HSINT10314 Fordypning i intensivsykepleie, fag og yrkesutøvelse (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Intensivsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Følgende emner må være bestått:

HSINT10114 Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner (30 studiepoeng).

HSINT10214 Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal utvikle faglig forsvarlig handlingskompetanse i intensivsykepleie i forhold til ustabile og komplekse pasientsituasjoner.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper:

• har kunnskap til å vurdere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død
• har kunnskap til å kritisk vurdere aktuell forskning og fagutvikling innen intensivsykepleiefaget
• har kunnskap til å vurdere forsvarlig anvendelse av avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av intensivpasienter
• har kunnskap innen intensivmedisin til å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag
• har sentral kunnskap i pediatri og nyfødtmedisin
• har kunnskap om tverrfaglig og flerfaglig samarbeid

Ferdigheter:

• mestrer og videreutvikler evnen til samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende
• kritisk vurderer og anvender forskningsresultater som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse
• utøver avansert intensivsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og kan ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner
• handler etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner
• administrerer eget arbeid, setter ord på egen funksjon, og argumenterer og begrunner sine valg av handlinger
• samarbeider flerfaglig og tverrfaglig
• observerer og forebygger komplikasjoner hos pasienten og yter kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner
• observerer og vurderer pasientens opplevelser, ressurser og behov for intensivsykepleie og medisinsk behandling og sikrer derved at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte
• strukturerer arbeidsdagen og sikrer kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
• mestrer bruken av medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåking og behandling av pasienten

Generell kompetanse:

• analyserer relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og videreutvikler evnen til faglig og etisk argumentasjon
• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og kan relatere det til egen funksjon
• viser progresjon i utvikling av egen yrkesidentitet, basert på yrkesetikk og juridiske rammer
• tar ansvar for fagutvikling og viser vilje til å bli veiledet
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig
• formidler forståelse og respekt for ulike menneskelig reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
• støtter pårørende i deres krise- og sorgreaksjon

Innhold

• Intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Intensivsykepleierens problemløsende aspekt
• Intensivsykepleie til spesielle pasientgrupper
• Intensivmedisin og behandling
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Infeksjonsforebyggelse/mikrobiologi
• Fagutvikling og undervisning
• Administrasjon og ledelse

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier vil foregå ved intensivavdelinger og overvåkingsavdelinger i Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet kliniske studier.

Hensikten med de kliniske studiene er at studenten videreutvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie til den ustabile og komplekse intensivpasienten. Sluttkompetansen skal operasjonaliseres og utvikles i denne perioden.

Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, hvor den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon ivaretas. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i både teoretiske og kliniske studier. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Innlevering og godkjenning:
• En (1) skriftlig oppgave i intensivmedisin/intensivsykepleie (maks 1500 ord)
• Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave
• Kliniske studier: Studentens egen målsetting for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat fra klinisk studium (maks 1000 ord)
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat før sluttvurderingen i kliniske studier som skal omhandle studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (maks 1000 ord).
• En (1) oppgave i forhold til undervisende/veiledende funksjon

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to (2) ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. vurdering).

Eksamen

Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1: Fordypningsoppgave (gruppe eller individuell)
Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks 9000 ord. Den skriftlige besvarelsen kan leveres som gruppeoppgave med maks 2 studenter. Arbeidet må leveres innen fastsatt frist. Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel bestått /ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt. Intern og ekstern sensur.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Ved ikke bestått på deleksamen 1, kan besvarelsen omarbeides for ny innlevering en gang. Ved klage på karakterfastsettelse ved gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samtykke i klagen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2018

Anbefalt litteratur:

(I tillegg anbefales oppdaterte vitenskapelige artikler underveis i emnet og selvvalgte artikler ved fordypningsarbeidet).

Andersen, B.M. (2015). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Oslo: Ullevål Universitetssykehus. Oslo. G Fagbokforlaget.

Arntzen, E. (2014). Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

• Kap.6: Kvalitet i tre dimensjoner

• Kap. 14: Pasientsikkerhet

• Kap.15: Avviksbehandling og forbedringsarbeid

• Kap. 22: Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

Brinchmann, B. S. (2016). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. 4. utg.

Børslett E.H.A, Heilmann G, Lillemoen L og Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.

Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk, 6. utg.

Eide, H og Eide, T (2017) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 3 utg.

Eiding H.(2014) Akutte tilstander hos barn I: Haugen, J.E (red.) Akuttmedisinsk sykepleie – utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Akademiske 3. utg.

Forsberg, C og Wengström, Y (2016) Att göra systematiske litteraturstudier. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur 4.utg.

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Oslo: Medinova, Rikshospitalet. 3. utg.

Gulbrandsen, T. og Stubberud, D.-G. (2015). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. 3. utg.

Grønseth, R. og Markestad, T.(2017) Pediatri og pediatrisk sykepleie Bergen: Fagbokforlaget. 3 utg.

Hartmann, A., Jenssen, t., Julsrud, J. og Strøm E.H. (2014). Nyremedisin – en praktisk veileder 3. utg.Oslo: Gyldendal Akademiske.

Helsedirektoratet 2013, Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling.

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling/Publikasjone

Helsedirektoratet (2010), Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Rundskriv 15-6/2010.

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/Publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-.pdf

Hofmann, B. (2008). Etikk i vurdering av helsetiltak. Utvikling av en metode for å synliggjøre etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. 5. utg.

Jacobsen, D.I. (2015) Hvordan gjennomføre undersøkelser?: innføring i samfunnsvitenskapelig metode 3 utg. Bergen. Høyskoleforlaget

Jensen, T.S. og Dahl J.B. (2013). Smerter- baggrund, evidens og behandling FADL´s Forlag A/S

Johannesen, A., Tufte, P. A. og Kristoffersen, L. (2016) Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder. Oslo: Abstrakt forlag. 5. utg.

Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju Oslo. Gyldendal akademisk. 3. utg.

Larsson, A. og Rubertsson, S. (2012). Intensivvård. Stockholm: Liber forlag.

Lennquist, S. (2007). Traumatologi. Slovenien: Liber AB

Lov av 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonell-loven) med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Lov av 2.juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Lov av 2.juli 1999 nr.61 om spesialisthelsetjenesten m.m. med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i medisinsk for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. 4. utg.

Mesel, T. (2014) Når noe går galt: fortellinger om skyld, skam og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm akademisk

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A.(2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk

Norsk barnelegeforening (2013) Akuttveileder i pediatri3. utg. Gratis nettressurs

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge.

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (2013). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/

Norsk Resuscitasjonsråd (2015). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) – voksne. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94

Norsk Resuscitasjonsråd (2015). AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere.

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121

Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk J.H. (2014). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk 3. utg

Storli, S. L., Eskerud, R. S., Holme, A. N. og Synnevåg, H. (2011). Nasjonale anbefalinger for bruk av dagbok til intensivpasienter ved norske intensivavdelinger. Oslo: NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere

Stubberud D.G. (red) (2013) Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk

Stubberud D.G.(2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal. (176 s.)

Tandberg, BS. og Steinnes, S. (2009). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Tandberg, BS. og Steinnes, S. (2009). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg.

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget

Transplantasjonslova (2015) Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev av 5. juli 2015 nr. 25 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25