HSAKU10319 Fordypning i akuttsykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnene:

• HSAKU10119 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)

• HSAKU10219 Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal utvikle faglig forsvarlig handlingskompetanse i akuttsykepleie i forhold til ustabile og komplekse pasientsituasjoner.

 

Kunnskaper

Det forventes at studenten etter fullført emne har:

• avansert kunnskap innenfor akuttsykepleie og spesialisert innsikt i helt kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens vitale funksjoner

• avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

• avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og akuttsykepleie

• inngående kunnskap til å kritisk vurdere aktuell forskning og fagutvikling innen akuttsykepleiefaget

• inngående kunnskap om pediatriatriske problemstillinger

• inngående kunnskap om tverrfaglig og flerfaglig samarbeid

 

Ferdigheter

Det forventes at studenten etter fullført emne kan:

• kritisk vurdere og anvende forskningsresultater som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse

• utøve avansert akuttsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner

• identifisere og bedømme akutte situasjoner, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes

• handle etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner

• administrere eget arbeid, sette ord på egen funksjon, og argumentere og begrunne sine valg av handlinger

• samarbeide flerfaglig og tverrfaglig

• observere og forebygge komplikasjoner hos pasienten, og yte kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner

• observere og vurdere pasientens opplevelser, ressurser og behov for akuttsykepleie og medisinsk behandling, og dermed sikre at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte

• strukturere arbeidsdagen og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten

• legge forholdene til rette for en verdig død når behandling ikke fører frem

• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

• anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet

 

Generell kompetanse

Det forventes at studenten etter fullført emne kan:

• analysere og forholde seg kritisk til relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og videreutvikler evnen til faglig og etisk argumentasjon

• ha et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og kan relatere det til egen funksjon

• vise progresjon i utvikling av egen yrkesidentitet, basert på yrkesetikk og juridiske rammer

• ta ansvar for fagutvikling og viser vilje til å bli veiledet

• reflektere kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig

• formidle forståelse og respekt for ulike menneskelig reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død

• støtte pårørende i deres krise- og sorgreaksjon

Innhold

• Akuttsykepleierens ansvar og funksjonsområde

  • - Fagutvikling og undervisning

  • - Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt

  • - Akuttsykepleierens problemløsende aspekt

  • - Administrasjon og ledelse

• Akuttmedisin og behandling til ulike pasientgrupper i akuttmottak

• Akuttsykepleie til pasienter med ulike psykiatriske problemstillinger som medfører medisinske og/eller kirurgiske komplikasjoner

• Medisinsk-teknisk utstyr

• Infeksjonsforebyggelse/mikrobiologi

• Akuttsykepleierens ansvar og rolle i forhold til sentrale samarbeidspartnere utenfor akuttmottaket, som for eksempel barnevern og politi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier.

Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner og er utsatt for sykdom og skade av ulik grad. Hovedarena for de kliniske studiene vil være akuttmottaket der studenten skal utvikle funksjonsdyktighet innen de ulike fagområder som er aktuelle for et akuttmottak. Studenten vurderes ut i fra å kunne ta ansvar for den mer komplekse pasienten i akuttmottak.

Kliniske studier vurderes til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær utover 10% vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20% i både teoretiske og kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

• Deltagelse på simulering Traume. Ved ikke møtt på simluering må studenten levere et arbeidskrav på 1500 ord med aktuelle tema.

Innlevering og godkjenning:

• Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave

• En (1) skriftlig oppgave (Traume) maks. 1500 ord

• Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier

• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat, rettet mot en klinisk situasjon, med et omfang på maks. 1000 ord

 

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to (2) ganger. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav som er knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Fordypningsoppgave (gruppe eller individuell). Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord. Den skriftlige besvarelsen kan leveres som gruppeoppgave med maks 2 studenter. Arbeidet må leveres innen fastsatt frist. Karakterregel A-F.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel bestått / ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Ekstern og intern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått på deleksamen 1, kan besvarelsen omarbeides for ny innlevering en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.06.2020.

Arntzen, E. (2014). Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

Kap. 6: Kvalitet i tre dimensjoner

Kap. 14: Pasientsikkerhet

Kap.15: Avviksbehandling og forbedringsarbeid

Kap. 22: Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

Berg-Johnsen, J., Bakke, S. J. Spontane intrakraniale blødninger. I: Gjerstad, L., Helseth, E., Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen . 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (17 s.)

Brostad, F. (2015). Årsaker til økt blødningstendens. I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi  (5. utg.).  Oslo: Gyldendal akademisk. (5 s.)

Craven, P., Cinar, O., Madsen, T. (2013). Patient anxiety may influence the efficacy of ED pain management. American Journal of Emergency Medicine , 31(2): 313-318. (5 s.)

Cypress, B.S. (2014). The emergency department. Experiences of patients, families, and their nurses. Advanced Emergency Nursing Journal, 36(2): 164-176. (12 s.)

Dahl, T., Johannessen, T. (2015). Aortaaneurismer. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (12 s.)

