Helsediretoratet.

Werner, M. U., Finnerup, N. B., & Arendt-Nielsen, L. (Eds.) (2019). Smerter: Baggrund, Evidens og Behandling. (4. ed.) FADL's Forlag. Del II-kap1,2,3,4,5,6,8; Del III- 1,2,3 ; Del V- 1,2; Del VI- 6,8 (180s)

Wong,A., Townly,S.A. (2011) Herbal medicines and anaesthesia. Contin Educ Anaesth Crit Care Pain 11(1): 14-17 (4 sider)

Østgaard,G., Ulvik,A.(2010) Anestesi til barn. Tidsskrift for den Norske Legeforening 130:752 – 5 (3 sider)