HSVPL20209 Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått følgende emner:

• HSVPL10117 Vernepleierprofesjon og kunnskap

• HSVPL10217 Juridiske og samfunnsvitenskapelige emner 

• HSVPL10311 Innføring i miljøarbeid

• HSVPL10407 Praksis 1: Miljøarbeid i praksis

Godkjente arbeidskrav i emne HSVPL20112 Fysisk helse:

• Feilfri skriftlig prøve i medikamentregning

• Godkjent test i praktiske prosedyrer i helsetjenesten

Undervisningssemester

3. semester (høst). 

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

Kunnskaper

1. Drøfte mulige konsekvenser av manglende helsehjelp

Ferdigheter

2. Kartlegge brukerens helsetilstand og funksjonsnivå

3. Anvende registreringsskjemaer og praksisstedets pasient- og brukerdokumentasjons-systemer for føring av kartleggingsdata og helsehjelp

4. Utføre praktiske prosedyrer i sykepleie og korrekt medikamenthåndtering

5. Anvende tilegnet kompetanse i samarbeid med andre fagpersoner

6. Anvende systematisk tiltaksarbeid ved planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetiltak

7. Anvende tiltak som er normativt/etisk akseptable for bruker og i overensstemmelse med lov og vedtak

8. Gjennomføre individuell veiledning inn mot bruker

9. Anvende ulike metoder for forebygging av konflikter og for konflikthåndtering mellom brukere og mellom brukere og ansatte/student

Innhold

1. Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser ved manglende helsehjelp

2. Kartlegging basert på anerkjente kliniske metoder og prosedyrer ved praksisstedet. Fokus skal være rettet mot brukerens ressurser, ønsker, helseplager og hjelpebehov knyttet til f.eks. ADL-ferdigheter.

3. Anerkjente registreringsskjemaer og gjeldende dokumentasjonssystem (eks. Gerica, Iplos) ved praksisstedet.

4. Eksempler på standardiserte, praktiske prosedyrer i sykepleie: personlig hygiene, av- og påkledning, blodtrykk-, puls- og respirasjonsregistrering, blodglukosemåling, temperaturmåling, sårbehandling, injeksjoner, kateterisering av urinveier. Eksempler på medikamenthåndtering: medikamentregning, istandgjøring, utdeling og kontroll av medikamenter. Eksempel på standardisert prosedyrebibliotek for helsetjenesten er VAR Healthcare.

5. Fagspesifikk kompetanse for vernepleiere og faglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog.

6. Anerkjente og velbegrunnede strategier, tiltak og evaluering av helsefremmende, forebyggende (inkl. habilitering og rehabilitering), behandlende og lindrende karakter.

7. Tiltaket skal være personsentrert og vurdert opp mot samtykkekompetanse, brukermedvirkning, paternalisme, tvang/makt; etikk og juss.

8. Strukturering av samtalen, løsningsskapende samtaler, by alle en stemme

9. Konfliktstrategier, problemløsning, profesjonsetikk.

Undervisnings- og læringsformer

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, veiledningstimer gitt av praksisveileder, skriftlig arbeid og deltagelse på høgskolens undervisningsdager.

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest en (1) uke etter avsluttet praksis.

Arbeidsomfang

Se pkt. Praksis.

Praksis

Praksis består av 8 ukers praksis, totalt 240 timer. I tillegg kommer obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Det føres eget fraværsregnskap for undervisningsdagene ved høgskolen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få praksisperioden bestått:

• Gjennomføring av 6 veiledningstimer med praksisveileder. Det anbefales at studenten skal levere veiledningsgrunnlag med refleksjonsnotat 48 timer før veiledning til praksisveileder.
• To notater på maks 600 ord. Notater som ikke blir godkjent kan omgjøres en gang.

