HSSPL20116 Sykepleie- helse, sykdom og lidelse II (Høst 2020–Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie

Absolutte forkunnskaper

Praksisstudier i tredje semester må være bestått.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• beskrive svangerskaps- og barselomsorgen
• gjøre rede for helsefremming og forebygging
• gjøre rede for generelle og spesielle sykdomsprosesser 
• gjøre rede for aktuelle prøver, undersøkelser og behandlinger 
• gjøre rede for sykepleierens funksjon, ansvar og oppgaver
• gjøre rede for sentrale psykologiske begreper
• beskrive barns rettigheter i helsetjenesten
• gjøre rede for sykdom og helse ut fra et kulturelt og globalt perspektiv

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• mestre hjerte- og lungeredning for helsepersonell
• gjennomføre personlige møter med mennesker med en annen språkbakgrunn enn norsk
• utføre medikamentregning feilfritt

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne :

• ha utviklet kultursensitivitet i møte med andre

Innhold

(Nummereringen refererer til rammeplanens hovedområder)

2:  Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten 

Svangerskaps- og barselomsorg

• Fysiologiske endringer hos mor under og etter svangerskap
• Det nyfødte barnet
• Trusler mot helse hos mor og barn, under svangerskapet og barseltiden

Helsefremming og forebygging

Sykepleie til barn:

• Barn som pårørende
• Identifisere og forebygge psykiske utfordringer hos barn

Sykepleie til mennesker med:

• kronisk sykdom 
• kreft, inkludert sviktende infeksjonsforsvar
• sykdommer i fordøyelsessystemet 
• sykdommer i det endokrine system (andre enn diabetes mellitus)
• revmatiske sykdommer 
• hudsykdommer
• sykdommer i nyre og urinveier

Medikamentregning

Alternative behandlings- og lindringsmodeller

3: 

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

• Pediatri
• Sykdommer i svangerskapet og barseltiden
• Epidemiologi
• Kreft
• Sykdommer i fordøyelsessystemet
• Endokrine sykdommer (andre enn diabetes mellitus)
• Revmatiske sykdommer
• Hudsykdommer
• Sykdommer i nyre og urinveier.
• Hjerte og lungeredning

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene

• Pasienter med sviktende immunforsvar

4: 

Psykologi og pedagogikk 

• Utviklingspsykologi

Sosiologi og sosialantropologi

• Globalisering og helse
• Kulturrelativisme
• Etnosentrisme
• Nøkkelbegreper i medisinsk antropologi
• Kulturbegrepet

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

• Barns særlige rettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)
• Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: Bruk av ikt, formidlingsundervisning, seminar, ferdighetstrening, selvstudier og arbeid med oppgaver.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse

• HHLR-kurs (NRR)

• Medikamentregning (2. års prøve), 2 timer - skoleprøve. Krav om 100 % riktig besvarelse. Studenten har tre (3) forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav i medikamentregning og HHLR er gyldig i ett og et halvt år.

Eksamen

Deleksamen 1: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 1 uke.

• Temaene for deleksamen 1 er: Kulturell kompetanse, svangerskaps- og barselomsorg, forebyggende og helsefremmende arbeid.
• Karakterregel: A-F. Deleksamen 1 teller 15 % av karakteren for emnet.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn

• Varighet 4 timer
• Ingen hjelpemidler tillatt.
• Karakterregel: A-F. Deleksamen 2 teller 85 % av karakteren for emnet.

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 17.01.2020

2.

Bråthen, M. (2017). Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene. I A. M. Reitan og T. Kr. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient, Utfordring, Handling. Oslo: Cappelen Damm AS. (s.528-537).

Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helsetjenesten: En klinisk og juridisk innføring. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 8.

Campinha-Bacote, J. (2002). The Process of Cultural Competence in the Delivery of Healthcare Services: A model of care. Journal of Transcultural Nursing, 13(3), 181-184. doi: 10.1177/10459602013003003.

Gregersen, A.-G. & Grønseth, R. (2016). Sykepleie ved revmatiske sykdommer. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 2 (s.207-232). Oslo: Gyldendal akademisk. S. 207-228.

Grey, M., Schulman-Green, D., Knafl, K. & Reynolds, N. R. (2015). A revised Self- and Family Management Framework. Nursing Outlook, 63(2), 162-170. doi:10.1016/j.outlook.2014.10.003

Grov, E. K. (2017). Pårørende. I A. M. Reitan & T. Kr. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient, Utfordring, Handling (s.251-266). Oslo: Cappelen Damm AS. Side 251-263.

Grønseth, R. & Markestad, T. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, s.13-23; kap.2, s.25-32; kap.3, s.33-38; kap.5, s.50-62; kap.6, s.63-93; kap.11, s.165-177.

