HOVBVP10120 Barnevernspedagogen: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnevern.

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har kunnskap om barnevernets og barnevernspedagogens samfunnsmandat

• har kunnskap om egen profesjon og barnevernfeltets historie

• har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernfeltet

• har kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning, med særlig forståelse for barn, unge i utsatte livssituasjoner

• har kunnskap om og forståelse av innholdet i «barnets beste»

Ferdigheter

• kan reflektere over profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier

• kan anvende faglig kunnskap for å arbeide systematisk og målrettet med barn, unge og familier

• kan anvende aktiviteter for å fremme læring

Generell kompetanse

• har innsikt i betydningen av egen forforståelse, holdninger og verdier i barnevernsfaglig arbeid

• kan anvende faglig kunnskap på en metodisk måte

Innhold

• Innføring i sentrale områder ved barnevernsfaglig arbeid.

• Barnevernspedagogen som profesjonsutøver

• Betydningen av holdninger, verdier og etisk refleksjon

• Sosiologiske og barnevernsfaglige begreper

• Innføring i aktivtetsfaget

• Systematisk framgangsmåte ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter

• Innføring i akademisk skriving

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger, seminarer og veiledning. Veiledning vil bli gitt i grupper. Hensikten med veiledning er å oppøve studentenes egen refleksjonsevne slik at de blir i stand til å fungere som bevisste og reflekterte profesjonsutøvere.

Det skal gjennomføres tre timer veiledning i gruppe i emnet.

Ved hjelp av systematisk framgangsmåte skal kandidaten planlegge og gjennomføre aktiviteter tilpasset barn og unge. I den forbindelse arrangeres det et aktivitetsseminar med én overnatting tidlig i semesteret, se arbeidskrav. Det kan påløpe noen kostnader til livsopphold i forbindelse med turen/aktivitetsseminaret.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for en samlet teoriundervisning på i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ¬fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse på aktivitetsseminar og tilhørende oppgaver. Aktivitetsseminaret gjennomføres tidlig i semesteret, se pkt. Undervisnings- og læringsformer. Studentene skal gjennomføre en planlagt aktivitet i gruppe med påfølgende skriftlig oppgave. Gruppeoppgaven skal være på inntil 2000 ord. Det gis tilbakemelding på arbeidskravet i seminar. Oppgaven vurderes til godkjent/ikke godkjent.

• Individuell skriftlig oppgave. Innlevering av én individuell oppgave på maks 1000 ord innen gitt frist. Tilbakemelding på oppgaven gis av gruppeveileder. Oppgaven vurderes til godkjent/ikke godkjent.

• Deltakelse i obligatorisk gruppeveiledning. Det er krav om 80 % tilstedeværelse.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen, 8 timer.

• Omfang: Maks 1500 ord.

• Eksamen leveres digitalt.

• Alle hjelpemidler er tillatt. Det blir gjennomført obligatorisk plagiatkontroll.

• Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov. Denne lagres i henhold til høgskolens kvalitetssystemer.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 14.05.2020

Brottveit, G. (2013). Barnets beste - en fortolkende tilnærming til begrepets betydning i en barnevernfaglig kontekst. Fontene forskning, 1/13, 18-31. Hentet fra https://fonteneforskning.no/pdf-15.19405.0.3.6fbfd13461 (13 s.)

Befring, E., Frønes, I. og Sørlie, M. (2010). Sårbare unge: nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-39693-7. Kap. 1 og 2. (31 s.)

Follesø, R., Halås, C.T., Anvik, C.H. (Red.). (2016). Sett, hørt og forstått? Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02624-4. (150 s.)

Grønvold, E. og Storø, J. (2010). Miljøarbeid i barnevernet:Systematikk & refleksjon. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01722-8. (133 s.)

Kvaran, I. og Holm, J. (2012). Barnevernsfaglig miljøterapi. 1.utg. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-972-6. Kap. 3, 4, 6, 7 og 8. (103 s.)

Nordby, H. (2013). Etikk i barnevern. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-42397. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 9. (231 s.)

Säfvenbom, R. (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst: grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-0609-4. Kap. 4, 6, 7, 8 og 9 (105 s.)

Smith, L. (2018). En kort introduksjon til utviklingspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. ISNB 978-82-450-2504-0. (150 s.)

Studsrød, I., Paulsen, V., Kvaran, I. & Mevik, K. (red). (2019). Barnevernspedagog. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-03250-4. Kap. 2, 3, 5, 8 og 14. (69 s.)

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere (2011) Fellesorganisasjonen (FO). Hentet fra http://www.fo.nohttps://www.fo.no/getfile.php/1311735-1548957631/Dokumenter/Din%20profesjon/Brosjyrer/Yrkesetisk%20grunnlagsdokument.pdf @ (13 s.)

Kompendium knyttet til tema Aktivitetsfag som kan kjøpes ved studiestart. (88 s.)