HOVVPL10120 Vernepleierprofesjon, dannelse og kunnskap (Høst 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Fredrik Andersen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie.
Undervisningssemester
1. semester (høst)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
-
har kunnskap om forskningsmetode
-
har kjennskap til validitet og reliabilitet (kvantitativ metode) og refleksitivitet, gyldighet og pålitelighet (kvalitativ metode)
-
har kunnskap om ulike etiske teorier, verdioppfatninger og menneskesyn
-
har kunnskap om velferdsstatens utvikling og ideologi, offentlig styring og forvaltning
-
har kunnskap om menneskerettighetene og konvensjonen for rettigheter for mennesker med funksjonshemminger (CRPD)
-
har kunnskap om rettssikkerhet, personvern og taushetsplikt
-
har kunnskap om grunntrekkene i juridisk metode og kjenne til lovens betydning for yrkesutøvelsen
-
har kunnskap om og kan reflektere over sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse, ideologiske føringer og holdninger til mennesker med funksjonshemming
-
har kjennskap til samfunnsskapte barrierer
-
har kunnskap om inkludering, likestilling, livskvalitet, levekår og diskriminering
-
har kunnskap om relevante sosiologiske begrep
-
har kunnskap om velferdsstatens oppbygging og utvikling og relevante sosialpolitiske begrep
-
har kunnskap om selvbestemmelse og positiv og negativ frihet
-
har kunnskap om vernepleierens profesjon, ulike roller, arbeidsområde og kompetanse
-
har kunnskap om vernepleierens samfunnsoppdrag og fagområdets historie
-
har kunnskap om forutsetninger for og utfordringer relatert til faglig skjønn
-
har kunnskap om grunnleggende kommunikasjonsteori
-
har kjennskap til yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere
Ferdigheter
-
kan anvende kunnskap om akademiske standarder og skriving
-
kan finne, vurdere og henvise til fagstoff ved søk etter relevant empiri og teori
-
kan reflektere over begrepene brukerperspektiv og brukermedvirkning
Generell kompetanse
-
har innsikt i hvordan egen atferd påvirkes av og påvirker andre
Innhold
-
Hva er forskning, vitenskapelig metode, introduksjon til kvalitativ og kvantitativ metode. Vurdering av vitenskapelig kvalitet: validitet, reliabilitet, gyldighet, pålitelighet og refleksivitet.
-
Akademisk skriving, plagiering, referanseteknikk, APA.
-
Hva er etikk, konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk, rettferdighet og rettigheter, menneskesyn. Anvendt etikk, etisk refleksjon, etiske dilemmaer i tjenesteutøvelse. Yrkesetiske retningslinjer, forståelse for etisk ansvarlighet.
-
Den politiske maktstrukturen, helse- og sosialpolitikk. Velferdsstatens historie.
-
Selvbestemmelse jf. CRPD og Kap 9a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Positiv og negativ frihet, definisjoner på selvbestemmelse, Arcs self-determination scale, Causal Agency Theory.
-
Personsentrert helse- og miljøarbeid
-
Makt/avmakt, paternalisme, norm, normalitet og avvik, marginalisering, autonomi, stigmatisering, stempling, stigma, segregering. Egenskaps-, relasjons- og systemforklaringer.
-
Funksjonshemming, funksjonsnedsettelse, forståelse for hvordan ideologier og holdninger påvirker funksjonsnedsattes muligheter og levevilkår.
-
Menneskesyn. Menneskerettigheter og CRPD. GAP-modellen og forståelse av konsekvenser av samfunnsskapte barrierer. Begrepsavklaring og refleksjoner opp mot aktuelle brukere.
-
Vernepleieren som profesjon, vernepleiernes kjerneroller. Samfunnsoppdraget, forskrift om vernepleierutdanningen, historien til vernepleierutdanningen.
-
Faglig skjønn. Stor- og liten grad av frihet ved faglig skjønn. Sansning og persepsjon. Sjekklister og arbeidsmodeller.
-
Grunnleggende kommunikasjonsteori, herunder språkets konstituering og funksjon
Undervisnings- og læringsformer
Emnet undervises gjennom forelesninger, seminarer og veiledning.
Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og deltagelse i undervisning. Det er 3 timer basisgruppeveiledning i emnet.
Arbeidsomfang
Vernepleieprogrammet er et heltidsstudium hvor det forventes en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på 400 timer ved 15 studiepoengs emner.
Studieprogrammet legger til rette for undervisning i gjennomsnitt 10-11 timer per uke. Det forventes at studenten bruker cirka 30 timer per uke på individuelle og gruppebaserte oppgaver knyttet til læringsutbyttene i semesteret, inkludert arbeidskrav og selvstudier.
Praksis
Ingen praksis i emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
Én individuell oppgave på maks 500 ord: Må besvares og vurderes til godkjent. Det gis én mulighet til omarbeiding.
-
Én to-timers flervalgsprøve (multiple choice): Må vurderes til godkjent. Det gis anledning til 3 forsøk totalt for å få godkjent arbeidskravet.
-
Én individuell samtale (studiesamtale) med veileder á 30 minutter.
Eksamen
4 timers individuell skriftlig eksamen
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Interne sensorer.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte: Skriftlig sluttevaluering hvor resultatene behandles i programutvalg og i kullets time.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 02.07.2020
Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid. Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42850-8. Hele boka (180 sider).
Brask, O. D., Østby, M., & Ødegård, A. (2016). Vernepleierens kjerneroller: en refleksjonsmodell. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-1671-0 Kapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8 (78 sider)
Ellingsen, K.E., Halvorsen, L. R., & Aadland, E. (2020). Profesjonsetikk i vernepleie. Oslo: Samlaget. ISBN: 9788234001840. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 6. (105 sider)
Ellingsen, K.E. red. (2014). Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02202-4. Kapittel 1, 3, 6, 10 (92 sider).
Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Om vernepleieryrket https://www.fo.no/publikasjoner/category159.html?offset1135=20 (11 sider).
Griffin, J. (1986). Well-Being: Its meaning, measurement and moral importance. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-824903-9. Kapittel 4 (17 sider).
Hacking, I. (1999). The social construction of what? Cambridge Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 9780674812000. Kapittel 4 (25 sider).
Halvorsen, K. Stjerneø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6.utg). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02683-1. Kapittel 1, 2 og 3. (78 sider).
Halvorsen, L. R. & Løkke, J. A. (2018). Taushet er et demokratisk problem. Khrono. https://khrono.no/ytringsmot-profesjoner-ostfold/taushet-er-et-demokratisk-problem/205994 (2 sider)
Halvorsen, L. R (2018). Profesjonsetikk er noe annet en juridiske bestemmelser: noen punkter som kan bidra til meningsfull profesjonsetikk. Vernepleier.no https://vernepleier.no/2018/01/profesjonsetikk-annet-juridiske-bestemmelser/ (5 sider)
Halvorsen, L, R. (2017, 09.05). Profesjonsutøvelse og profesjonsetikk. Hentet fra https://vernepleier.no/2017/05/profesjonsutovelse-og-profesjonsetikk/ (11 sider).
Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling. Gyldendal Akademiske, Oslo ISBN 978-82-05-39069-0. Kapittel 1 (14 sider).
Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M. W., & Smith, R. E. (2015). Psychology: The science of mind and behavior. London el. Boston: McGraw-Hill. Kapittel 5.
Kirkebøen, G. (2011). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I Molander, A. & Smeby, J, C. (red). Profesjonsstudier II (27-43). Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 (17 sider).
Lund, T. (2002). Innføring i forskningsmetodologi (red). Oslo: Unipubforlag. Kapittel 3 (46 sider).
Løkke, J. A. & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 39, 17-32. (16 sider).
NOU 2016:17. (2016). På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. (229 sider).
Owren, T. & S. Linde (red) (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis - sosiale perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01799-0. Kapittel 2. (15 sider).
Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 9-121)
Stanovich, K. E. (2013). How to think straight about psychology (10.utg). Boston: Pearson. ISBN 10: 0-205-94575-9. Kapittel 1, 2, 3 (51 sider).
Vignes, T. (2007). Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternative Responsformer. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 34, 13-28. (16 sider).