Gulbrandsen, T. (2016). Sykepleie ved akutt nyreskade og kronisk nyresvikt. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 2 (s.113-132). Oslo: Gyldendal akademisk.

Holan, S. & Hagtvedt, H. (Red.). (2019). Det nye livet: Svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget. Aktuelle kapitler kommer ved emnestart.

Ingebretsen, H., Storheim, E. & Gundersen, S. C. (2016). Sykepleie ved sykdommer og skade i huden. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 2 (s.361-396). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 364-381.

Lorentsen, V. B. & Grov, E. K. (2016). Generell sykepleie ved kreftsykdom. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 2 (s.397-436). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 397-430.

Norheim, A. J. (2009). Komplementær og alternativ medisin: en innføring for helsepersonell. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap.12 og 13.

Olsen, L. A. (2014). Praktisk medikamentregning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1-3 s. 19-164.

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Folkehelseinstituttet. Kap. 3, 3.1, 3.2, 3.4, 3.5, 3.6. Hentet fra www.fhi.no

Rygh, M., Andreassen, G. T., Fjellet, A. L., Wilhelmsen, A. L. & Stubberud, D.-G. (2016). Sykepleie ved infeksjonssykdommer. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleiebind Bd 1 (s.69-182). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 94-113.

Skogen, J. C., Smith, O. R. F., Aarø, L. E., Siqveland, J. & Øverland, S. (2018). Forebygging blant barn og unge. Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. S. 41-50 og 69-73. Hentet fra www.fhi.no

Stubberud, D.-G. & Almås, H. (2016). Sykepleie ved sykdommer i galleveier, bukspyttkjertel og lever. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 1 (s.493-518). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 493-515.

Stubberud, D.-G. & Almås, H. (2016). Sykepleie ved sykdommer og forstyrrelser i urinveier og mannlige kjønnsorganer. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 2 (s.83-112). Oslo: Gyldendal akademisk.

Stubberud, D.-G. & Nilsen, C. (2016). Sykepleie til sykdommer i mage-tarm-kanalen. I D.-G. Stubberud, R. Grønseth & H. Almås (Red.). Klinisk sykepleie Bd 1 (s.465-492). Oslo: Gyldendal akademisk. Side 465-487.

Vik, H. B. (2017). Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev. I A. M. Reitan & T. Kr. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient, Utfordring, Handling (s.665-676). Oslo: Cappelen Damm AS. Side 665-674.

3.

Grønseth, R. & Markestad, T. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.14, s.212-220; kap.15, 229-233; kap.17, s.249-256; kap.18, s.268-272; kap.20, s.286-289; kap.24, 315-319.

Holsen, D. S. (2018). Legemidler ved hudsykdommer. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (s.301-314). Oslo: Gyldendal akademisk.

NRR (2016). HHLR. Norsk grunnkurs i HLR for helsepersonell. Stavanger: Laerdal Medical.

Jenssen, T. (2018). Legemidler ved immunologiske sykdommer. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (Kap. 7). Oslo: Gyldendal akademisk.

Jenssen, T. & Berg, J. P. (2018). Legemidler ved diabetes mellitus og sykdommer i endokrine organer. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal akademisk. Side 249-256.

Larsen, S. M. (2018). Legemidler ved sykdommer i nyrer og urinveier. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (Kap. 14). Oslo: Gyldendal akademisk.

Mæland, J. G. (2016). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2 (s. 26-27), kap.3, kap.4, kap.13.

Sløvdal, L. (2018). Legemidler ved kreftsykdommer. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (Kap. 9). Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. (2018). Legemidler ved sykdommer i bevegelsesapparatet. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (Kap. 22). Oslo: Gyldendal akademisk.

Spigset, O. (2018). Legemidler ved sykdommer i fordøyelsessystemet. I H. Nordeng & O. Spigset (Red.). Legemidler og bruken av dem (Kap. 13). Oslo: Gyldendal akademisk.

Wyller, V. B. (2019): Syk: Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2.8, kap. 9, kap. 10, kap. 11, kap. 12.1-12.4, kap.13.5, kap.16.2.5-16.2.10, kap.17.1-17.4, 17.5.1 og 17.7, kap.18, kap.19.1.2, kap.19.2.1, kap.21.2.4- 21.2.8, 21.2.15, 21.2.19, kap.21.3.1, 21.3.3, 21.3.5, 21.3.8, kap.21.4.1-21.4.4.

4.

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.7, kap.13, kap.14.

Helgesen. L.A. (2017). Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.6.

Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.5.

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2001). Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (FOR-2000-12-01-1217). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217