HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (Vår 2019)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Ragnhild Fugletveit
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng).

Anbefalte forkunnskaper

HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

  • har inngående kunnskap om behovet for å drive kunnskapsbasert praksis for helhetlige tjenester
  • har avansert kunnskap om ulike modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud
  • har avansert kunnskap om hvordan de ulike modellene kan gjennomføres og evalueres

Ferdigheter

  • analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samordning, samarbeid og helhet
  • planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak
  • kunne lage sammendrag av forskning på konkret forskningsfelt ved hjelp av litteratursøk

Generell kompetanse

  • kan bidra med utviklingsarbeid for å fremme helhetlige tjenester
  • skal ha kompetanse til å vurdere tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

  • Forskningsbasert kunnskap om praksis
  • Ulike perspektiv på behovet for helhetlige tjenester
  • Eksempler på tiltak for samordning av helse- og velferdstjenester
  • Eksempler på hvordan mål om samordning for et helhetlig tjenestetilbud kan organiseres

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet i studiets andre semester. Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Levere utkast til sammendrag av forskning i forskningsfeltet, etter nærmere retningslinjer.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave
Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier.

Karakterregel: A - F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.01.2019

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community. Organization Science, 19(2) 359-376.

Andersson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A., & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation - an international literature review. International journal of integrated care, 11, Oct.-Dec. PMCID: PMC3225240.

Andreassen, T. A. (2018). Service user involvement and repositioning of healthcare professionals: A framework for examining implications of different forms of involvement. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 3(01), 58-69. doi:10.18261.

Andreassen, T. A. (2018). From Democratic Consultation to User-employment: Shifting Institutional Embedding of Citizen Involvement in Health and Social Care. Journal of Social Policy, 47(1), 99-117. doi:10.1017/S0047279417000228.

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(01), 24-36.

Bjørkquist, C., & Hansen, G. V. (2018). Coordination of services for dual diagnosis clients in the interface between specialist and community care. Journal of multidisciplinary healthcare, 11, 233.

Bjørkquist, C., & Hansen, G. V. (2017). Samproduksjon med pårørende til personer med ROP-lidelser. Tidsskrift for omsorgsforskning, 3(03), 194-203.

Brattheim, B. J., Hellesø, R., & Melby, L. (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Forskning nr 1, 2016; 11: 26-33 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56830.

Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven: hvordan begynne - og fullføre. Universitetsforlaget. (kap. 1-3; 5 og 6).

Ferlie, E., Fitzgerald, L., McGivern, G., Dopson, S., & Bennett, C. (2011). Public policy networks and 'wicked problems': a nascent solution?. Public Administration, 89(2), 307-324.

Goodwin, N 2016 Understanding Integrated Care. International Journal of Integrated Care, 16(4): 6, pp. 1-4, DOI: http://dx.doi.org/10.5334/ijic.2530

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (pp. 71-86). Oslo: Universitetsforlaget.

Grimen, H. & Terum, L., I. (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag. (kap. 1, 4, 7, 8, 9 og 10) ca. 100 sider.

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196

Hansen, G V (2013): Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(02), 129-137.

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014): Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(01).

Hansen, G. V., & Ramsdal, H. (2015). Brukermedvirkning og samarbeid-vanskelige mål å kombinere? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11(03), 196-205.

Head, B. W., & Alford, J. (2013). Wicked problems: implications for public policy and management. Administration & Society, https://doi.org/10.1177/0095399713481601

Hudson, B., Hardy, B., Henwood, M., & Wistow, G. (1997). Strategic alliances: working across professional boundaries: primary health care and social care. Public Money and Management, 17(4), 25-30.

Ihlebæk, H. (2018). Blood, Sweat and Tears: Making Sense of Senses in Expert Nursing. Ethos. https://doi.org/10.1111/etho.12220

Johannesen, L., E.F., Wittsø Rafoss, T. & Rasmussen, E. B.(2018) Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitative analyser. (Kap. 2, s. 21-47). Oslo: Universitetsforlaget.

Ketelaars, C. (2011). Integrated care requires integrated supervision. International journal of integrated care, 11(1).

Leseth, A., & Tellmann, S. (2018). Hvordan lese kvalitativ forskning? (2. utg. ed.) (Kap. 1 & 2, s. 11-32). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Leonardsen, A., Grandahl, V., Ghanima, W., Storeheier, E., Schonbeck, A., Laken, T., Jelsness- Jorgensen, L. (2017). Evaluating patient experiences in decentralised acute care using the Picker Patient Experience Questionnaire; methodological and clinical findings.

BMC Health Services Research,17(1), 1-10. DOI 10.1186/s12913-017-2614-

Lukersmith, S et al. 2016 What is Case Management? A Scoping and Mapping Review. International Journal of Integrated Care, 16(4): 2, pp. 1-13, DOI: http://dx.doi.org/10.5334/ijic.2477

Mintzberg, H. (1994). Rethinking Strategic Planning- Part. I: Pitfalls and Fallacies, Long Range Planning,Vol. 27(3),12-21.

Schein, E. H. (1996). Three Cultures of Management: The Key to Organizational Learning, Sloan Management Review. 38,1, 9-21.

Skrove, G. K., Bachmann, K., & Aarseth, T. (2016). Integrated care pathways - A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination, 19(1-2), 20-28. doi: 10.1177/2053434516649777.

Smeby, J.-Ch. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-Ch. Smeby (red.). Profesjonsstudier II (s. 17-26). Oslo: Universitetsforlaget.

Storm, M. & Edwards, A. (2013). Models of User Involvement in Mental Health. Patient-Centred Health Care: Achieving Co-ordination, Communication and Innovation. Psychiatric Quarterly,84(3), 313-327. DOI: 10.1057/9781137308931_17.

Valentijn, P. P., Schepman, S. M., Opheij, W., & Bruijnzeels, M. A. (2013). Understanding integrated care: a comprehensive conceptual framework based on the integrative functions of primary care. International Journal of Integrated Care, 13.

Vik, E. (2018) Helseprofesjoners samhandling - en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(02).

Wadmann, S., Strandberg-Larsen, M., & Vrangbæk, K. (2009). Coordination between primary and secondary healthcare in Denmark and Sweden. International journal of integrated care, 9.

Winters, S et al. 2016 Cross-sector Service Provision in Health and Social Care: An Umbrella Review. International Journal of Integrated Care, 16(1): 10, pp. 1-19, DOI: http://dx.doi.org/10.5334/ijic.2460

 

I tillegg til ca. 500 sider selvvalgt pensum.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. juli 2024 02:38:01