HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i psykososialt arbeid, helse- og sosialfaglig yrkespraksis. 

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

• kan kritisk vurdere og anvende kunnskap fra ulike kilder til å formulere og strukturere faglige resonnementer
• har omfattende kunnskap om relevante begreper, modeller og teorier innenfor psykososialt arbeid
• kan identifisere profesjonskunnskap som mer enn teori og kan kritisk vurdere betydningen av ulike kunnskapsformer innenfor psykososialt arbeid

Ferdigheter

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap i drøfting av faglige problemstillinger innenfor psykososialt arbeid
• kan videreutvikle kunnskap om psykososialt arbeid i samhandling med medstudenter og lærere på tvers av ulike fagområder

Generell kompetanse

• kan identifisere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger om psykososialt arbeid
• kan beherske og anvende fagområdets uttrykksformer

Innhold

Emnet vil gi studentene innføring i:

• hva er psykososialt arbeid?
• aktuelt vitenskapssyn, menneskesyn og kunnskapssyn
• etiske problemstillinger
• konsekvenser i yrkesutøvelse

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager og er organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via læringsplattform).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timers studieinnsats per uke.

Praksis

Ingen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Individuelt refleksjonsnotat på maksimum 750 ord som leveres i læringsplattformen til fastsatt dato

2. Individuelt refleksjonsnotat på maksimum 750 ord som leveres i læringsplattformen til fastsatt dato

Det gis tilbud om en time gruppeveiledning til hvert arbeidskrav. Gruppeveileder gir tilbakemelding på arbeidskravet i læringsplattformen innen to uker etter innlevering.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave/semesteroppgave

En individuell oppgave på maksimum 3000 ord knyttet til teoretiske perspektiver på psykososialt arbeid.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern sensur.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang. Ved ønske om forbedring av resultat må kandidaten levere oppgave med ny problemstilling, og tidligst ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.05.2018

1. Antologi

Svalastog, A.L., N. J. Kristoffersen, H. S. Lile (red.) 2018, Psykososialt arbeid. Kunnskap, verdier og samfunn. Oslo: Gyldendal Akademiske.

2. Kompendium (selges i bokhandelen):

Del I Forskningshistorie. O profesjosstudier og politikk i Norge en introduksjon

• Nilsen, H.F. «Psykologene». I Rune Slagstad og Jan Messel (red) 2014:450-470.
• Hasle, B. «Kapittel 3: Det norske bakteppet». I Bente Hasle Kjærlighet og verdighet i tilfriskningsprosesser. Om foreldreskap når barn har en psykisk vanske», 2013:70-97.
• Kjølsrød, L. «Jordmødrene. Den vanskelige norske vegen». I Rune Slagstad og Jan Messel (red) 2014:209-242.

Del II Begreper og kategorier

• Haugland, R. «Diagnosekultur». I: Randi Haugland Med makt til å krenke. Om makt, avmakt og motmakt i en konfliktfylt barnevernsak, Gyldendal Akademiske 2007:272-274.
• Hertz, S. 2010,  «It¿s a crack in everything, that is how the light gets in». I: Svend Brinkman (red.) Det diagnosticerede liv. Klim Forlaget 2010:75-94. (https://static1.squarespace.com/static/53392703e4b03f9aad10f1f5/t/53749ec0e4b0a52017da0d56/1400151744550/2010-3 artikel.pdf )
• Hacking, I.  «Madness: Biological or constructed?». I Ian Hacking The Social Construction of what? 1999:100-124
• Bowker, G.C.  and S. L. Star, "Introduction: To classify is human". In Bowker and Star Sorting things out. Classification and its consequences,Cambridge: The MIT Press. 2000:1-32.
• Epstein, S. "Understanding the reformers¿ strength; The Multiple Politics of Representation; Categorical Alignment and the Politics of Classification". I Stephen Epstein Inclusion. The Politics of Difference in Medical Research 2007:87-93

Del III Forskningsmetode

• Haugland, R.  «Kap 2 Lokalsamfunnet» og «Kap 3 Fag og organisasjon». I: Randi Haugland Barnevern i små distriktskommuner. Faglige og organisatoriske utfordringer. Gyldendal Akademiske 2016:28-79.
• Album, D. «Kapittel 1. Innledning» I: Nære fremmede. Pasientkulturen i sykehus. Tano Forlag 1996:13-25.

(E-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/580d0e508ed37f0b86b5cc17e83a871e.nbdigital?lang=no#0 )

• Kessler, S.J. and W. McKenna: "Chapter 1: The Primacy of Gender Attribution". I: Kessler og McKenna Gender an Ethnomethodologica approach, 1978:1-20.

 3. I tillegg benyttes utvalgte deler av:

Ekeland, T. J. Ny kunnskap - ny praksis. Et nytt psykisk helsevern. Erfaringskompetanse. No. 2011:1 http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Ny-kunnskap-ny-praksis.-Et-nytt-psykisk-helsevern.pdf

Kirkengen, A.L.  og A.B. Næss, 2015 (2005 førsteutgave), Hvordan krenkede barn blir syke voksne, Oslo: Universitetsforlaget, 216 sider.

Skærbæk, E. og M. Nissen, (red) 2014, Psykososialt arbeid. Fortellinger,medvirkning og fellesskap. Oslo, Gyldendals forlag. 189 side