HSSOS20211 Praksis 1: Sosialt arbeid i praksis (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått alle emner i første studieår.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har kunnskaper i:

• Praksisstedets plass i samfunnet gjennom kunnskap om samfunnsmandat, institusjonsmandat og det sosialfaglige mandatet.
• Hvordan velferdspolitiske føringer påvirker praksisstedets virksomhet og dets tjenestemottakere.
• Praksisstedets rolle i velferdssamfunnet gjennom kunnskap om praksisstedets ulike samhandlingspartnerne.
• Minst tre fagområder av særskilt betydning for praksisstedets virksomhet så som ulike teorier, forsknings- og utviklingsarbeider.

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i å:

• Utføre, under veiledning, ulike faglige oppgaver knyttet til praksisstedets virksomhet og dets tjenestemottakere. Dette kan være ulike tjenester/virkemidler/metoder/planverktøy/digitale verktøy gjennom utførelsen av systematisk arbeid og utøvelse av faglig skjønn.
• Reflektere over forholdet mellom praktisk fagutøvelse og teoretisk kunnskap gjennom å be om tilbakemeldinger på fagutøvelsen og å diskutere denne ved hjelp av ulik teoretisk kunnskap. Justere fagutøvelsen på bakgrunn av veiledning.
• Gjennomføre samtaler med tjenestemottakere gjennom observasjon, samtaler under veiledning og selvstendige samtaler med tjenestemottakere. Ivareta brukermedvirkning.

Generell kompetanse

Studenten har generell kompetanse i å:

• Presentere og diskutere forberedt fagstoff ovenfor en gruppe personer så som en gruppe kolleger/tjenestemottakere/samarbeidspartnere eller andre.
• Identifisere, reflektere over og håndtere under veiledning ulike etiske handlingsvalg og dilemmaer og knytte refleksjonene til etisk kunnskap.
• Formidle fagstoff skriftlig og systematisk gjennom praksisstedets ulike skriftlige dokumenter. Skriftlig akademisk praksisoppgave eller refleksjonsnotat.

Innhold

• Gjennom veiledet praksisundervisning opparbeider studenten kunnskap knyttet til praksisstedets virksomhet og dets mandat og plass i velferdsstaten.
• Studenten knytter teoretisk kunnskap til utøvelsen av sosialt arbeid
• Studenten trener ferdigheter i faglige oppgaver knyttet til praksisstedets virksomhet og tjenestemottakere og gjennom samhandling med praksisstedets ansatte og samarbeidspartnere.
• Trening i og utvikling av kommunikasjons- og relasjonsferdigheter gjennom kontakt med praksisstedets tjenestemottakere.
• Gjennom praksis videreutvikler studenten sin refleksjon over etiske handlingsvalg og dilemmaer og sin kompetanse i muntlig og skriftlig formidling av fagstoff.

Læringen skjer gjennom utøvelse av faglige oppgaver og faglig veiledning og tilbakemelding fra praksisveileder på praksisstedet.

Undervisnings- og læringsformer

Bachelor i sosialt arbeid har to praksisperioder. Dette er den første. Praksis vil foregå på ulike arenaer. Det forventes at studenten har praksis knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen i én av periodene.

Høgskolens Praksisteam ivaretar utvikling og rekruttering av tilstrekkelige antall relevante praksisplasser. Tilgjengelige praksisplasser fordeles i et samarbeid mellom praksisteamet og emneansvarlig. Ved behov for tilrettelagt praksis, må det søkes til praksisteamet innenfor fastsatte frister. Kriteriene for tilrettelegging og fristene finnes på høgskolens hjemmeside: Praksisinformasjon HV. Her finnes også ulike bestemmelser om politiattest, taushetsplikt, vaksiner m.m.

Studenten har en praksisveileder på praksisstedet. Det kreves en forberedt veiledningstime pr. uke i tillegg til fortløpende veiledning i ulike situasjoner. Studenten har også en av høgskolens ansatte som skoleveileder. Skoleveileders ansvar er knyttet til godkjenning av skriftlige arbeider og deltakelse i halvtidsevaluering av studenten.

Utover veiledning er læreformen i praksis at studenten i størst mulig grad, ut fra egen kompetanse, praksisstedets egenart og hvor langt studenten har kommet i studiet, deltar aktivt i praksisstedets virksomhet.

Praksisdokument: Ut fra de beskrevne læringsutbyttene med tilhørende innholdsbeskrivelser, utarbeider studenten sammen med praksisveileder et praksisdokument som viser hvilke læringsmål studenten setter knyttet til de ulike læringsutbyttebeskrivelsene, hvilke aktiviteter studenten gjør for å nå disse målene og en begrunnelse. Dette dokumentet innleveres til skoleveileder ved fastsatt frist og danner grunnlaget for en vurdering eventuell veiledning av læringsmulighetene på praksisstedet. Det kan stilles krav om utbedring og ny innlevering av studentens læringsmål dersom de ikke oppfyller læringsutbyttebeskrivelsene. Studentens læringsmål vil bli vurdert halvveis i praksisperioden og avslutningsvis i forhold til IT-Ikke tilfredsstillende, T-Tilfredsstillende og MB-Meget bra oppnåelse.

En løpende vurdering av studentens skikkethet, etter forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i Universitets- og høgskoleloven av 2005, §§ 4-10), skjer også halvveis og avslutningsvis.

Arbeidsomfang

Studenten skal være tilstede på praksisstedet minimum 30 timer pr. uke. Resten av arbeidsuken (40 t pr uke) settes av til selvstudier, bl.a. til arbeid med praksisoppgave(r) og teori. Ved turnusarbeid gjelder en gjennomsnittlig tilstedeværelse gjennom praksisperioden på 30 timer pr uke.

Praksis

8 ukers veiledet praksisstudium.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Ukentlig veiledning med praksisveileder må være gjennomført
• Godkjent tilstedeværelse: Fravær må være innenfor godkjente grenser.
• Kvaliteten på utførelsen av praksisarbeidet må være godkjent av praksisveileder og skoleveileder gjennom en sluttvurdering.
• Skriftlig individuelt arbeidskrav i form av teoretisk skriftlig oppgave relatert til praksisstedets virksomhet på inntil 2000 ord, eller som en samling av utarbeidede saksdokumenter med tilhørende refleksjonsnotat, uten ordbegrensning. Arbeidskravet godkjennes av skoleveileder.

Dersom skriftlig arbeidskrav inneholder opplysninger som kan knyttes til tjenestemottakere, skal retningslinjer for behandling av personopplysninger følges. Arbeidskravet skal være i tråd med høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving, jf. bibliotekets sider.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan omarbeides en (1) gang. Ikke innlevert arbeidskrav anses som ikke godkjent. Studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt.

Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlige arbeidskrav, se undervisningsplanen.

Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.

Eksamen

Praksisemnet vurderes til bestått/ikke bestått.

For å få praksisemnet vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til "ikke bestått", må alle arbeidskrav gjennomføres og godkjennes på nytt.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Praksis emnehefte, generell del.

Sensorordning

Skoleveileder er intern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått praksis, må hele praksisemnet gjennomføres på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Skriftlig sluttevaluering
• Resultatene behandles i programmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.06.2016 - forbehold om endring før emnets oppstart.

Ekeland, Tor-Johan (2014): Konflikt og konfliktforståelse for helse- og sosialarbeidere. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-323315. (221 sider). 978-82-05-47198-6. Kap. 1-8, ca 205 sider. 

Skau, G. M. (2013). Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. (4.utg). Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02198-0. (165 s) Hele boka.