HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng).

Anbefalte forkunnskaper

HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har inngående kunnskap om behovet for å drive praksisbasert forskning
• har avansert kunnskap om ulike modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud
• har avansert kunnskap om forskningstilnærminger og kunnskapsstatus for samordning av tjenester

Ferdigheter

• kan analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samordning, samarbeid og helhet
• kan planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak
• kan sammenfatte av forskning på konkret forskningsfelt ved hjelp av litteratursøk

Generell kompetanse

• kan anvende ulike teoretiske tilnærminger til å forstå samordning av helse og velferdstjenester i praksis
• skal ha kompetanse til å vurdere tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

• Forskningsbasert kunnskap - ulike perspektiver
• Ulike perspektiver på praksisbasert forskning
• Eksempler på tiltak for samordning av helse- og velferdstjenester
• Eksempler på hvordan mål om samordning for et helhetlig tjenestetilbud kan organiseres

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet i studiets andre semester. Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Levere utkast til sammendrag av forskning i forskningsfeltet, etter nærmere retningslinjer.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier.

Karakterregel: A - F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 22.05.2020

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community. Organization Science, 19(2) 359-376.

Agger, A., & Damgaard, B. (2018). Interactive Policy Processes: A Challenge for Street-Level Bureaucrats. Scandinavian Journal of Public Administration, 22(3):89-108.

Andersson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A., & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation - an international literature review. International journal of integrated care, 11, Oct.-Dec. PMCID: PMC3225240.

Andreassen, T. A. (2018). From Democratic Consultation to User-employment: Shifting Institutional Embedding of Citizen Involvement in Health and Social Care. Journal of Social Policy, 47(1), 99-117. doi:10.1017/S0047279417000228.

Andreassen, T. A. (2019). Tilnærminger i forskning om samordning og samarbeid. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.) Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 2. 23 sider. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(01), 24-36.

Bergschöld, J. M. (2016). Domesticating homecare services: vehicle route solver displaced. Nordic Journal of Science and Technology Studies, 4(2), 41-53. doi:10.5324/njsts.v4i2.2184.

Brattheim, B. J., Hellesø, R., & Melby, L. (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Forskning nr 1, 2016; 11: 26-33 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56830.

Breit, E., Fossestøl, K. & Pedersen, E. (2019). Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell. En analyse av satsingen «Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor». Tidsskrift for velferdsforskning, 3(22) s. 184–197.

Grimen, H. og Molander, H. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (pp. 179-196). Oslo: Universitetsforlaget

Grimen, H. & Terum, L., I. (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag. (kap. 1, 4, 7, 8, 9 og 10) ca. 100 sider.

Grødem, Anne Skevik; Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret. Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale; Terum, Lars Inge (Red.). Trygd i aktiveringens tid. Kapittel 15. s. 294-310. Gyldendal Akademisk.

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196.

Hansen, Gunnar Vold; Fugletveit, Ragnhild & Arvesen, Petter (2015). What Works? Flexibility as a Work - Participation Strategy for People with Addiction and Mental Health Problems. Nordic Journal of Social Research. ISSN 1892-2783. 6, s 135- 148-

Hansen, G V (2013): Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(02), 129-137.

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014): Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(01).

Ihlebæk, H. M.(2018). Blood, Sweat, and Tears: Making Sense of Senses in Expert Nursing, Journal of the Society for Psychological Anthropology. 4(46). https://doi.org/10.1111/etho.12220 

Kassah, B. L. L. & Tønnesen, A. (2016). Samhandling i kommunale helse- og omsorgstjenester – en studie av hjemmesykepleieres erfaringer. Tidsskrift for velferdsforskning, 4(19). 342-358.

Lagsten, J., & Andersson, A. (2018). Use of information systems in social work – challenges and an agenda for future research. European Journal of Social Work, 1-13. doi:10.1080/13691457.2018.1423554.

Leseth, A., & Tellmann, S. (2018). Hvordan lese kvalitativ forskning? (2. utg. ed.) (Kap. 1 & 2, s. 11-32). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Leonardsen, A., Grandahl, V., Ghanima, W., Storeheier, E., Schonbeck, A., Laken, T., Jelsness- Jørgensen, L. (2017). Evaluating patient experiences in decentralised acute care using the Picker Patient Experience Questionnaire; methodological and clinical findings. BMC Health Services Research,17(1), 1-10. DOI 10.1186/s12913-017-2614-

Nilsen, E. R., Dugstad, J., Eide, H., Gullslett, M. K., & Eide, T. (2016). Exploring resistance to implementation of welfare technology in municipal healthcare services – a longitudinal case study. BMC Health Services Research, 16(1), 657. doi:10.1186/s12913-016-1913-5.

Oterholm, I. (2018). Barnevernet og Nav – ulike institusjonelle logikker. Fontene forskning 11(2), 4-17

Skrove, G. K., Bachmann, K., & Aarseth, T. (2016). Integrated care pathways - A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination, 19(1-2), 20-28. doi: 10.1177/2053434516649777.

Sletten, MS, Ellingsen, IT. When standardization becomes the lens of professional practice in child welfare services. Child & Family Social Work. 2020; 1– 9. https://doi.org/10.1111/cfs.12748

Soggiu, A. & Biong, S. (2017) Samarbeid noen dør med: Om sosialarbeidereserfaringer med klienter som dør i overdose Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4(14 ), S.302–314.

Sørensen, E. & Jacob Torfing, J. (2017). Metagoverning Collaborative Innovation in Governance Networks. American Review of Public Administration, 2017, Vol. 47(7) 826–839.

Timmermans, S., & Epstein, S. (2010). A world of standards but not a standard world: Toward a sociology of standards and standardization. Annual review of Sociology, 36, 69-89.

Thunus, S., & Schoenaers, F. (2012). When policy makers consult professional groups in public policy formation: Transversal consultation in the Belgian Mental Health Sector. Policy and Society, 31(2), 145-158. doi:10.1016/j.polsoc.2012.04.004

Tufte, P. A. (2018) Hvordan lese kvantitativ forskning? Cappelen Damm akademiske. Kap. 1-3 og kap. 10.

Vabø, M.(2019). Tverrprofesjonelt samarbeid i ulike styringskontekster. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.). Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 4. 20 sider.

Vik, E. (2018) Helseprofesjoners samhandling - en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(02). s. 119-147.

Vik, K. (2018). Hverdagsrehabilitering og tverrfaglig samarbeid; en empirisk studie i fire norske kommuner. Tidsskrift for omsorgsforskning. 01(04). s. 6-15.

Vilhena, Susana (2020). Is it because you can’t, or don’t want to? The implementation of frontline sanctions in Norwegian social assistance. European Journal of Social Work. DOI: 10.1080/13691457.2020.1713052

Walker, C. H., & Thunus, S. (2020). Meeting boundaries: Exploring the faces of social inclusion beyond mental health systems. Social Inclusion, 8(1), 214-224. doi:10.17645/si.v8i1.2193.

Ødegård, A. & Willumsen, E. (2011) Felles innsats eller solospill? – En kvalitativ studie om tjenesteyteres samarbeid omkring barn og unge. Tidsskriftet Norges Barnevern 04(88).

 

Pensumlisten utgjør ca. 750 sider. Studentene velger i tillegg valgfritt pensum etter nærmere beskrivelse.