HOVBVP10220 Barnevernspedagogen i velferdssamfunnet (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for bachelor i barnevern.

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner, herunder ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen

• har kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett og konvensjoner som er relevant for barnevernsfeltet

• har kunnskap om relevant juridisk metode

• har kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers rettigheter, herunder rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges

• har kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid, sosioøkonomiske faktorer og levekår overfor barn, unge og familier

• har kunnskap om ulike former for familieliv og aktuell helse- og sosialpolitikk, herunder familiepolitiske føringer

• har kunnskap om vitenskapsteori og hvordan kunnskap utvikles og forstås

Ferdigheter

• kan reflektere over maktforhold i møte med barn og familier

• kan anvende relevant lovverk, regelverk og veiledere

Generell kompetanse

• har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og hva som må til for å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold

• kan anvende erfaringer og faglig kunnskap til å reflektere kritisk over barnevernfaglig praksis

Innhold

• Innføring i hvordan velferdsstaten i Norge er organisert.

• Formelle politiske og organisatoriske strukturer som rammer inn profesjonsutøvelsen Hvordan formell makt og myndighet er fordelt

• Barnevernspedagogens rolle i velferdsstaten

• Jussens betydning for profesjonsutøvelsen

• Sentrale lover og konvensjoner.

• Innføring i sosiale problemer og helseproblemer

• Sentrale begrep som fattigdom, marginalisering og utenforskap.

Hvordan ulike tjenester samvirker med andre profesjoner og sektorer

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises gjennom forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid og veiledning. Undervisningen legger opp til aktiv bruk av Lovdata med tilhørende nettressurser. Hensikten med veiledning er å utvikle studentens refleksjonsevne slik at de blir i stand til å fungere som bevisste og kritisk reflekterte profesjonsutøvere. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i undervisning.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for en samlet teoriundervisning på i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Det er 3 timer veiledning i gruppe i emnet.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Presentasjon i gruppe: 15 minutter presentasjon i gruppe av oppgave i juridiske emner. Gruppene leverer presentasjonen digitalt innen gitt frist. Tilbakemelding på arbeidskrav gis i seminar under presentasjonen. Ved manglende oppmøte eller ikke godkjent arbeidskrav må det leveres et notat på 1500 ord.

• Deltakelse i obligatorisk gruppeveiledning. Det er krav om 80% deltakelse/tilstedeværelse i gruppeveiledning.

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer).

• Omfang: Maksimalt 2000 ord.

• Det blir gjennomført obligatorisk plagiatkontroll.

• Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov.

 

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.12.19

Askeland, G.A. (2011) Teorigrunnlaget for kritisk refleksjon, i Askeland, G.A. (red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)

Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (red.) (2019). Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 3. utg. Kap. 1, 3-7. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.

Collin-Hansen, R. (2019). Innføring i barnerett for sosialarbeidere. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (441 s.)

Kjønstad, A., Syse, A., Kjelland, M. (red.) (2017). Velferdsrett I. 6. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk. Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten, s. 75-118 (43s), Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold, Del 7.1-7.5, s. 305-352 (47 s), Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, Del 9.1-9.8, s. 399-435 (36s)

Repstad, P. (2014). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Universitetsforlaget. (249 s).

Studsrød, I., Paulsen, V., Kvaran, I. & Mevik, K. (red). (2019). Barnevernspedagog. En grunnbok. Del 2 (kap. 9-12, 15, 18)

Thuren, T. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN: 9788205384064. 204 sider