HSSOS10313 Sosialt arbeid som fag i teori og praksis (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Absolutte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

• 1. Kan forklare ulike psykologiske teorier
• 2. Forstår hvordan emosjonspsykologi som kan forklare selvoppfattelse og sosiale relasjoner
• 3. Forstår ulike psykologiske emners betydning for sosialt arbeid og relasjonen bruker-hjelper
• 4. Kan forklare profesjonell kompetanse
• 5. Kan forklare innholdet i begrepet faglig skjønn
• 6. Kan beskrive kunnskap om konflikt og konflikthåndtering
• 7. Kan beskrive ulike teoretiske perspektiver og modeller i sosialt arbeid
• 8. Kan forklare grunnleggende begreper og prosesser relatert til innvandrere og minoriteter
• 9. Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter

• 10. Har grunnleggende trening i løsningsskapende samtaler og interkulturell kommunikasjon
• 11. Kan utføre nettverkskartlegging

Generell kompetanse

• 12. Viser innsikt i etikkens plass i utøvelsen av sosialt arbeid
• 13. Kan planlegge, gjennomføre og dokumentere et forskningsarbeid
• 14. Kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig

 

Innhold

1. Sentral psykologikunnskap og -teorier som er av betydning for sosialfaglig arbeid
2. Temaer fra emosjonspsykologien.
3. Kritisk tenkning og refleksjon av psykologiske temaer
4. Profesjonell kompetanse som kunnskap, ferdigheter og personlig kompetanse
5. Ulike innholdselementer ved faglig skjønn og skjønnsutøvelse.
6. Forståelse av konflikt og modell for håndtering av konflikter
7. Psykodynamiske-, interaksjonistiske-, læringsteoretiske-, konfliktteoretiske- og systemteoretiske modeller
8. Innvandringsstatus, kulturforskjeller og identitet.
9. Vitenskapsteori og ulike kunnskapssyn. Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.
10. Interkulturell kommunikasjonsteori og løsningsskapende samtale. Trening med enkeltpersoner i ferdighetsgrupper.
11. Individfokusert nettverksarbeid.
12. Etiske utfordringer og dilemmaer.
13. Planlegging og gjennomføring av egenforskning i basisgrupper. Presentasjon muntlig og skriftlig.
14. Muntlig og skriftlig gjennom deltakelse i undervisning, muntlige framlegg og skriftlige oppgaver.  Bibliotek og ulike faglige databaser. Akademisk skriving.

 

Undervisnings- og læringsformer

Deler av undervisningen er felles med bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag og barnevern.

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Veiledning:

Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning. Det er fem timer obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet. Veiledningstimene brukes slik:

• 1. time: erfaringer med gruppearbeid og gruppeprosess fra høstsemesteret.
• 2. og 3. time: studentene legger på rundgang fram resyméer knyttet til de psykologiske emnene. Samtale om dette i basisgruppa.
• 4. time: gruppetime knyttet til prosjektarbeid.
• 5. time: refleksjon rundt gruppeprosess og grupperoller.

Studentene må påregne basisgruppearbeid også utenom de veilede timene, for eksempel knyttet til prosjektarbeidet i emnet. Bibliotekundervisning inngår også.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Studentene legge fram resyméer knyttet til de psykologiske emnene i basisgruppen med basisveileder tilstede. Arbeidskravet er Godkjent når det er gjennomført. Basisveileder rapporterer gjennomføring til emneansvarlig.
• Presentasjon i seminar av arbeidsmodell i sosialt arbeid på bakgrunn av ulike teoretiske perspektiver. Vurderes av seminarlektor i etterkant av seminaret. Ikke godkjent presentasjon medfører ett nytt forsøk i et annet seminar.
• Innlevering av én individuell skriftlig oppgave på inntil 1500 ord. Tilbakemelding og vurdering av basisveileder. Ved ikke godkjent gis én anledning til omarbeidelse.
• Én skriftlig basisgruppe forskningsoppgave. Ingen begrensning i antall ord. Oppgaven innleveres og presenteres i seminar. Oppgaven og seminarpresentasjonen vurderes av seminarledere. Ikke-godkjent medfører én mulighet for omarbeidelse og ny innlevering.
• Det er 5 timer obligatorisk basisgruppeveiledning med basisveileder til stede. Det er krav om 80 % tilstedeværelse. Arbeidskravet vurderes til godkjent når tilstedeværelsen er innenfor grensen. Basisveileder rapporterer til emneansvarlig.
• Gjennomført ferdighetstrening i kommunikasjon. Det er krav om aktiv deltakelse og 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening. Studenter som ikke har tilstrekkelig deltakelse eller tilstedeværelse under ferdighetstrening, må ta dette igjen. Det legges til rette for én ny gjennomføring av treningen.
• Det er krav om 80 % tilstedeværelse i ordinær oppsatt undervisning (forelesninger, seminarer mm). Selvrapportering av tilstedeværelse innen gitt frist. Arbeidskravet vurderes til Godkjent når det rapporteres innen frist, når tilstedeværelsen er på 80 % eller mer. Feilrapportert tilstedeværelse kan bli vurdert som fusk. Tilstedeværelsen vurderes av basisveileder som rapporterer til emneansvarlig. 

