HSPSA41412 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- arbeid med barn og unge (Høst 2020)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Espen Marius Foss
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Absolutte forkunnskaper

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emne være bestått:

  • HSPSA40114/HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

  • kan analysere og drøfte ulike metodiske strategier i psykososialt arbeid med barn og unge

  • har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykososialt arbeid med barn og unge

  • kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle barn og ungdoms evner til å mestre livskriser og psykososiale belastinger

  • har inngående kunnskap om psykososiale vansker, psykiske problemer og lidelser hos barn og unge, og kompetanse til å identifisere forhold ved samfunnet som kan påvirke utviklingen av slike vansker og problemer

Ferdigheter

  • kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring i psykososialt arbeid med barn og unge

  • kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutøvelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker

  • kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet rettet mot barn og unge

Generell kompetanse

  • kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse i arbeid med barn og unge

  • kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med barn og unge

  • har inngående kompetanse om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak ovenfor barn og unge som har til hensikt å bedre deres psykiske helse

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer i psykososialt arbeid med barn og unge.Emnet er et individuelt fordypningsemne hvor det avsluttende eksamensarbeidet enten kan utgjøre en avsluttet enhet eller fungere som et forprosjekt til masteroppgave.

Hovedtemaer for emnet er:

  • ulike arbeidssteder- og måter med barn og unge med psykososiale problemer

  • bruk av aktivitet, lek og kunst i psykososialt arbeid med barn og unge

  • å samtale og arbeide med risikoutsatte barn, ungdom og deres familier

  • om kriser, mekling og konflikthandtering hvor barn og unge er berørt

  • psykososialt arbeid i skolen

  • utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med barn og unge

  • arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 10 dager og er organisert i samlinger. Observasjonspraksis kommer i tillegg.

Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via læringsplattform).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Eget arbeidssted kan benyttes som praksisted, dersom dette er relevant. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+/- 10 %) over valgt tema i praksisstudier.

Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet kan danne utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave/semesteroppgave

Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord ( +/- 10 %).

Karakterregel: A-F.

Besvarelsen leveres til nærmere angitt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet og skal utarbeides med utgangspunkt i en valgt problemstilling.

Sensorordning

Intern og ekstern

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.06.2020

Felleslitteratur psykisk helse, rus og barn/unge:

Alfarnes, S. A., (2016) Hvorfor skal vi adoptere pakkeforløp etter dansk modell? Det finnes ingen konsekvensutredninger, forskningsresultater eller brukerundersøkelser som indikerer behov for pakkeforløp også her i landet. Tidsskrift for norsk psykologiforening 4 2016.

Anette Holmgren (red.) (2010): Fra terapi til pædagogik - en brugsbok i narrativ praksis. Reitzels Forlag.

Binder, PE., Hjeltnes, A. (2013) Til stede i glede og smerte: mindfulness og arbeid med emosjoner i psykoterapi. Tidsskrift for norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/08/tilstede-i-glede-og-smerte-mindfulness-og-arbeid-med-emosjoner-i-psykoterapiCharmaz,

Charmaz, K. (2014). Gathering rich data. I Constructing grounded theory (2nd ed., Introducing qualitative methods series). London: Sage. (s. 22 – 54).

Christensen, N. B., & Nielsen, S. K. (2002). Magtaspektet i terapeutpositionen. En udforskning af behandlingsformen "Åben Dialog". Fokus på Familien. Universitetsforlaget, Vol. 30, s. 193-206.

Christie, N. (2013) Words on words. Restorative Justice 1(1), s. 15-19.

Christie, N. (2015). Widening the net. Restorative Justice 3(1) https://doi.org/10.1080/20504721.2015.1049876 

Dullum, J. og Giertsen, H. (2017) Ny ungdomsstraff: spørsmål om rettssikkerhet og hensyn til integritet i: Fridhov, I.M., Johnsen, B. og Bakken, D. (red.). Festskrift til Yngve Hammerlin. Lillestrøm: Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, s. 35-40. https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/handle/11250/2455347/Festskrift%20Hammerlin.pdf?sequence=1&isAllowed=yEkeland,

Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap - ny praksis, et nytt psykisk helsevern (Vol. 2011:1). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Foss, E. M. (2016). Et dypdykk i en meglingssituasjon. Kapittel 7 (s173-208) i ph.d.-avhandling: Dialogens paradoks – framveksten av ´gjenopprettende prosesser´ i Norge. Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

Haukland V. & Nordli, S. M. O. (2018). Normaliseringsarbeid i narkotikaprogram med domstolskontroll. I Rye, J. F., & Lundeberg, I. R. (Red.) Fengslende sosiologi: Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler. Cappelen Damm Akademisk.

