HSPSA41312 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- rusproblematikk (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.Ingen undervisning i emnet høsten 2018.

Absolutte forkunnskaper

For å kunne avlegge eksamen i emnet må studenten ha bestått:

• HSPSA40114 eller HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren.

Undervisningssemester

5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

• kan analysere og drøfte ulike metodiske strategier innen rusfaglig arbeid

• har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen rusfaglig arbeid

Ferdigheter

• kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring innen rusfaglig arbeid

• kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutøvelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker

• kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet

Generell kompetanse

• kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse

• kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid for personer med rusmiddelproblemer

• har inngående kompetanse om tjenestetilbudets oppbygning lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak innen rusfeltet

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer innen psykososialt arbeid innen rusfeltet. Emnet er et individuelt fordypningsemne hvor det avsluttende eksamensarbeidet enten kan utgjøre en avsluttet enhet eller fungere som et forprosjekt til masteroppgave.

Hovedtemaer for emnet er:

• ulike arbeidssteder- og måter rettet mot personer med rusmiddelproblemer

• å samtale og arbeide med risikoutsatte personer 

• utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med personer med rusmiddelproblemer

• arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen10 dager og erorganisert i samlinger. Observasjonspraksis kommer i tillegg, se pkt. Praksis.

Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via læringsplattform).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Eget arbeidssted kan benyttes som praksissted, dersom dette er relevant. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+ /- 10 %) med utgangspunkt i et tema fra praksisstudiet.

Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav.Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet kan danne utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave/semesteroppgave

Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord (+ /- 10 %).

Karakterregel: A-F.

Besvarelsen leveres til nærmere angitt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet og skal ta utgangspunkt i en valgt problemstilling.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.06.2020

Felleslitteratur psykisk helse, rus og barn/unge:

Alfarnes, S. A., (2016) Hvorfor skal vi adoptere pakkeforløp etter dansk modell? Det finnes ingen konsekvensutredninger, forskningsresultater eller brukerundersøkelser som indikerer behov for pakkeforløp også her i landet. Tidsskrift for norsk psykologiforening 4 2016.

Anette Holmgren (red.) (2010): Fra terapi til pædagogik - en brugsbok i narrativ praksis. Reitzels Forlag.

Binder, PE., Hjeltnes, A. (2013) Til stede i glede og smerte: mindfulness og arbeid med emosjoner i psykoterapi. Tidsskrift for norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/08/tilstede-i-glede-og-smerte-mindfulness-og-arbeid-med-emosjoner-i-psykoterapiCharmaz,

Charmaz, K. (2014). Gathering rich data. I Constructing grounded theory (2nd ed., Introducing qualitative methods series). London: Sage. (s. 22 – 54).

Christensen, N. B., & Nielsen, S. K. (2002). Magtaspektet i terapeutpositionen. En udforskning af behandlingsformen "Åben Dialog". Fokus på Familien. Universitetsforlaget, Vol. 30, s. 193-206.

Christie, N. (2013) Words on words. Restorative Justice 1(1), s. 15-19.

Christie, N. (2015). Widening the net. Restorative Justice 3(1) https://doi.org/10.1080/20504721.2015.1049876 

Dullum, J. og Giertsen, H. (2017) Ny ungdomsstraff: spørsmål om rettssikkerhet og hensyn til integritet i: Fridhov, I.M., Johnsen, B. og Bakken, D. (red.). Festskrift til Yngve Hammerlin. Lillestrøm: Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, s. 35-40. https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/handle/11250/2455347/Festskrift%20Hammerlin.pdf?sequence=1&isAllowed=yEkeland,

Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap - ny praksis, et nytt psykisk helsevern (Vol. 2011:1). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Foss, E. M. (2016). Et dypdykk i en meglingssituasjon. Kapittel 7 (s173-208) i ph.d.-avhandling: Dialogens paradoks – framveksten av ´gjenopprettende prosesser´ i Norge. Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

Haukland V. & Nordli, S. M. O. (2018). Normaliseringsarbeid i narkotikaprogram med domstolskontroll. I Rye, J. F., & Lundeberg, I. R. (Red.) Fengslende sosiologi: Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler. Cappelen Damm Akademisk.

Hoffart, A., & Langkaas, T. (2013). Emosjon og kognisjon i kognitiv terapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50(8), 752-758. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/08/emosjon-og-kognisjon-i-kognitiv-terapi 

Johannessen, L., Rafoss, Tore Witsø, & Rasmussen, Erik Børve. (2018). Hvordan bruke teori?: Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Oslo: Universitetsforl. (Finnes også som e-bok fra 2020, denne er dog ikke tilgjengelig fra HiØ)

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery: Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kriz, S., Solberg B (2019) Kognitiv atferdsterapi. Tidsskrift for Norsk Legeforening. Kognitiv atferdsterapi: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-3-behandlingsmetoder-og-spesielle-arbeidsomrader/psykoterapi/kognitiv-atferdsterapi/

Lorentzen, P. (2018). Mentalisering –. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(02-03), 80-94.

