HSAKU10219 Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HSAKU10119 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler nødvendig handlingskompetanse og evne til å yte faglig forsvarlig akuttsykepleie. Emnet omhandler akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

 

Kunnskaper

Det forventes at studenten etter fullført emne har:

• inngående kunnskap om mestringsstrategier og reaksjoner hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt- og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død

• inngående kunnskap om aktuell forskning og fagutvikling innen akuttsykepleiefaget

• avansert kunnskap til å kunne identifisere og forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom og skade, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubeha

• avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende

• inngående kunnskap om flerkulturell kompetanse i klinisk sykepleie

• inngående kunnskap om forskningsprosessen, og de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning

 

Ferdigheter

Det forventes at studenten etter fullført emne kan:

• samhandle og kommunisere med mennesker som er alvorlig syke og døende

• analysere, kritisk vurdere og anvende forskning som er relevant for emnet

• utøve akuttsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase

• forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og akuttsykepleie

• redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk og kirurgisk behandling og akuttsykepleie

• opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

• identifisere akuttsituasjoner, og yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer, som blant annet assistert respirasjon, sirkulasjon,

• kritisk vurdere og administrere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring hos den akutt, kritisk syke og skadde pasienten

• analysere og forholde seg kritisk til bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr, og ha et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger)

• utøve akuttsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet

• samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter

• reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig

• sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon

• dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid

• analysere og anvende kunnskapen innen infeksjonsforebyggende arbeid

 

Generell kompetanse

Det forventes at studenten etter fullført emne kan:

• ta ansvar for å utøve akuttsykepleie i spenningsfeltet mellom medisinsk teknologi og sykepleiens omsorgsfunksjon

• ha et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve akuttsykepleie, ledelse av eget fag og arbeid i team

• bidra til nytenkning som sikrer yrkeskompetanse i akuttsykepleie og viser evne og vilje til å bli veiledet

• kritisk analysere og vurdere nyervervet kunnskap i behandling av den akutt og kritisk syke pasienten

Innhold

• Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom/skade

• Kompetanse og fagutvikling

• Etikk, verdier og verdigrunnlag

• Vitenskapsteori og forskningsmetoder

• Akuttsykepleierens ansvars- og funksjonsområde

• Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt

• Akuttsykepleierens problemløsende aspekt

• Akuttmedisin og behandling av ulike tilstander i akuttmottak. Hovedområder er indremedisin, kirurgi, ortopedi, psykiatri, nevrologi, pediatri, geriatri og gynekologi

• Fagutvikling og undervisning

• Administrasjon og ledelse

 

Kunnskaper i emne 2 danner sammen med kunnskaper fra emne 1 grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 3.

Undervisnings- og læringsformer

De undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier.

Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner, og også ved Senter for simulering og innovasjon (HiØ).

Studenten har også noe hospitering som i ambulansetjenesten, anestesiavdeling, intensiv og hjerteovervåkning.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer. Kliniske studier vurderes til bestått/ ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse.  Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av skriftlige arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema etikk, jus og kommunikasjon

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema smerte

• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema kritisk vurdering av en forskningsbasert artikkel

Innlevering og godkjent:

• To (2) skriftlige oppgaver á maks. 1500 ord

• Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier

• Kliniske studier: Ett refleksjonsnotat rettet mot kliniske studier med et omfang på maks 1000 ord 

Test:

• Avansert hjerte-lunge redning (AHLR).

 

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Test som blir vurdert til "ikke godkjent" får to (2) nye forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav som er knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1: Skriftlig skoleeksamen (6 timer). Eksamen relateres til akuttmedisin, behandling og akuttsykepleie. Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel. Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamenener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Se under pkt. Eksamen.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se under pkt. Eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 11.12.2019.

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. (3. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget.

Adriaenssens, J. De Gucht, V., Maes, S. (2015). Determinants and prevalence of burnout in emergency nurses: a systematic review of 25 years of research. Int J Nursing Studies, 52, 649-661.

Adriaenssens, J. De Gucht, V., Maes, S. (2015). Causes and consequences of occupational stress in emergency nurses, a longitudinal study. J Nurs Manag, 23, 346-358.

Almutairi, A.F. (2015). Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. J Nurs Care, 4, 307-311. doi: 10.4172/2167-1168.1000307

Amundsen, T. (2018). Pustevansker og tung pust hos voksne. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Amundsen, T., Løge, I., Jost, P.D. (2017). Lungeemboli (LE). Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. Int J Nurs Stud, 46, 23-37.

