HSANE10319 Fordypning i anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnene

• HSANE10119 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp) og

• HSANE10219 Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (30 stp).

Undervisningssemester

3. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal oppnå selvstendig funksjonsdyktighet i forhold til den stabile pasient ASA 1 og 2, og videreutvikle faglig forsvarlig handlingskompetanse i anestesisykepleie til pasienter i kategori ASA 3 og ASA 4 (akutt og kritisk syk pasient som har behov for anestesi).

Det forventes at studenten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har avansert fagkunnskap innenfor fagområde.

• har inngående kunnskap om akutt og kritisk syke pasienter (ASA 3 og ASA 4) som er i behov av anestesi

• har inngående kunnskap innen anestesiologi og anestesisykepleie til større kirurgiske inngrep og til pasienter med sammensatte sykdomsbilder og hvordan dette påvirker forberedelse, gjennomføring og avslutning av anestesien

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende som er i en stress-/krisesituasjon

• har inngående kunnskap om tverrfaglig og flerfaglig samarbeid

 

Ferdigheter

• utøver avansert anestesisykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og kan ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner

• forebygger komplikasjoner, reduserer stress og lindrer lidelse, smerte og ubehag hos den ustabile og komplekse pasient som har behov av anestesi  

• kan vurderer og forholde seg kritisk til sammenhengen mellom sykdom og skade og valg av anestesimidler og metoder

• sikrer adekvat ventilasjon og sirkulasjon gjennom å beherske avanserte tekniske ferdigheter

• mestrer bruken av avansert medisinsk- teknisk utstyr som benyttes under anestesi

• imøtekommer reaksjoner og støtter mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død

• samhandler med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

• kan analysere, mestre og videreutvikle evnen til samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende

• kan kritisk vurdere og anvende forskningsresultater som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse

• kan utøve avansert anestesisykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og kan ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner

• kan handle etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner

• kan administrerer eget arbeid, sette ord på egen funksjon, og argumentere og begrunne sine valg av handlinger

• kan strukturere arbeidsdagen og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten

 

Generell kompetanse

• har et bevisst forhold til hvordan rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og ser dette i sammenheng med ledelse og utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie 

• har inngående kunnskap om operasjons avdelingens arbeids-miljø, og hvordan arbeidsmiljø-belastninger kan forebygges og reduseres

• har inngående kjennskap til egen spesialfunksjon, og bidrar til kvalitetssikring, utvikle eller bedring av avdelingens rutiner og prosedyrer

• kan anvende forsknings og erfarings basert kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonssykepleie

Innhold

• Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde

  • - Anestesisykepleierens mellommenneskelige aspekt

  • - Anestesisykepleierens problemløsende aspekt

• Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper

  • - Barn

  • - Pasienter med thoraxlidelser

  • - Kar-operasjoner

• Prehospital behandling og skadestuearbeid

• Dagkirurgi

• Intensivmedisin og behandling

• Medisinsk-teknisk utstyr

• Infeksjon - forebyggelse/ mikrobiologi

• Fagutvikling og undervisning

• Administrasjon og ledelse

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier.

Undervisningen er i stor grad knyttet til anestesiavdeling, som er studentenes arena for kliniske studier. Målet er å integrere teori og praksis, samt stimulere studenten til refleksjon for å utvikle funksjonsdyktige og reflekterte spesialsykepleiere.

Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier, primært i anestesiavdeling. Studenten følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium. Sluttkompetansen skal operasjonaliseres og utvikles i denne perioden.

Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet. 

• Deltagelse på simulering Traume. Ved ikke møtt på simluering må studenten levere et arbeidskrav på 1500 ord med aktuelle tema.

