HSOPE10314 Fordypning i operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått følgende emner:

• HSOPE10114 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)
• HSOPE10214 Operasjonssykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)

Undervisningssemester

3. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har inngående kunnskaper om og forståelse for den akutt og kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjons- tekniske prinsipper, kirurgiske undersøkelser og behandling
• innehar avansert kunnskap innen anatomi, kirurgi og operasjonssykepleie
  til å forebygge skade og sikre pasienten mot å bli påført ytterligere traume enn det inngrepet/ behandlingen utgjør i seg selv
• har avansert kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse, og kan argumentere for og anvende avansert kunnskap i beslutningsprosesser knyttet til sterilitet, infeksjonsforebyggelse og hygiene i forhold til pasientbehandling og avdelingens praksis.
• kjenner retningslinjer og hygienekrav knyttet til pasient, miljø og bruk, rengjøring og vedlikehold av instrumenter og elektromedisinsk utstyr
• har grunnleggende kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inklusiv forskningsetikk, kan analysere relevante fag, yrkes - og forskningsetiske problemstillinger, og kan kombinere klinisk erfaring med teori og relevant kunnskap fra forskning

Ferdigheter

• ivaretar rollen som sterilt utøvende og koordinerende operasjonssykepleier ved de vanligste kirurgiske inngrepene og planlegger, forbereder og utøver faglig forsvarlig operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet og ressurser
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og innehar handlingskompetanse i alvorlige / kritiske og livstruende situasjoner
• samhandler og kommunierer med mennesker som er kritisk og alvorlig syke og tilpasser utøvelsen til reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienten
• utfører og tar ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeidet i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene, og aktivt fremmer kunnskaper og holdninger knyttet til den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig
• mestrer riktig behandling og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter, har et reflektert forhold til anvendelse av utstyr, og ser teknologiens muligheter og begrensninger
• arbeider tverrfaglig, samarbeider med kollegaer og fatter selvstendige og velbegrunnede avgjørelser i samhandling med det kirurgiske teamet i behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

• identifiserer og vurderer etiske og juridiske utfordringer, argumenterer og tar begrunnede avgjørelser
• har kunnskap om operasjonsavdelingens arbeidsmiljø, og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres
• kvalitetssikrer, dokumenterer og evaluerer eget arbeid og har inngående kjennskap til egen spesialfunksjon
• er en medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, og anvender sin kompetanse til å utvikle eller bedre avdelingens rutiner og prosedyrer
• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve operasjonssykepleie, lede eget fag og arbeide i team

Innhold

Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten

• Operasjonssykepleie; ansvar, funksjon og det mellommenneskelige ansvar
• Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt
• Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende
• Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell
• Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid
• Aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient, og operasjonssykepleie til ulike kirurgiske pasientgrupper

Anatomi og kirurgi

• Traumatologi, dammage controll surgery
• Akuttmedisin, KITS og HHLR

Kompetanse- og fagutvikling

• Forskning, fagutvikling
• Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis

Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø

• Politiske prioriteringer og økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten
• Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger
• Arbeidsmiljø
• Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring og internkontroll

Undervisnings- og læringsformer

De undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier, og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier, dvs. tilsvarende 15 studiepoeng. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

Tilbakemeldinger på praksisferdigheter vil bli gitt av praksisveileder. Det vil bli gitt sluttevaluering i de kliniske studiene ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering og tilbakemeldinger vil basere seg på forventet læringsutbytte i emnebeskrivelsen og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved halvevaluering eller seinest tre uker før avsluttet praksisperiode. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i både teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevert og godkjent:
• En (1) skriftlig oppgave på 1500 ord, hvor oppgaven skal være knyttet til tema innen aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient.
  
• Kliniske studier: Målsetting for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat fra kliniske studier
• Kliniske studier: Et (1) refleksjonsnotatsom omhandler studentens kunnkaper, ferdigheter og generell kompetanse i klinikken
• Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave
• En (1) oppgave i forhold til veiledende og undervisende funksjon

Alle arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene er gyldige i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. vurdering).