Pinder, R., Pethcey, R., Shaw, S., Carter, Y., (2005) What’s in a care pathway? Towards a cultural cartography of the new NHS. Sociology of Health & Illness Vol. 27 No. 6 2005 ISSN 0141–9889, pp. 759–779

Sandvik Tønder, Esben (2017) To til tango - men hvilke to? Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Volum 14) s. 244 - 255 Doi: 10.18261/issn.1504-3010-2017-03-05

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Slade, M., Adams, N., & O'Hagan, M. (2012). Recovery: past progress and future challenges. International Review of Psychiatry, 24:1, 1-4, DOI: 10.3109/09540261.2011.644847

Ådnanes, M., Kaspersen, S.L., Melby, L., Lassemo, E., (2020) Pakkeforløp for psykisk helse og rus – fagfolks erfaringer første året. SINTEF.

 

Fordypningslitteratur rusproblematikk:

Biong, S., & Ytrehus, S. (2018). Helsehjelp til personer med rusproblemer (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Bramness, J. G., & Bretteville-Jensen, A. L. (2019). Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget.

Bukten, A., Stavseth, M. R., Skurtveit, S., Tverdal, A., Strang, J., & Clausen, T. (2017). High risk of overdose death following release from prison: variations in mortality during a 15-year observation period. Addiction (Abingdon, England), 112(8), 1432. doi:10.1111/add.13803

Dahl, U. P. (2019). Ettervern om reintegrering av rusavhengige. I Svalastog, A., Kristoffersen, N., & Lile, H. (Red.). Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Oslo: Gyldendal

Degerud E, Høiseth G, Mørland J, Ariansen I, Graff-Iversen S, Ystrom E, et al. (2020) Association of coincident self-reported mental health problems and alcohol intake with all-cause and cardiovascular disease mortality: A Norwegian pooled population analysis. PLoS Med 17(2): e1003030. https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1003030

Duckert, F. et.al. (2008) Kvinner og alkohol. Oslo, Universitetsforlaget. s. 9 - 80

Fekjær, H.O. (2016) Rus: bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo. Gyldendal akademisk. (Finnes også som e-bok)

Havnes, I. A., & Skogheim, T. S. (2019). Alienation and Lack of Trust. Journal of Extreme Anthropology, 3(2), 94-115.

Huby, G. Ø. & Langsholt, T. Ø. (2019). En fortelling om historiens muligheter: om recovery og brukermedvirkning i rus- og psykiatrifeltet. I Svalastog, A., Kristoffersen, N., & Lile, H. (Red.). Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Oslo: Gyldendal

Huby, G., Johnsen, L., Langsholt, L., & Klubben, M. (2018). Hvordan praktisere brukermedvirkning uten brukeren?; organisatoriske utfordringer for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenester i rus- og psykiatri-feltet. Tidsskrift for Velferdsforskning, 21(4), 296-312.

Johannessen, D. A., Nordfjærn, T., & Geirdal, A. Ø. (2020). Substance use disorder patients’ expectations on transition from treatment to post-discharge period. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 1455072520910551.

Johansen, K., Debaere, V., Vandevelde, S., & Vandenbroeck, M. (2018). Governance of substance use as a by-product of policing in Norway: A historical account. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 35(4), 240-256.

Karlsson, B., & Borg, M. (2018). Perspektiver på psykisk helse- og rusarbeid: Recovery, erfaringsbasert kunnskap og samarbeidsbasert kunnskapsutvikling. Bergen: Fagbokforl.

Helsedirektoratet. (2019). Nasjonal overdosestrategi 2019-2022: Javisst kan du bli rusfri - men først må du overleve. Norge

Leonardsen, D. (2015). Forebyggingens historie: en fortelling om et bevegelig mål. Oslo: Novus.

Skjælaaen, &. (2019). Meningen med rus (1. utgave. ed.). Oslo: Res publica.

Wangensteen, T. & Aamodt, H. L. (2019). Pasient- og pårørendeopplæring og rusmiddelavhengighet. I Svalastog, A., Kristoffersen, N., & Lile, H. (Red.). Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Oslo: Gyldendal

 

Aktuelle offentlige dokumenter:

Departementene. Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 - 2022) hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/f53f98fa3d3e476b84b6e36438f5f7af/strategi_for_god_psykisk-helse_250817.pdfHelsedirektoratets

Helsedirektoratets veileder: Pårørende en ressurs - om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. IS- 2076. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf 

Helsedirektoratet 2017 Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus 2018-2020: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/dokumenter-pakkeforlop%20psykisk%20helse%20og%20rus/Pakkeforl%C3%B8p%20for%20psykisk%20helse%20og%20rus%20-%20nasjonal%20plan%20for%20implementering%202018-2020.pdf/_/attachment/inline/8b6fb586-8e1c-423a-a054-376abee6827e:cd98f32681d7c5c52fad3a578d709ffcdbe744a2/Pakkeforl%C3%B8p%20for%20psykisk%20helse%20og%20rus%20-%20nasjonal%20plan%20for%20implementering%202018-2020.pdf

Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/rusbehandling-tsb

Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-voksne

Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge/henvisning-og-start-psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30 (helse- og omsorgstjenesteloven). www.lovdata.no

Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven). www.lovdata.no

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). www.lovdata.no

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). www.lovdata.no

NOU 2019:26. (2019). Rusreform - fra straff til hjelp. Helse- og omsorgsdepartementet.

St.meld. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid.