HSPSA40518 Vitenskapsteori og metode (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng) - f.o.m. kull 2018

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• har inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter

• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• kan begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• kan utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• kan ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse

• kan designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• kan vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger

Innhold

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet. Undervisnings-/læringsform
er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium.

Arbeidsomfang

Det er beregnet ca. 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Ingen

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen
Varighet: 14 dager
Karakterregel: A-F

Sensorordning

Interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Evaluering av emnet

Det gjennomføres løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 28.06.2017.

Brinkmann, S. og Kvale, S. (2008). Ethics in Qualitative Psychological Research, i Willig, C. og Stainton-Rogers, W. (eds.) The Sage Handbook of Qualitative Research in Psychology. London: Sage.

Ekeland, T.-J. (2009). Hva er evidens for evidensbasert praksis? i Grimen, H. og Terum, L.I. (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt.

Elo, S. og Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-115.

Hsieh, H.-F. og Shannon, S. E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277-1288.

Hyden, M. (2008). Narrating sensitive topics, in Andrews, M., Squire, C. og Tamboukou, M. (red.) Doing narrative Research. London: Sage Publications.

Johannessen, A., Tufte, P.A. og Kristoffersen L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kapittel 1-9, 16 og 18-25.

Langdridge, D. (2007). Phenomenological Psychology. England: Pearson Education Limited. (kapittel 5).

Malterud, K. (2016). Theory and interpretation in qualitative studies from general practice: Why and how? Scandinavian Journal of Public Health, 44(2), 120-129.

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795-805.

Thagaard, T. (2013) Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget.

Zahavi, D. (2013) Fænomenologi. Samfunnslitteratur. Roskilde Universitetsforlag.

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (35 s.). Hentet juni 2016 fra https://www.etikkom.no/

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hentet juni 2016 fra http://www.nsd.uib.no/

Annen relevant litteratur

Andrews, T. og Vassenden, A. (2007) Snøballen som ikke ruller. Utvalgsproblemer i kvalitativ forskning. Sosiologisk tidsskrift,15(02), 151-163.

Andvig, E. (2010). Å forske på eller sammen med mennesker som hører til «sårbare grupper» - gjør det en moralsk forskjell? i Hummelvoll, J.K., Andvig, E. og Lyberg, A. (2010) Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal. (15 s.)

Fekjær, S.B. (2016). Statistikk i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Grimen, H. og Terum, L.I. (red.) (2009) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt.

Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. S. 226 - 339 (113 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgruppe som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5, 9, 10, 14, 21, 22.

Reinar, L.M. og Jamtvedt G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5(3), 238-246. (11s.)

Ruyter, K. (2003). Forskningsetikk. Oslo. Gyldendal.

Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet: fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.