Bickhoff, L.L-J, Sinclair, T., Peter M. (2016). Rocking the boat — nursing students' stories of moral courage: A qualitative descriptive study. Nurse Education Today, 42, 35-40.

Botnan, R., Hemstad, P. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten har hjertearytmier (Kapittel 8). I: Stubberud, D.-G. (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Brekke, L. (2019). Diagnostikk av leversykdommer (Kapittel 24). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brochard, L., Hedenstierna, G. (2016). Ten physiologic advances that improved treatment for ARDS. Intensive Care Med, 42, 814-816. Brostad, F. (2019). Årsaker til økt blødningstendens (Kapittel 10). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brostad, F. (2019). Trombosemekanisme (Kapittel 11). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bøckmann, K. og Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helse- og omsorgstjenesten. En klinisk og juridisk innføring. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (169 s.)

Considine, J., Jones, D., Pilcher, D., Currey, J. (2016). Patient physiological status at the emergency department-ward interface and emergency calls for clinical deterioration during early hospital admission. J Adv Nurs, 72(6), 1287-1300.

Cutrer, M., Wippold, F., Edlow, J. (2018). Evaluation of the adult with nontraumatic headache in the emergency department. https://www.uptodate.com/contents/evaluation-of-the-adult-with-nontraumatic-headache-in-the-emergency-department .

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (267 s.)

Davidson, J. E., Jones, C., Joseph Bienvenu, O. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Crit Care Med, 40(2), 618 -624.

Dreyer, K. (2016). Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (Kapittel 1.6). I: Hansen, E.H., Hunskår, S. (red.). Legevaktarbeid. En innføringsbok for leger og sykepleiere. Oslo: Gyldendal Akademisk. (10 s.)

Dreyer, K. (2019). Kommunikasjon og samhandling i medisinsk nødmeldetjeneste. (4. utgave). I: Haugen, J.E. (red.). Akuttmedisin – utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ek, B., Svedlund, M. (2014). Registered nurses` experiences of their decision-making at an emergency medical dispatch centre. J Clin Nurs, 24, 1122-1131.

Feller-Kopman, D.J., Schwartzstein, R.M. (2017). The evaluation, diagnosis and treatment of the adult patient with acute hypercapnic respiratory failure. www.uptodate.com

Flottorp, S., Aakhus, E. (2013). Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis. Norsk Epidemiologi, 23(2), 187-196.

Fure, B., Lauvrak, V., Arentz-Hansen, H., Skår, Å., Ormstad, S.S., Vang, V.J., Frønsdal, K.B. (2013). Metodevurderinger: kunnskapsbasert beslutningsstøtte på overordnet nivå i helsetjenesten. Norsk Epidemiologi, 23(2), 165-169.

Gilardi, S., Guglielmetti, C., Pravettoni, G. (2013). Interprofessional team dynamics and information flow management in emergency departments. J Adv Nurs, 70(6), 1299-1309.

Goldberg, E., Chopra, S. (2017). Acute liver failure in adults: management and prognosis. www.uptodate.com .

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2018). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Grenne, B., Løge, I. (2015). Kardiogent sjokk. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Goldberg, E., Chopra, S. (2017). Acute liver failure in adults: management and prognosis. www.uptodate.com .

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2018). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Grenne, B., Løge, I. (2015). Kardiogent sjokk. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Helsedirektoratet. (2010). Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Rundskriv 15-6/2010. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/Publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-.pdf.

Helsedirektoratet. (2012). Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. www.helsedirektoratet.no .

Helsedirektoratet. (2014). Faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak. IS-2236. www.helsedirektoratet.no .

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Rapport 2010. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Hollander, J.E., Chase, M. (2018). Evaluation of the adult with chest pain in the emergency department. www.uptodate.com.

Johannessen, T. (2016). Akutte magesmerter. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2018). Spontan pneumothorax. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2018). Akutt nyreskade. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2017). Rabdomyolyse. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2016). Prosedyre ved mistanke om nakkebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2015). Akuttbehandling av stort traume i sykehus. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2017). Diabetisk ketoacidose. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2017). Leverencefalopati. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T., Wingstrand, H. (2016). Muskellosjesyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. og Forsell, H. (2015). Akutte magesmerter hos eldre. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johnson, K. D., Winkelman, C., Burant, C.J., Dolansky, M., Totten, V. (2014). The factors that affect the frequency of vital sign monitoring in the emergency department. J Emerg Nurs, 40(1), 27-35.