Innlevering og godkjenning av:

• Gjennomføringsplan for fordypningsoppgave  

• Ett (1) skriftlig arbeid som skal ta utgangspunkt i relevant tematikk under "Innhold/oppbygging" over (á maks. 1500 ord)

• Ett (1) refleksjonsnotat fra klinisk situasjon

• Målsetting for praksis

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Arbeidskravene er gyldig i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav som er knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen)

Eksamen

Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1: Fordypningsoppgave (individuelt eller i gruppe med maks 2 studenter). Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord. Arbeidet leveres innen fastsatt frist.  Karakterregel A-F.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Ekstern og intern sensor

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått på deleksamen 1, kan besvarelsen omarbeides for ny innlevering en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.06.2020

Abeysekera, A., Bergman, I. J., Kluger, M. T. & Short, T. G. (2005). Drug error in anaesthetic practice: a review of 896 reports from the Australian Incident Monitoring Study database. Anaesthesia, 60, 220-227.

Almerud, S., Alapack, R. J., Fridlund, B. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: a phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive & Critical Care Nursing, 24, 130-136.

Befring, A. K. (2001). Prosedyre ved anestesi når pasienten ikke er samtykkekompetent. Tidsskrift for den norske Lægeforening, 121(19), 121

Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237.

Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, 781-783.

Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7.

Blondet, J. J. & Beilman, G. J. (2007). Glycemic control and prevention of perioperative infection. Current Opinion in Critical Care, 13(4), 421-427.

Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71, S182-S186.

Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R. & Struys, M. M. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94.

Byers, F. J. (2004). Protecting patients during clinical research. Critical Care Nurse, 24(1), 53-59.

Duggan, M. & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opinion in Anaesthesiology, 20, 37-42.

Dunwoody, C. J., Krenzischek, D. A., Pasero, C., Rathmell, J. P. & Polomano, R. C. (2008). Assessment, physiological monitoring, and consequences of inadequately treated acute pain. Pain Management Nursing, 9(1, Supplement 1), S11-S21.

Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81.

Falck Larsen,L, Roed, J, Falck Larsen,J. (2008) Traumatologi København: Munksgaard.

Groeben, H. (2004). Strategies in the patient with compromised respiratory function. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, 579-594.

Gunst, M. A. & Minei, J. P. (2007).Transfusion of blood products and nosocomial infection in surgical patients. Current Opinion in Critical Care, 13, 428 - 432.

Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. & Bühler, M. W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, 95-105.

Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 5, 503-506.

Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter.

Hovind, I. L. (red) (2011). Anestesisykepleie 2. utgave. Oslo: Akribe forlag.

• Kap 25: Barn

• Kap 30: Øyeblikkelig hjelp-pasienter i sykehus.

• Kap 33: Dagkirurgi.

• Kap 41: Karkirurgi.

• Kap 42: Lungekirurgi

Finnes som App:
Høgevold, H.E. m/fl.( 2006)Traumemanual: Initial behandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Ullevål universitetssykehus

Jaffe, R. A. & Samuels, S. I. (2009). Anesthesiologist's Manual of Surgical Procedures (4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler:

• Thoracic surgery, Lobectomy, Pneumectomy, Wedge resection of lung lesion. Side 268-283.

• Mediastinoscopy, Bronchoscopy - flexible and rigid, Airway laser surgery. Side 300-312.

• Carotid endarterectomy (vascular), Repair of thoracic aortic aneurysms, Endovascular stent-grafting of aortic aneurysms, Repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms, Repair of aneurysms of the thoracoabdominal aorta, Surgery of the abdominal aorta. Side 392-419.

• Venous surgery - thrombectomy or vein excition. Side 428-430.

Ishizawa, Y. (2011). Special article: general anesthetic gases and the global environment. Anesthesia & Analgesia, 112, 213-217.

Janssen, K. J. M., Kalkman, C. J., Grobbee, D. E., Bonsel, G. J., Moons, K. G. & Vergouwe, Y. (2008). The risk of severe postoperative pain: Modification and validation of a clinical prediction rule. Anesthesia & Analgesia, 107(4): 1330-1339.

Kabon, B. & Kurz, A. (2006). Optimal perioperative oxygen administration. Current Opinion in Anaesthesiology, 19, 11-18.

Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27(5), 36-42

LaFollette, R., Hojnowski, K., Norton, J., DiRocco, J., Carney, D. & Nieman, G. (2007). Using pressure-volume curves to set proper PEEP in acute lung injury. Nursing in Critical Care, 12(5), 231-241.

Lemmens, H. J. (2010). Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current opinion in anaesthesiology, 23, 485-491.

