HOVSOS10220 Velferdsstatens organisering og juridisk metode (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten:

• har kunnskap om relevant juridisk metode og sentral lovgivning innen velferdsforvaltningen herunder forvaltningsrett, barne- og familierett, helserett, omsorg, velferd og sosiale tjenester samt likestilling og diskriminering.

• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner,

• kjenner til særlige forhold knyttet til minoriteters rettigheter.

• har kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltningen

• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser

• har kunnskap om samarbeid på tvers av profesjoner, etater og sektorer.

• har kunnskap om samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor

• har kunnskap om forebygging og folkehelse som et samspill mellom ulike tjenester som arbeider med sosiale utfordringer og helseutfordringer på individ, familie, gruppe og samfunnsnivå.

Ferdigheter

Kandidaten

• reflekterer over det profesjonelle handlingsrommet og profesjonsutøverens rolle i møte med institusjonelle og politiske krav.

• kan identifisere og formidle juridiske problemstillinger muntlig og skriftlig

• kan beskrive hvordan profesjonsutøvere på ulike måter kan påvirke velferdsstatens organisering og politikk.

• kan anvende bibliotekets databaser og følge akademiske retningslinjer i formidling av fagstoff.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre arbeidsoppgaver i samarbeid med andre

• kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig

Innhold

• Innføring i hvordan velfersstaten i Norge er organisert

• Formelle politiske og organisatoriske strukturer som rammer inn profesjonsutøvelsen

• Hvordan formell makt og myndighet er fordelt

• Sosialt arbeids mandat i velferdsstaten

• Den juridiske metodens betydning for profesjonsutøvelsen

• Sentrale lover og konvensjoner. I emnet framokmmer også betydningen av profesjonelt skjønn og profesjonens handlingsrom som en dimensjon ved profesjonsutøvelsen

• Hvordan ulike tjenester samvirker med andre profesjoner

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gruppeoppgave i juridisk metode, basert på et oppgitt case. Skriftlig presentasjon (power point, e.l.) og muntlig framlegg.

• Gjennomført 3 timer gruppeveiledning

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer)

Omfang: maksimalt 2000 ord.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres ved en sluttevaluering

Resultatene behandles av emneansvarlig og studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 20.05.2020

Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2019). Innføring i helse- og sosialpolitikk (7. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 4: Den politiske maktstrukturen, s. 81-108 (27s)

• Kap. 9: Helsepolitikk, s. 194-221 (27s)

• Kap. 11: Brukerne og deres rettigheter, s. 241-262 (21s)

Ellingsen, I. T., Levin, I., Berg, B. & Kleppe, L.C. (Red.). (2015). Sosialt arbeid: en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 4: Berit Berg. Velferdsstatens sikkerhetsnett, s. 65-79 (14s)

• Kap. 10: Elisabeth Willumsen. Tverrprofesjonelt samarbeid i sosialt arbeid, s. 154-170 (16s)

• Kap. 11: Inger Oterholm. Skjønnsutøvelse i velferdsorganisasjoner, s. 171-183 (12s)

Collin-Hansen, R. (2019). Innføring i barnerett for sosialarbeidere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 2: Rettssubjektene, retten og juridisk metode, s. 67-106 (39s)

Kjønstad, A., Syse, A. & Kjelland, M. (Red.). (2017). Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang (6. utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk.

• Kap. 1: Grunnbegreper og grunnprinsipper i velferdsretten, s. 25-72 (47s)

• Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten, s. 75-119 (44s)

• Kap. 3: Opplæring, arbeid og arbeidsløshet, del 3.2.1, s. 128-129, 3.2.3, s. 131-133 og 3.3, s. 135-143 (13s)

• Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester fra kommunen, s. 171-220 (49s)

• Kap. 5: Spesialisthelsetjenester, s. 223-249 (26s)

• Kap. 6: Sykdomsbaserte trygdeytelser, s. 253-302 (49s)

• Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold, del 7.1-7.5, s. 305-352 (47s)

• Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, del 9.1-9.8, s. 399-435 (36s)

• Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten, del 10.1-10.4, s. 451-464 (13s) og del 10.6-10.10, s. 475-549 (74s)

Kjønstad, A., Syse, A. & Kjelland, M. (Red.). (2017). Velferdsrett II. Barneverns- og sosialrett (5.utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk.

• Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans, s. 65-107 (42s)

• Kap. 3: Klage over tildelingsvedtak, del 3.2-3.5, s. 114-144 (30s)

• Kap. 4: Taushetsplikt og opplysningsplikt, s. 155-205 (50s)

• Kap. 5: Familierett – særlig om rettsforholdet mellom foreldre og barn, del 5.4, s. 217-226 og 5.7-5.8, s. 235-248 (22s)

• Kap. 6: Barnevernsrett – hjelpetiltak og akuttvedtak, s. 251-284 (33s)

• Kap. 7: Kognitiv funksjonssvikt- samtykke, vergemål og tvang, del 7.1-7.6, s. 287-327 (40s)

• Kap. 8: Menneskerettigheter og diskrimineringsvern, s. 337-396 (59s)

• Kap. 10: Profesjonsutøvelse- roller, rettigheter og plikter, s. 449-485 (36s)

Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. & Sandberg, K. (Red.). (2020). Barnekonvensjonen: barns rettigheter i Norge (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 16: Hadi Strømmen Lile. Barn av minoriteter og urfolk, s. 397-416 (19s)

Sørlie, A. (2019). The right to trans-specific healthcare in Norway: understanding the health needs of transgender people. Medical Law Review, 27(2), 295-317. DOI: 10.1093/medlaw/fwy029 (22s)

Loga, J. (2018). Sivilsamfunnets roller i velferdsstatens omstilling. Norsk Sosiologisk Tidsskrift, 2(1), 58-73. DOI: 10.18261/issn.2535-2512-2018-01-05 (15s)

Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig: Den statlege frivilligheitspolitikken. Kap. 2, 3 og 4, s. 11-27 (16s)

Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn. Kap. 7 og 8, s. 141-181 (40s)

Det undervises i gjeldende rett. Retten er i stadig endring og studentene må holde seg oppdaterte på eventuelle lovendringer og lovendringer som har funnet sted etter utgivelsen av litteraturen.

Totalt: 978 sider

Anbefalt lesning:

Collin-Hansen, R. (2019). Innføring i barnerett for sosialarbeidere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Se særlig kap. 4 Lov om barn og foreldre, s. 155-203 (48s) og kap. 11 Barneverntjenesten, s. 381-440 (59s).