HSOPE10319 Fordypning i operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 30
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for helse og velferd
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Astrid Wevling
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).
Absolutte forkunnskaper
Bestått følgende emner:
-
HSOPE10119 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)
-
HSOPE10219 Operasjonssykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)
Undervisningssemester
3. semester
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Studenten skal utvikle faglig forsvarlig handlingskompetanse i operasjonssykepleie.
Det forventes at studenten etter fullført emne:
Kunnskaper
-
kan anvende kunnskap til å analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor eget fagområde med utgangspunkt i operasjons-sykepleiers ansvar og funksjon, fagets egenart, tradisjoner, og plass i samfunnet
-
har inngående kunnskap om og forståelse for den akutte og/ eller kritiske syke operasjons-pasientens behov, opplevelser og reaksjoner på sykdom og død i et alders-, kjønns- og flerkulturelt perspektiv
-
har inngående kunnskap om kirurgi, og hvordan patofysiologiske prosesser og sykdomstilstander innvirker på pasienten og operasjonsforløpet
-
kan anvende sin kunnskap innen mikrobiologi og smittevern til aktivt å fremme kunnskaper og holdninger knyttet til smittevern ved avdelingen og sykehuset for øvrig
Ferdigheter
-
kan planlegge og administrere eget arbeid, reflekterer over ulike valg alternativer og fatter beslutninger basert på både erfaring og forskning
-
kan samarbeide med andre yrkesgrupper, kommunisere om faglige problemstillinger, reflektere, analysere og ta velbegrunnede avgjørelser kan vurdere fare for komplikasjoner relatert til pasientens komorbiditet og den kirurgiske prosedyren, og selvstendig iverksette forebyggende tiltak
-
kan mestre medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter, og reflekterer over muligheter, begrensninger og risikomomenter knyttet til bruk
-
kan ta ansvar for og utføre det infeksjonsforebyggende arbeidet i forhold til pasient, adferd og miljø, og utstyr
Generell kompetanse
-
har et bevisst forhold til hvordan rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og ser dette i sammenheng med ledelse og utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie
-
har inngående kunnskap om operasjons avdelingens arbeids-miljø, og hvordan arbeidsmiljø-belastninger kan forebygges og reduseres
-
har inngående kjennskap til egen spesialfunksjon, og bidrar til kvalitetssikring, utvikle eller bedring av avdelingens rutiner og prosedyrer
-
kan anvende forsknings og erfarings basert kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonssykepleie
Innhold
Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten
-
Operasjonssykepleie; ansvar, funksjon og det mellommenneskelige ansvar
-
Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt
-
Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende
-
Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell
-
Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid
-
Aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient, og operasjonssykepleie til ulike kirurgiske pasientgrupper
Anatomi og kirurgi
-
Traumatologi, dammage controll surgery
-
Akuttmedisin, KITS og HHLR
Kompetanse- og fagutvikling
-
Forskning, fagutvikling
-
Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis
Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø
-
Politiske prioriteringer og økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten
-
Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger
-
Arbeidsmiljø
-
Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring og internkontroll
Undervisnings- og læringsformer
De undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjon.
Arbeidsomfang
Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.
Praksis
10 uker kliniske studier, dvs. tilsvarende 15 studiepoeng. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.
Tilbakemeldinger på praksisferdigheter vil bli gitt av praksisveileder. Det vil bli gitt sluttevaluering i de kliniske studiene ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering og tilbakemeldinger vil basere seg på forventet læringsutbytte i emnebeskrivelsen og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved halvevaluering eller seinest tre uker før avsluttet praksisperiode. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.
Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.
For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
Obligatorisk tilstedeværelse i både teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
-
Deltagelse på simulering Traume. Ved ikke møtt på simluering må studenten levere et arbeidskrav på 1500 ord med aktuelle tema.
Innlevert og godkjent:
-
En (1) skriftlig oppgave på 1500 ord, hvor oppgaven skal være knyttet til tema innen aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient.