Lenhardt, R. (2010). The effect of anesthesia on body temperature control. Frontiers in bioscience (Scholar edition), 2, 1145-1154.

Lennquist, S. (2007). Traumatologi. Stockholm: Liber.

Lippert, F. K., Raffay, V., Georgiou, M., Steen, P. A. & Bossaert, L. (2010). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81, 1445-1451.

Lyons, T. R. (2002). Herbal medicines and possible anesthesia interactions. AANA Journal, 70(1), 47-51.

May J. A., White, H. C., Leonard-White, A., Warltier, D. C. & Pagel, P. S. (2010). The patient Recovering from Alcohol or Drug Addiction: Special Issues for the Anesthisiologist. Anesthesia and Analgesia, 92, 1601-1608.

McCann, T. V., Clark, E., McConnachie, S. & Harvey, I. (2007). Deliberate self-harm: emergency department nurses' attitudes, triage and care intentions. Journal of clinical nursing, 16, 1704-1711.

Moesmand, A. M. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke

• Kap. 2: Å være akutt kritisk syk

• Kap. 4: Teknologi

• Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syk

• Kap. 6: Operasjonspasienten

• Kap. 7: Psykososiale relasjoner og behov - konsekvenser for sykepleien

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-801.

Neelakanta, G. & Chikyarappa, A. (2006). A review of patients with pulmonary aspiration of gastric contents during anesthesia reported to the Departmental Quality Assurance Committee. Journal of Clinical Aesthesia, 18, 102-107.

Nilsson, U., Rawal, N., Uneståhl, L. E., Zetterberg, C. & Unosson, M. (2001). Improved recovery after music and theratpeutic suggestions during genereal anaesthesia: a dobble-blind rendomised controlled trial. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, 812-817.

Oberle, K. & Hughes, D. (2001). Doctors' and nurses' perceptions of ethical problems in end-of-life decisions. Journal of Advanced Nursing, 33, 707-715.

Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient - What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, doi:10.1016/j.iccn.2008.05.004

Pedersen, T., Møller, A. M. & Hovhannisyan, K. (2009). Pulse oximetry for perioperative monitoring (Review). Cohrane Database of Systematic Reviews, (4). Art. No.L CD002013. DOI: 10.1002/14651858.CD002013.pub2.

Perry, T. R. (2005). The certified registered nurse anesthetist: Occupational responsibilities, perceived stressors, coping strategies, and work relationships. AANA Journal, 73(5), 351-356.

Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human factors in anaesthetic practice: insights form a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100(3), 333-343.

Reinertsen, H. (2008). Kapittel 3 Smerte hos barn. I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red). Ulike tekster om smerte. Gyldendal Akademisk.

Richebe, P. & Beaulieu, P. (2009). Perioperative pain management in the patient treated with opioids: continuing professional development. Canadian journal of anaesthesia, 56, 969-981.

Rosenstock, C., Gillesberg, I., Gätke, M. R., Levin, D., Kristensen, M. S. & Rasmussen, L. S. (2005). Inter-observer agreement of tests used for prediction of difficult laryngoscopy/tracheal intubation. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1057-1062.

Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107, 733-741.

Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal,127, 231-237.

Smith & Aitkenhead, A. R. (2013). Textbook of Anaesthesia (6. edition). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Kap 36: Pediatric anaesthesia. Side 731 - 750.

• Kap 37: Emergency anaesthesia. Side 751-768.

• Kap 39: Anaesthesia for thoracic surgery. Side 703-718.

• Kap 40: Anaesthesia for cardiac surgery. Side 719-731.

Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1041-1047.

Walsh,M., Devereaux, P., Garg, A ( 2017),. Relationship between Intraoperativ Mean Arterial Pressure and Clinical Outcomes after Noncardiac Surgery. Anesthesiology,V 119, 507-514.

Wakim, J. H., Smith, S. & Guinn, C. (2010). The efficacy of music therapy. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25, 226-232.

Wøien, H. & Strand, A. C. (2008). Kapittel 14 Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I: T. Rustøen & A. Klopstad (red). Ulike tekster om smerte. Oslo, Gyldendal.