Jones, T., Shaban, R. Z., Creedy, D. K. (2015). Practice standards for emergency nursing: an international review. Australasian Emergency Nursing Journal, 18, 190-203.

Kirk, J. W., Nilsen, P. (2016). Implementing evidence-based practices in an emergency department: contradictions exposed when prioritising a flow culture. J Clin Nurs, 25, 555-565.

Kvale, S., Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (93 s.)

Langeland, K., Sørlie, V. (2011). Ethical challenges in nursing emergency practice. J Clin Nurs, 20(13-14): 2064-2070.

Lundy, J.B. (2016). Update on Severe Burn Management for the Intensivist. J Int Care Med, 31, 499-510.

Løge, I. (2015). Drukning og nestendrukning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge, I. og Löhr, M. (2016). Pankreatitt, akutt. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge. I. og Sennström, M. (2017). HELLP-syndromet. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge, I., Hulting, J. og Steinmetz, J. (2015). Hypotermi. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge, I. og Swahn, E. (2017). Akutt koronarsyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Malterud, K. (2017). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (64 s.)

McDermott, D., Quinn, J. (2017). Approach to the adult patient with syncope in the emergency department. www.uptodate.com.

Molven, O. (2019) Helse og jus (9.utg). Gyldendal Norske Forlag AS. [Del 4, kap. 11, 12,13,17,18,19]

Norsk nevrologisk forening (2016). Veileder i akuttnevrologi. (65 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer 2015. www.nrr.og/wp-content/uploads/2010/12/5 .

Norsk Resuscitasjonsråd. Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer 2015. www.nrr.og/wp-content/uploads/2010/12/5 .

Okusa, M.D. og Rosner, M.H. (2017). Overview of the management of acute kidney injury in adults. www.uptodate.com .

Omland, T. (2015). Biokjemiske hjertemarkører. I: Hagve, T.A. og Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (5.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Palevsky, P.M. (2017). Definition and staging criteria of acute kidney injury in adults. www.uptodate.com .

Penner, R.M., Fishman, M.B. (2017). Evaluation of the adult with abdominal pain. www.uptodate.com .

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice (10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. (19 s.)

Quindemi, K. E., Nagl-Cupal, M., Anderson, K. H., Mayer, H. (2013) Migrant and minority family members in the intensive care unit. A review of the literature. Heilberufe Science, 4, 128–135. Doi 10.1007/s16024-013-0171-2.

Ranhoff, A. H. (2014). Akuttmedisinske tilstander hos eldre og kronisk syke. (3. utgave). I: Haugen, J.E.(red.). Akuttmedisinsk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ranhoff, A. H. (2014). Den akutt syke gamle. I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A. H. (red.). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rutkove, S. (2018). Differential diagnosis of peripheral nerve and muscle disease. www.uptodate.com .

Rhodes, A. (2017). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of sepsis and septic shock: 2016. Crit Care Med, 45(3), 486-552.

Scott, B., Considine, J., Botti, M. (2015). Unreported clinical deterioration in emergency department patients: a point prevalence study. Australian Emergency Nursing Journal, 18, 33-41.

Sharp,T., Moran, E., Kuhn I. & Barclay, S. (2013). Do the elderly have a voice? Advance care planning discussions with frail and older individuals: a systematic literature review and narrative synthesis. British Journal of General Practice, 63 (615): e657-e668. DOI: https://doi.org/10.3399/bjgp13X673667

Singer, M., Deutschman, C.S., Seymour, C.W. (2016). The third international consensus definition for sepsis and septic shock (Sepsis-3). JAMA, 315, 801-10. doi: 10.1001/jama.2016.0287.

Stokland, O. og Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. (3.utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (218 s.)

Stubberud, D.-G. (2019). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. (2.utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. (244 s.)

Svendsen AE, Pedersen R, Moen A. og Bjørk, T. (2017) Exploring perspectives on restraint during medical procedure in paediatric care: a qualitative study with nurses and physician. International Journal of qualitative studies on health and well-being, 12(1); doi: 10.1080/17482631.2017.1363623.

Wolf, L. A. (2016). «It`s a burden you carry»: describing moral distress in emergency nursing. J Emerg Nurs, 42(1), 37-46.

Wiklund, L. (2016). Generell anestesi. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. Wiklund, L. og Foss, N.B. (2016). Premedikasjon. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.