Dahl, A., Aare, T. F., Loge, J. H. (red.) (2014). Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (47 s.)

Kapittel 10: Psykosar i somatisk medisin

Kapittel 13: Rusmidler og somatisk helse

Dalland, O.(2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (267 s.)

Damkliang, J., Considine, J., Kent, B., Street, M. (2015). Using an evidence-based care bundle to improve initial emergency nursing management of patients with severe traumatic brain injury. Journal of Clinical Nursing , 24: 3365-3373. (9 s.)

Decker, K., Lee, S., Morphet, J. (2015). The experiences of emergency nurses in providing end-of-life care to patients in the emergency department. Australasian Emergency Nursing, 18: 68-74. (7 s.)

Dellinger, R. P. et al. (2013). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of severe sepsis and septic shock: 2012. Critical Care Medicine , 41(2): 580-637. (57 s.)

Edna, T. H., Forssell, H. (2015). Akutt blindtarmsbetennelse.  Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (10 s.)

Eide, H. og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 3. utg. (20 s.)

Eliasson, T., Thorsen, O. (2014). Organiske årsaker til psykiske symptom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Forsgärde, E.S., Atterbring, M.F., Elmqvist, C. (2016). Powerlessness: Dissatisfied patients` and relatives` experience of their emergency department visit. International Emergency Nursing, 25: 32-36. (5 s.)

Frihagen, F., Rogmark, C. (2015). Hoftebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (13 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, alvorlige og moderate. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, mindre. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Grenne, B., Johannessen, T. (2014). Abdominaltraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2013). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (11 s.)

Gilardi, S., Guglielmetti, C., Pravettoni, G. (2014). Interprofessional team dynamics and information flow management in emergency departments. Journal of Advanced Nursing , 70(6): 1299-1309. (10 s.)

Haugen, J.E. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (320 s.)

Hellman, P., Johannessen, T. (2016). Miltskade. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (7 s.)

Johannessen, T. (2016). Prosedyre ved mistanke om nakkebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T. (2015). Akuttbehandling av stort traume i sykehus. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (4 s.)

Johannessen, T. (2014). Thoraxtraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Johannessen, T., Wahlin, Y. B. (2014). Tann- og kjeveskader. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (5 s.)

Johannessen, T. og Wanger, L. (2013). Skader i hud og bløtdeler. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (5 s.)

Johannessen, T. og Wingstrand, H. (2016). Muskellosjesyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2016). Akutte magesmerter hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (10 s.)

Krogh, K. Ø. (2015). Falsk krupp. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Shaken baby syndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Pustevansker, hvesing, hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2014). Vurdering og behandling av dehydrering hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (7 s.)

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. 3. utg.

Lindegaard, K. F., Sorteberg, W. (2014). Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. (6. utg.).  Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (5 s.)

Løge, I. (2015). Akutt astma, barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (8 s.)

Løge, I. (2015). Drukning og nestendrukning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (8 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i medisinsk for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. 4. utg. (120 s.)

Melbye, H. og Johannessen, T. (2015). Epiglottitt, akutt. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (4 s.)

Mebazaa, A. et al. (2015). Recommendations on pre-hospital & early hospital management of acute heart failure: a consensus paper from the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology, the European Society of Emergency Medicine and the Academic Emergency Medicine. European Journal of Heart Failure, 17: 544-58. (13 s.)

Nikolau, N. I. et al. (2015). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 Section 8. Initial management of acute coronary syndromes. Resuscitation, 95: 264-277. (13 s)

Norsk nevrologisk forening (2016). Veileder i akuttnevrologi . (tilgjengelig via helsebiblioteket.no) (65 s.)

• Akutt hjerneslag

• Hodeskader

• Hyper akutt hodepine

• Subarachnoidalblødning

• Dødskriterier/prosedyrer ved organdonasjon

Paulsen, T. H. (2016). Delirium, forvirringstilstand. Norsk elektronisk legehåndbok . Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (9 s.)

Reinar, L. M., Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121 (9.s.)

Scott, B. M., Considine, J., Botti, M. (2015). Unreported clinical deterioration in emergency department patients: a point prevalence study. Australasian Emergency Nursing Journal, 18: 33-41. (8 s.)

Singer, M., et al. (2016). The third international consensus definitions for sepsis and septic shock (sepsis-3). JAMA, 315(8): 801-810. (9 s.)

Spigset, O. og Hulting, J. (2015). Akutt legemiddelforgiftning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.  (8 s.)

Stubberud, D.-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal. (176 s.)

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.

Transplantasjonslova (2015). Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev av 5. juli 2017 nr. 25. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25

Villumsen N.K., Jakobsen, A., Skjærbræk C. (2017) Akutbogen - for læger og sygeplejersker. København: Munksgaard. (452 s.)

Wallgren, U. M., Antonsson, V. E., Castrén, M. K., Kurland, L. (2016). Longer time to antibiotics and higher mortality among septic patients with non-specific presentations - a cross sectional study of emergency department patients indicating that a screening tool may improve identification. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine , 24: 1. (10 s.)