HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har inngående kunnskaper om krav som stilles til helhetlig tjenesteyting i helse- og sosialsektoren
• kan analysere teoretiske problemstillinger om tverrfaglig samarbeid på systemisk, organisatorisk og relasjonelt nivå

Ferdigheter

• kan identifisere faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og velferdssektoren
• kan analysere konkrete arbeidssituasjoner i lys av systemiske, organisatoriske og relasjonelle faktorer
• kan innhente og systematisere relevante studier innenfor området ved hjelp av litteratursøk i internasjonale databaser

Generell kompetanse 

• kan kritisk reflektere over faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og velferdssektoren
• har innsikt i betydningen av ulike kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre samordning av helse- og velferdstjenester

Innhold

• Hvordan offentlig sektor er organisert
• Hvilke verdier denne organiseringen reflekterer
• Hvordan sektoren er i dynamisk utvikling gjennom endringsprosesser generert innenfra og utenfra
• Prinsipper for organisering av offentlig tjenesteproduksjon
• Utfordringer, dilemmaer og konflikter som preger offentlig forvaltning i dag og hvilke den vil møte i fremtiden.
• Effektivitet i relasjon til brukerperspektiv
• Kunnskap om og erfaringer med ulike organisasjonsformer og virkemidler
• Verdier og mål som bakgrunn for metoder og teknikker
• Noen sentrale policy-dokumenter
• Konkrete samordnings- og samarbeidstiltak

Undervisnings- og læringsformer

Emnet vil bli gjennomført i løpet av ett semester. Emnet gjennomføres i form av samlinger på til sammen 12 undervisningsdager.

Som undervisnings-/læringsform er problembaserte læringsprinsipper lagt til grunn, og undervisningen gis som forelesninger, seminarer og grupper. Det vil bli gitt opplæring i IKT-basert læring. Denne undervisningsformen vil danne grunnlaget for veiledning som foregår i grupper under samlingene.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Skriftlig innlegg (300-600 ord) etter nærmere kriterier. Arbeidskravet er individuelt. 

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeoppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %), utformes etter nærmere fastsatte kriterier.

Karakterregel: A-F

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 22.05.2020

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. S. 33-58. Chicago: University of Chicago Press.

Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (2019). Behovet for samordning og samarbeid. I Bjørkquist, C. & Fineide, M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 7-17. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1. Lisens: CC BY 4.0

Christensen, T., Egeberg, M., Lægreid, P., Roness, P.G. & Røvik, K.A. (2015). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.

Esping-Andersen, G. (2002). Towards the good society, Once Again? I Esping-Andersen, G., Gallie, D., Hemerijck, A., & Myles, J. (Red.). Why we need a New Welfare State, s. 1-25. Oxford: Oxford University Press.

Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities. (Reconnecting Professional Occupations and Professional Organizations). Current Sociology, 59(4), 406-422.

Glouberman, S. & Mintzberg, H. (2001). Managing the Care of Health and the Cure of Diseases - Part I & Part II. Health Care Management Review. 26(1), 56-92.

Hansen, G. V. (2019). Organisering av individuell brukermedvirkning. I Bjørkquist, C. & Fineide. M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferds tjenester, s. 47-67. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch3. Lisens: CC BY 4.0

Helgesen, M. K. (2019). Bedre tverrfaglig innsats - styrket tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge? I Bjørkquist, C. & Fineide, M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 193-214. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch9. Lisens: CC BY 4.0K.

Miller, R. (2016). Crossing the Cultural and Value Divide Between Health and Social Care. International Journal of Integrated Care, 16(4), 10. Doi: 10.5334/ijic.2534.

Molander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. I Molander, A. & Smeby, J.-Ch. (Red.). I Profesjonsstudier II, s. 44-54. Oslo: Universitetsforlaget.

Molander, A. & Terum L. I. (2008). Profesjonsstudier - Introduksjon. I Molander, A. og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier, s. 13-27. Oslo: Universitetsforlaget.

Ramsdal, H. (2019). Tverrfaglige team - hvordan lykkes? I Bjørkquist, C. & Fineide. M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 95-117. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch5. Lisens: CC BY 4.0

Reeves, S., Lewin, S., Espin, S., & Zwarenstein, M. (2010). Interprofessional teamwork for health and social care. Chichester: Wiley-Blackwell.

San Martin-Rodriguez, L., Beaulieu, M-D., D'Amour, D. & Ferrada-Videla, M. (2005). The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. Journal of Interprofessional Care. 19 (Supplement 1), 132-147. DOI: 10.1080/13561820500082677.

Svensson, L. (2008). Profesjon og organisasjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red), Profesjonsstudier, s. 130-143. Oslo: Universitetsforlaget.

Torjesen, D., & Vabo, S. (2014). Samhandlingsreformen - virkemidler og koordinering. I Vabø, M. & Vabo, S. I. (Red.). Velferdens organisering, s. 138-157. Oslo: Universitetsforlaget.

Vabø, Mia (2014). Reformtrender og endringsparadokser. I Vabø, M. & Vabo, S. I. (Red.), Velferdens organisering. Kapittel 4, s. 62-79. Oslo: Universitetsforlaget.

Vabø, M. (2014). Dilemmaer i velferdens organisering. I Vabø, M. & Vabo, S. I. (Red.). Velferdens organisering. Kapittel 1, s. 11-29. Oslo: Universitetsforlaget.

Vik, E., & Aarseth, T. (2019). Koordinatorordninger som samordningstiltak - tre mulige paradokser. I Bjørkquist, C. & Fineide. M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 119-143. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch6. Lisens: CC BY 4.0

Offentlige dokumenter:

Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid (St.meld. nr. 47 (2008-2009)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet (2014). Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. (St. meld.nr. 26 (2014-2015)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

 

Anbefalt litteratur:

Abbott, A. (1988). The systems of professions: An Essay on the Division of Expert Labour. Chicago: University Press.

Ahlgren, Lind & Nyland (2019). Styring av samarbeid i offentlig sektor. Bergen: Fagbokforlaget

Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven: hvordan begynne - og fullføre (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Fimreite, A.L., & Lægreid, P. (2008). Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Bergen: Stein Rokkan Centre for Social Studies.

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L.I. (Red.), Profesjonsstudier, s. 71-86. Oslo: Universitetsforlaget.

Stein, K. V. (2016). Developing a Competent Workforce for Integrated Health and Social Care: What Does It Take? International Journal of Integrated Care, 16(4), 9. doi: 10.5334/ijic.2533.

Toscan, J., Mairs, K., Hinton, S., & Stolee, P. (2012). Integrated transitional care: patient, informal caregiver and health care provider perspectives on care transitions for older persons with hip fracture. International Journal of Integrated Care, 12(April-June): 749-787. DOI: 10.5334/ijic.797.

 

Som oppfølging av Samhandlingsreformen:

Prop. 91 L (2010-2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.