Eksamen

Muntlig individuell eksamen
Varighet ca 30 minutter. Eksamen tar utgangspunkt i et utlevert case.

Karakterskala: A-F. 

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 19.12.2018

Brottveit, G. (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder: Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal Akademiske (181 Sider)

330.482 Da
Øyvind, Dahl (2011). Møte mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 3, 4, 5, 6, 7.

361.322 De
DeJong, P. og I. K. Berg (2005). Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-33932-5. (56 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)

• Kap 1: Fra problemløsning til løsingsskaping (s 11-23)

• Kap 2: Løsningsskaping: de grunnleggende ferdighetene (s 24-31)

• Kap 3: Kunsten å ikke vite (s 32-66)

361.3 So
Ellingsen, I. T. (red), I. Levin (red), B.Berg (red) og L.C. Kleppe (red) (2015): Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo - Universitetsforlaget (173 s)

• Kap 9: Sosialfaglig kompetanse

• Kap 10: Tverrprofesjonelt samarbeid i sosialt arbeid

• Kap 11: Skjønnsutøvelse i velferdsorganisasjoner

• Kap 12: Erfaringsbasert kunnskap og refleksiv praksis

• Kap 13: Evidensbasert sosialt arbeid

• Kap 14: Risikohåndtering i sosialt arbeid

• Kap 15: Sosiale forskjeller, avvik og samfunn

• Kap 16: velferd og migrasjon- sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn

• Kap 17: barnevernets utfordringer i møte med media

• Kap 18: velferdsteknologi i sosialt arbeid- muligheter og utfordringer

• Kap 19: internasjonalt sosialt arbeid i globaliserings tid

• Kap 20: utfordringer for sosialt arbeid i dag.

Engebrigtsen Ada. I: tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? Myter og realiteter om utenlandske tiggere i Oslo, NOVA- Rapport NR 2-12 http://www.hioa.no/asset/5541/1/5541_1.pdf

303.482 Er Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-41223-1.

• Kap 8: Kultur og kommunikasjon

• Kap 10: Familiens mange roller

• Kap 11: Kjønn, roller og autoritet

302.5 Gu
Gundersen, Knut og Moynahan, luke (2006): nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 8205302413

• Kap 1: Generelt om nettverksarbeid

• Kap 2: Individfokusert nettverksarbeid

• Kap 3: Nettverkskartlegging

• Kap 4: Nettverkets struktur

• Kap 7: Ulike deler av nettverket

Hanssen, H. (red.) (2010): Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. (24 s.) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)

• Kap. 1: Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid. (s. 21-45).

 

Hutchinson, G. S. & S. Oltedal (2007). Praksisteorier i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (215 sider)

658.31 Sk
Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker, (178 s). (4. utg.). Oslo: Cappelen akademisk ISBN978-82-02-35014-7. Hele boka

Tøssebro, Jan (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: universitetsforlaget ISBN 9788215014227. Hele boka

 

Psykologi for sosialt arbeid, barnevern og arbeids- og velferdsfag:

361.3 Kr
Askeland, G.A. (2011) Teorigrunnlaget for kritisk refleksjon, i Askeland, G.A. (red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

150 ES
Banyard, P, Davies, M., Winder, B. and Norman, C. (2015 eller 2010) Essential Psychology. UK: Sage Publications.

Bennett, P. (2011). Abnormal and Clinical Psychology. Berkshire, GBR: McGraw-Hill Education ISBN 978-0-33523915-3 (Kapittel 1, 26 sider) finnes som e-bok

616.89022 Br
Broberg, A., Almquist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0305-5 (Kapittel 1, 9 sider)

Del Busso, L. (2013) Barnet som person i verden: opplevelse og forståelse i barnevernet. i Skærbæk, E. og Lillemoen, L. (Red.) Verdi og verdighet: etikk i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

152.4 Ha
Fischer, A. H., & A. S. R. Manstead (2008). Social functions of emotion, I: M. Lewis, J. Haviland, & L. Feldman Barrett, ed. I: Handbook of emotions (3rd ed.). New York: Guilford Press ISBN 978-15-9385-650-2 finnes også som e-bok

Gausel, N. (2011). The importance of emotions in social work: Thematic directions from a national conference. European Journal of Social Work. Vol. 14, nr. 2, s. 287-291 DOI: 10.1080/13691457.2011.578347 (5 sider)

Gausel, N., & C. W. Leach (2011). Concern for self-image and social-image in the management of moral failure: Rethinking shame. European Journal of Social Psychology, Vol. 41, nr. 4, s. 468-478. DOI: 10.1002/ejsp.803 (11 sider)

155.4 Op
Gulbrandsen, L.M. (2017 eller 2006) Oppvekst og Psykologisk Utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 5, 6, 7

Major, B., & L. O'Brien (2005). The social psychology of stigma. Annual Review of Psychology. Vol. 56, s. 393-421 DOI: 10.1146/annurev.psych.56.091103.070137