Eksamen

Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Fordypningsoppgave (individuelt eller gruppe).
Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord. Den skriftlige besvarelsen kan leveres som gruppeoppgave med maks to (2) studenter. Arbeidet må leveres innen fastsatt frist. 
Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier.
Karakterregel Bestått/Ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt. Intern og ekstern sensur.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Ved ikke bestått på deleksamen 1, kan besvarelsen omarbeides for ny innlevering en gang. Ved klage på karakterfastsettelse ved gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samtykke i klagen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2018

TRAUMATOLOGI, FØRSTEHJELP, KATASTROFEBEREDSKAP

Hansson Lars-Erik og Vikström Tore (2013) Akut kirurgi : med traumatologi. Studentlitteratur AB. (ISBN 9789144075570)

Lennquist, S (2017) Traumatologi. Stockholm: Liber.

Traumemanualen (2015) Ullevål universitetssykehus https://www.traumemanualen.no/

Kirurgen.no Traumatologi http://kirurgen.no/category/fagstoff/traumatologi/

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. 3. utgave : Den norske lægeforening, Lærdal AS.

http://traumeplan.no/wp-content/uploads/2015/03/Norsk-indeks-for-medisinsk-

 

ALDERSASPEKTET BARN OG ELDRE SOM OPERASJONSPASIENT

Christofferson , Rolf, Läckgren, Göran og Stenberg Arne (2015) Grottes barnkirurgi och barnurologi. Studentlitreratur.AB

Dyregrov A (2010) Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. Utgave:2. utg. Fagbokforl. ISBN:9788245009521.

Grønseth, Randi & Markestad, Trond (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen Fagbokforlaget

Morton, P. G. og Fontaine, D. K. (2013) Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia. Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 12 The critically ill older patient

Kirurgen.no. Barnekirurgi og nyfødtkirurgi. http://kirurgen.no/fagstoff/barnekirurgi/barnekirurgi-og-nyfodtkirurgi/

Regjeringen(2008) Rapport. Barnets rettigheter.Norges fjerde rapport til FNs komite'for barnets rettigheter 2008. Barne og likestillingsdepartementet. Utenriksdepartementet.

http://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/rapportering-til-fns-barnekomite-i-geneve/

Wyller, T. B. (2015) Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo : Gyldendal akademisk

 

KOMPETANSE, FAGUTVIKLING, RAMMEFAKTORER, ORGANISERING, LEDELSE OG MILJØ

Bjørndal, A. and D. Hofoss (2012). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Gyldendal akademisk.

Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk, 6. utg.

Erikson, M.G. (2010). Riktig kildebruk Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Folkehelseinstituttet. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler https://www.fhi.no/kk/oppsummert-forskning-for-helsetjenesten/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler/

Forsberg, C og Wengström, Y (2016) Att göra systematiske litteraturstudier. 4.utg. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur

Høst, T.(2014) Ledelse i helse- og sosialsektoren. 3. utgave. Oslo. Universitetsforlaget

Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Lerheim, J. (2013) Kvalitetsledelse i prosjekt. Akademika. ISBN13:9788232100859

Jacobsen, D.I. (2015) Hvordan gjennomføre undersøkelser? 3 opplag Bergen. Høyskoleforlaget

Jamtvedt, G., L. V. Nordheim, L. M. Reinar, B. Graverholt and M. W. Nortvedt (2012). Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. [Oslo], Akribe.

Johannessen, A., Tufte, P.A., Christoffersen, L (2016) Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metoder. 5. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste:
http://www.nsd.uib.no/

http://www.nsd.uib.no/personvern/

Slinning E, Haugen R. Helsefremmende lederskap: slik leder de beste. (2011). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Statens helsetilsyn. (2002) Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-retningslinjer/Publikasjoner/

Sykepleien.no (2017) Forskningens ABC. https://sykepleien.no/forskningens-abc