HSSPL30113 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Tema A - Forskningsmetode 

Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning for bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie.

Tema B - Kunnskapsbasert praksis (profefesjonsspesifikk del)

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie, heltid, alle klasser.

Absolutte forkunnskaper

Bestått samtlige emner i 1. og 2. studieår. 

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• gjøre rede for sentrale prinsipper for forskning
• gjøre rede for sykepleie som profesjon og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
• gjøre rede for pasienters og sykepleieres handlinger ved hjelp av samfunnsvitenskapelig teori
• gjøre rede for organisatoriske og juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
• gjøre rede for helse, sykdom og utviklingen av helsetjenesten i et samfunnsvitenskapelig perspektiv

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
• drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
• reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• formidle muntlig og skriftlig, drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
• vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1)

 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

• Sykepleiens utvikling - fra tradisjonelle omsorgsverdier til effektivitet og målstyring
• Samarbeid med andre yrkesgrupper

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 

• Sykepleiens forskningsfelt
• Forskning og fagutvikling i praksis

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Forskningsprosessen: 

• Vitenskapsteori 
• Design og validitet 
• Datainnsamling 
• Bearbeiding av data 
• Litteratursøk

Etikk 

• Forskning i et etisk perspektiv

2)

 Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten  

• Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv 

4)

Sosiologi og sosialantropologi

• Roller og identitet 
• Ulike perspektiver på sykdom
• Medikalisering
• Betydningen av sosial ulikhet for helse og sykdom
• Sosiale nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
• Pasienters identitet og pasientkulturen
• Makt / avmakt i pasientrollen
• Organisasjoner som ramme for sykepleien
• Profesjonssosiologi

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

• Velferdsstaten som ramme for sykepleie
• Moderniseringen av helsevesenet
• Prioriteringer og mål for helsetjenesten
• Helsepolitikk
• Profesjoner og profesjonaliseringen i helsetjenesten
• Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
• Levekår og helse
• Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse       

Undervisnings- og læringsformer

I dette emnet er undervisningen organisert både som profesjonsspesifikk undervisning for sykepleiestudentene og som fellesundervisning for bachelorstudentene ved Avdeling for helse og velferd.

Tema A - Forskningsmetode

I dette tema er det felles undervisning for bachelorstudentene i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, arbeids- og velferdsfag og bioingeniør. Arbeidsformene består av formidlingsundervisning, bruk av ikt og selvstudier.

Tema B - Profesjonsspesifikk del

De resterende ukene av emnet er profesjonsspesifikke. Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, framlegg i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora og workshops.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Tema A - Forskningsmetode (felles del)

• En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

Arbeidskrav beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. Se pkt. Innhold og pkt. Undervisnings- og læringsformer. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett og et halvt år.

Tema B - profesjonsspesifikk del

• Ingen arbeidskrav

Eksamen

Deleksamen 1:  Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, varighet  4 timer.

Deleksamen 1 teller 60 % av karakteren for emnet.Ingen hjelpemidler tillatt.Karakterregel: A-F.

Deleksamen 2:  Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: ca. 7 uker. 

Deleksamen 2 teller 40 % av karakteren for emnet.Karakterregel A-F.

Tema for deleksamen 2 (individuell skriftlig hjemmeeksamen) vil ikke være tema for oppgaver ved deleksamen 1 ( skriftlig skoleeksamen).

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.03.2020

Litteratur til fellestema metode, første del av emnet:

Brottveit, G. (Red.). (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder. Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal akademisk.

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-3, 8-12.

Øvrig litteratur:

1.

Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe.. Kap. 2-3, Kap. 8

Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 5.

Melby, K. (2000). Kall og kamp - Norsk Sykepleierforbunds historie. (2. utg.) Oslo: Cappelen http://www.nb.no/nbsok/nb/ada3cb7625e47edf6d2a112d422c279c.nbdigital?lang=no#0 s.305-311

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 8 og 9.

2.

Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven)

4.

Flermoen, S. (2001). Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3-4 og 8.

Fyrand, L. (2016). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. Kap. 2-3 og 5.

Halvorsen, K., Stjernø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5 og 10-11. (OBS evt ny utgave i august 2019)

Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 og 6-9

Molven, O. (2015). Helse og jus - en innføring for helsepersonell. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 16

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og Helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 273 - 287 Ressursprioritering i helsetjenesten.

Tjora, A. (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9: 157-172.