Hoffart, A., & Langkaas, T. (2013). Emosjon og kognisjon i kognitiv terapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50(8), 752-758. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/08/emosjon-og-kognisjon-i-kognitiv-terapi 

Johannessen, L., Rafoss, Tore Witsø, & Rasmussen, Erik Børve. (2018). Hvordan bruke teori?: Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Oslo: Universitetsforl. (Finnes også som e-bok fra 2020, denne er dog ikke tilgjengelig fra HiØ)

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery: Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kriz, S., Solberg B (2019) Kognitiv atferdsterapi. Tidsskrift for Norsk Legeforening. Kognitiv atferdsterapi: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-3-behandlingsmetoder-og-spesielle-arbeidsomrader/psykoterapi/kognitiv-atferdsterapi/

Lorentzen, P. (2018). Mentalisering –. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(02-03), 80-94.

Pinder, R., Pethcey, R., Shaw, S., Carter, Y., (2005) What’s in a care pathway? Towards a cultural cartography of the new NHS. Sociology of Health & Illness Vol. 27 No. 6 2005 ISSN 0141–9889, pp. 759–779

Sandvik Tønder, Esben (2017) To til tango - men hvilke to? Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Volum 14) s. 244 - 255 Doi: 10.18261/issn.1504-3010-2017-03-05

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Slade, M., Adams, N., & O'Hagan, M. (2012). Recovery: past progress and future challenges. International Review of Psychiatry, 24:1, 1-4, DOI: 10.3109/09540261.2011.644847

Ådnanes, M., Kaspersen, S.L., Melby, L., Lassemo, E., (2020) Pakkeforløp for psykisk helse og rus – fagfolks erfaringer første året. SINTEF.

 

Fordypningslitteratur barn og unge:

Brottveit, G. (2013). Barnets beste? En fortolkende tilnærming til begrepet i en barnevernfaglig kontekst. Fontene forskning nr, 1, 18-31

Brottveit, G. (2014). Barnevernssak eller straffesak-utilsiktede virkninger av et strafferettslig perspektiv i barnevernet. Tidsskriftet Norges barnevern (04): 197-216.

Dale, G. (2006). Fra konflikt til samarbeid: grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Farstad, Camilla og Kari Odden (2015). Konfliktarbeid i skolen. Gyldendal akademisk.

Follestad, Berit og Nina Wroldsen (2017). Sirkel: en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø. Fagbokforlaget.

Holmboe, M. (2017). Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: En oversikt og noen kritiske merknader. Tidsskrift for strafferett, 14(4), 397-414.

Foss, E. M. (2016). Gatemegling: Ungdom blir konfliktmeglere i egne miljøer. Kapittel 5 (s97-146) i ph.d.-avhandling: Dialogens paradoks – framveksten av ´gjenopprettende prosesser´ i Norge. Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

Foss, E. M., & Hydle, I. (2017). Youth as Architects of Peace? Street Mediation at the Norwegian red Cross and Other National Red Cross Unions Youth as Architects of Social Change: Global Efforts to Advance Youth-Driven Innovation (pp. 301-337): Palgrave Macmillan.

Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri: nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jansen, A. (2013). Narrative kraftfelt: utvikling hos barn og unge i et narrativt psykologiskperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Pettersvold, Mari og Solveig Østrem (red. 2019): Problembarna: manualer og metoder i barnehage, skole og barnevern. Cappelen Damm Akademisk.

Schaanning, Espen (2018): Til alle barns beste? Intervensjoner i skolefeltet. Oslo: Kolofon forlag. 

 

Aktuelle offentlige dokumenter:

Departementene. Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 - 2022) hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/f53f98fa3d3e476b84b6e36438f5f7af/strategi_for_god_psykisk-helse_250817.pdfHelsedirektoratets

Helsedirektoratets veileder: Pårørende en ressurs - om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. IS- 2076. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf 

Helsedirektoratet 2017 Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus 2018-2020: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/dokumenter-pakkeforlop%20psykisk%20helse%20og%20rus/Pakkeforl%C3%B8p%20for%20psykisk%20helse%20og%20rus%20-%20nasjonal%20plan%20for%20implementering%202018-2020.pdf/_/attachment/inline/8b6fb586-8e1c-423a-a054-376abee6827e:cd98f32681d7c5c52fad3a578d709ffcdbe744a2/Pakkeforl%C3%B8p%20for%20psykisk%20helse%20og%20rus%20-%20nasjonal%20plan%20for%20implementering%202018-2020.pdf

Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/rusbehandling-tsb

Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-voksne

Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge/henvisning-og-start-psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30 (helse- og omsorgstjenesteloven). www.lovdata.no

Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven). www.lovdata.no

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). www.lovdata.no

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). www.lovdata.no

NOU 2019:26. (2019). Rusreform - fra straff til hjelp. Helse- og omsorgsdepartementet.

St.meld. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 02:38:21