-
Kliniske studier: Målsetting for kliniske studier
-
Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat fra kliniske studier
-
Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave
Alle arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene er gyldige i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).
Eksamen
Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier
Deleksamen 1: Fordypningsoppgave (individuelt eller gruppe). Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord. Den skriftlige besvarelsen kan leveres som gruppeoppgave med maks to (2) studenter. Arbeidet må leveres innen fastsatt frist. Karakterregel A-F.
Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått / Ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.
Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).
Sensorordning
Ekstern og intern sensor.
Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ikke bestått på deleksamen 1, kan besvarelsen omarbeides for ny innlevering en gang.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved studiet.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 05.06.2020
TRAUMATOLOGI, FØRSTEHJELP, KATASTROFEBEREDSKAP
Hansson Lars-Erik og Vikström Tore (2013) Akut kirurgi : med traumatologi. Studentlitteratur AB. (ISBN 9789144075570)
Lennquist, S (2017) Traumatologi. Stockholm: Liber.
Traumemanualen (2015) Ullevål universitetssykehus https://www.traumemanualen.no/
Kirurgen.no Traumatologi http://kirurgen.no/category/fagstoff/traumatologi/
Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. 3. utgave : Den norske lægeforening, Lærdal AS.
http://traumeplan.no/wp-content/uploads/2015/03/Norsk-indeks-for-medisinsk-
ALDERSASPEKTET BARN OG ELDRE SOM OPERASJONSPASIENT
Christofferson , Rolf, Läckgren, Göran og Stenberg Arne (2015) Grottes barnkirurgi och barnurologi. Studentlitreratur.AB
Dyregrov A (2010) Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. Utgave:2. utg. Fagbokforl. ISBN:9788245009521.
Grønseth, Randi & Markestad, Trond (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen Fagbokforlaget
Morton, P. G. og Fontaine, D. K. (2013) Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia. Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 12 The critically ill older patient
Kirurgen.no. Barnekirurgi og nyfødtkirurgi. http://kirurgen.no/fagstoff/barnekirurgi/barnekirurgi-og-nyfodtkirurgi/
Regjeringen(2008) Rapport. Barnets rettigheter.Norges fjerde rapport til FNs komite'for barnets rettigheter 2008. Barne og likestillingsdepartementet. Utenriksdepartementet.
http://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/rapportering-til-fns-barnekomite-i-geneve/
Wyller, T. B. (2015) Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo : Gyldendal akademisk
KOMPETANSE, FAGUTVIKLING, RAMMEFAKTORER, ORGANISERING, LEDELSE OG MILJØ
Bjørndal, A. and D. Hofoss (2012). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Gyldendal akademisk.
Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk, 6. utg.
Erikson, M.G. (2010). Riktig kildebruk Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Folkehelseinstituttet. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler https://www.fhi.no/kk/oppsummert-forskning-for-helsetjenesten/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler/
Forsberg, C og Wengström, Y (2016) Att göra systematiske litteraturstudier. 4.utg. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur
Høst, T.(2014) Ledelse i helse- og sosialsektoren. 3. utgave. Oslo. Universitetsforlaget
Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no
Lerheim, J. (2013) Kvalitetsledelse i prosjekt. Akademika. ISBN13:9788232100859
Jacobsen, D.I. (2015) Hvordan gjennomføre undersøkelser? 3 opplag Bergen. Høyskoleforlaget
Jamtvedt, G., L. V. Nordheim, L. M. Reinar, B. Graverholt and M. W. Nortvedt (2012). Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. [Oslo], Akribe.
Johannessen, A., Tufte, P.A., Christoffersen, L (2016) Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metoder. 5. utg. Oslo: Abstrakt forlag.
Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no
Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste:
http://www.nsd.uib.no/
http://www.nsd.uib.no/personvern/
Slinning E, Haugen R. Helsefremmende lederskap: slik leder de beste. (2011). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Statens helsetilsyn. (2002) Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-retningslinjer/Publikasjoner/
Sykepleien.no (2017) Forskningens ABC. https://sykepleien.no/forskningens-abc