Notatene leveres og vurderes av skoleveileder innen gitte frister. Notatene må være godkjente for at praksisperioden i sin helhet kan bli vurdert til bestått. Notater som ikke blir godkjent, kan omarbeides en gang. For sent innleverte notater blir vurdert til ikke godkjent.

Ved praksisstart får studenten opplysninger om krav til innhold i notatene -og frister for innlevering av arbeidskrav. Skoleveileder gir én veiledningstime etter forespørsel fra student. Det gis skriftlig tilbakemelding gis på oppgaven.

• Vurdering av praksis. Praksis vurderes av praksisveileder etter første halvdel av praksisperioden, samt etter praksisperiodens slutt. Vurderingen gjøres på vurderingsskjema utarbeidet av Høgskolen i Østfold. Ved fullført praksis må vurderingen være innstilt til bestått. Vurderingsskjemaet leveres Høgskolen i Østfold etter avsluttet praksisperiode.
• Obligatorisk tilstedeværelse. krav om 90% deltagelse på praksisstedet

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet gjennomføres på nytt.

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått.

For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Praksis emnehefte, generell del og forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning av 1. desember 2005.

Sensorordning

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halvtid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved vurdering til Ikke bestått, må alle arbeidskrav avlegges på nytt. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Skriftlig sluttevaluering
• Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.05.2019

Birkeland, A. (2013). Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien Forskning, 8 (2), 114-122. DOI:10.4220/sykepleienf.2013.0049. (5 sider)

Dejong, P., & Berg, K. I. (2013). Løsningsskapende samtaler, 336 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-05-33932-5

• Kap. 1: Fra problemløsning til løsningsskapning s. 11-23

• Kap. 2: Løsningsskapning s. 24-31

• Kap. 3: Kunsten å vite s. 32-65

• Kap. 5: Å utdype klientens ønsker s. 92-118

• Kap. 6: Å utforske unntakene s. 119-131

(90 sider)

Eide, H., & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, 443 sider, (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-32689-7

• Kap. 8: Informerende ferdigheter s. 217-235

• Kap. 9: Utfordrende ferdigheter s. 237-252

• Kap. 12: Kommunikasjon med eldre s. 309-326

• Kap. 13: samarbeid i grupper og team s. 339-352

(63 sider)

 

Folkehelseinstituttet (2016). Smittevern 23 Håndhygiene nasjonal veileder. Hentet 31.05.17 fra https://www.fhi.no/publ/2017/handhygiene/ (60 sider)

Helsetilsynet (2013). Tvil om tvang. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Hentet 31.05.17 fra http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2013/helsetilsynetrapport5_2013.pdf (14 sider)

Jonvik, K. L., Sørland, R., & Wibe, T. (2011). Spiste flere måltider. Sykepleien, 99 (8): 72-73. DOI:10.4220/sykepleiens.2011.0127(2 sider)

Kirkevold, M., Brodtkorb, K., & Ranhoff, A. H. (Red.) (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-02-46449-0

• Kap. 14: Eldre og legemidler s. 184-195 (12 sider)

Lunde, P. H. Forflytningskunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk http://forflytningskunnskap.no/index.asp?id=143408

Løkke, J.A., Granmo, S., Leirvik, S., Lund, P. A., & Vold, J. A. (2013). Tekst og vokal prompting for å bedre manding hos personer med demens. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 40 (2), 189-195. Hentet 31.05.17 fra http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=443 (6 sider)

VAR Healthcare. Prosedyrebibliotek for helsetjenesten. https://www.varnett.no

Kunnskapsstoff: Ernæring

• Kartlegging og planlegging: Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus: Ernæringsplanlegging (2 sider)

Prosedyrer: Ernæring

• Kartlegging av ernæringsstatus (1 side)

Aagaard, H., & Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse uført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4. ISBN 978-82-7825-380-9. Hentet 31.05.17 fra https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/handle/11250/148501 (58 sider)

 

I tillegg skal relevante artikler og pensum fra emnet HSVPL20112 benyttes for det skriftlige arbeidskravet.